Myndighetene i Ukraina innfører begrensninger på bruken av meldingstjenesten Telegram i hæren og blant statlige ansatte.
Telegram ledes av russiskfødte Pavel Durov, og begrunnelsen for restriksjonene er hensynet til nasjonal sikkerhet.
Heretter får ikke offiserer, regjeringsmedlemmer eller ansatte i statsadministrasjonen installere Telegram på jobbmobiler eller andre enheter de er tildelt av arbeidsgiver.
Unntak gjøres for dem som har som en del av jobben å kommunisere med Telegram. Meldingstjenesten er svært mye brukt både i Russland og Ukraina, blant annet av den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj.
Restriksjonene ble kunngjort på Facebook fredag av en ukrainsk myndighet for cybersikkerhet.
I uttalelsen siteres den ukrainske etterretningssjefen Kyrylo Budanov, som sier russisk etterretning er i stand til å få tilgang til Telegram-brukeres personlige meldinger og data.
Utbygging av kjernekraft er fire ganger så dyrt som vindkraft på land, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) nye kostnadsanalyse.
I NVEs siste beregninger konkluderes det med at det ikke vil være lønnsomt å bygge ut nye kraftverk basert på kjernekraft, havvind, solkraft på hustak, gasskraft eller kullkraft, skriver Dagens Næringsliv,
Konklusjonen er basert på hva NVE estimerer det vil koste å bygge og drifte nye kraftverk gjennom hele deres levetid, sammenlignet med NVEs forventninger til langsiktige kraftpriser. NVE har benyttet en diskonteringsrente på 6 prosent i sine kostnadsestimater.
I estimatene, publisert torsdag, anslår NVE at kjernekraft er fire ganger så dyrt å bygge ut som den billigste energiformen, vindkraft på land.
– Når vi sammenligner ulike teknologier, ser vi at vindkraft på land og regulerbar vannkraft har lavest kostnad for å bygge ut. Slik har det også vært tidligere, selv om kostnadene har økt for nesten alle teknologiene, sier Ann Myhrer Østenby, seksjonssjef i NVE.
At NVE har oppjustert forventede kostnader for blant annet kjernekraft og kullkraft, forklares med et nytt datagrunnlag hentet fra Bloomberg NEF. Dette er basert på erfaring fra utbygginger i blant annet USA, Vest-Europa og Asia. Ifølge NVE er det særlig investeringskostnadene for kjernekraft som har steget kraftig de siste årene.
NVE presiserer at anslagene for flytende havvind er særlig usikre fordi det er en umoden teknologi med bare noen få utbygde prosjekter så langt, og ingen store.
Den delvis norskeide våpenprodusenten Nammo mener det har blitt framsatt uriktige påstander i mediene om hvorvidt norskproduserte våpen selges til Israel.
Nammo har klaget inn NRK, Aftenposten og Harstad Tidende til Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brudd på Vær varsom-plakaten, melder Altinget.
PFU opplyser til Altinget at klagene vil få full behandling og behandles samtidig, da de omhandler samme sakskompleks. Nammo mener at NRK kan ha brutt punktene 3.2, 3.7, 4.14 og 4.15 i VVP, mens Aftenposten og Harstad Tidende kan ha brutt punktene 3.2 og 4.14.
Bruddene som påpekes, skal ha skjedd i nyhetsartikler hos NRK og debattinnlegg hos Aftenposten og Harstad Tidende. Punkt 3.2 handler om kildekritikk og faktasjekk, mens punkt 4.14 omhandler retten til samtidig imøtegåelse ved sterke beskyldninger.
Nammo er ikke enig i påstanden om at norskproduserte våpen eksporteres til Israel. De påpeker at våpen produsert i deres amerikanske virksomhet har blitt eksportert eller donert til Israel, og at denne delen av virksomheten er underlagt amerikansk lov. Norge er ikke en part i dette, bortsett fra at Nærings- og fiskeridepartementet eier 50 prosent av Nammo.
NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk sier de har mottatt klagen og gjennomgår den. Aftenpostens stabssjef Morten Andersen understreker at presseetikken også gjelder på debattplass, og at de arbeider metodisk med kvalitetssikring av innlegg. Sjefredaktør i Harstad Tidende, Kjell Rune Henriksen, er ikke overrasket over klagen og ser fram til en prinsipiell avklaring.
NRK og Aftenposten har i etterkant gjort rettelser i de påklagede artiklene og debattinnleggene. Harstad Tidende har avpublisert debattinnlegget.
– Et forsøk på å skremme Vesten, sier eksperter om Vladimir Putins foreslåtte endringer i Russlands doktrine for bruk av atomvåpen.
Endringene ble kommentert torsdag av Putins talsmann, Dmitrij Peskov. Han kalte dem et signal og en advarsel til vestlige land om konsekvensene hvis de angriper Russland.
Selve forslaget ble presentert av Putin selv dagen før under et møte i Russlands sikkerhetsråd. Heretter vil han angivelig vurdere bruk av atomvåpen hvis Russland utsettes for et massivt angrep med raketter, fly eller droner.
Et angrep på Russland som støttes av andre land med atomvåpen, vil ifølge Putin anses som et «felles angrep».
– Dette er selvfølgelig for å skremme, med krigen i Ukraina som et bakteppe, sier Tor Bukkvoll ved Forsvarets forsvarsinstitutt (FFI) til NTB.
Ifølge Bukkvoll pleier Russland å advare om mulig atomvåpenbruk når Vesten trapper opp støtten til Ukraina.
Bakgrunnen denne gangen er høyst sannsynlig at USA og europeiske land vurderer å gi Ukraina lov til å bruke langtrekkende raketter mot mål inne i Russland.
Tross gjentatte trusler har Russland så langt ikke brukt atomvåpen i Ukraina. Bukkvoll peker på flere konkrete årsaker til det.
– USA har nok sagt klart ifra hva de kan komme til å gjøre hvis Russland bruker atomvåpen, sier Bukkvoll.
Vel så viktige tror han signalene fra Russlands handelspartnere har vært. Både Kina og India har ifølge Bukkvoll gitt beskjed at de ikke ønsker russisk atomvåpenbruk.
I tillegg mener FFI-forskeren at det er uklart hvor stor militær nytte det ville hatt for Russland å bruke såkalte taktiske atomvåpen i Ukraina.
Den militære nytten av disse våpnene blir ikke større av at Putin endrer sin doktrine. Likevel mener Bukkvoll at grepet gir grunn til bekymring.
– Det er jo skumlere for resten av verden, sier han.
Russland har verdens største atomvåpenarsenal, og den nye doktrinen vil i teorien senke terskelen for når arsenalet kan tas i bruk. Bukkvoll sier det skaper økt usikkerhet.
– Til en viss grad binder Russland seg selv til å vurdere atomvåpenbruk tidligere enn før, mener Bukkvoll.
Pavel Podvig, en russisk ekspert på atomvåpen bosatt i Sveits, mener Putins nye doktrine er ment å skape nettopp usikkerhet.
– Dette er et budskap som er formulert for å advare Vesten, sier Podvig til Washington Post.
Ifølge Podvig håper Putin å skape usikkerhet og uklarhet rundt hva som kan bli Russlands svar når vestlige land hjelper Ukraina.
Russlands nåværende atomvåpendoktrine er fra 2020. En av de foreslåtte endringene er å åpne for bruk av atomvåpen selv om ikke Russlands «eksistens» er truet.
Slike våpen vil angivelig kunne brukes mot land som ikke har atomvåpen selv, men som støttes av andre atommakter.
I tillegg vil Putin vurdere bruk av kjernevåpen også hvis Belarus – hans nærmeste allierte – blir angrepet.
Washington Post har også stilt spørsmål om doktrineendringene til en russisk akademiker med tette forbindelser til russiske diplomater.
Akademikeren, som ikke ønsker å bli navngitt, sier endringene vil gjøre doktrinen mer «fleksibel». Samtidig understreker hen at atomvåpen ikke er Russlands foretrukne virkemiddel.
Hen viser til ukrainske styrkers bakkeangrep i den russiske regionen Kursk. Å svare på et slikt angrep med atomvåpen vil ha «betydelige negative bivirkninger», fastslår den russiske eksperten.
– Dette kan vanskelig forsvares fra et militært ståsted, legger hen til.
Regjeringen i Ukraina mener kaller endringene i Russlands atomvåpendoktrine for «kjernefysisk utpressing». Ifølge Andrij Jermak, stabssjef for president Volodymyr Zelenskyj, kommer utpressingen ikke til å virke.
Det ene kjørefeltet på fylkesvei 21 Tistedalsveien er stengt ved Fossholtet, tre kilometer øst for Vaterlandsbrua i Halden sentrum.
Årsaken er skader på en støttemur langs fylkesveien, ifølge en melding fra Østfold fylkeskommune.
– Vi ser at muren må forsterkes eller erstattes, og trenger noe tid på å finne ut hva som er mest aktuelt. Vi har foreløpig ikke noe klart svar på hvor lenge et kjørefelt må holdes stengt, sier seksjonsleder Arne Bjørklund i meldingen.
På denne strekningen passerer det vanligvis 6000 kjøretøy i døgnet.
Nye Veier har innstilt at entreprenørfirmaet Risa skal skredsikre og utbedre strekningen Djupevik-Kviturtunnelen på riksvei 13 i Hardanger. Veiprosjektet består av 1,2 kilometer ny vei i dagen, gang- og sykkelvei langs veitraseen og skredsikringstiltak.
Nye Veier tar sikte på å signere kontrakt med Risa AS i løpet av oktober.
– Det har vært god konkurranse om kontrakten. Tre selskapsgrupperinger var kvalifisert for tilbudsfasen. Risa med rådgiver Multiconsult Norge står etter to forhandlingsrunder igjen med høyest score, sier administrerende direktør i Nye Veier, Anette Aanesland, i en melding.
Veistrekningen blir 7,5 meter bred, og vil ligge i skjæring på oversiden av dagens vei. På deler av strekningen skal det bygges natursteinsmurer mot fjellsiden. Som skredsikring skal det bygges fanggjerder, steinplastrede skredrenner, to bruer og en kulvert, slik at skredene kan gå i kanaliserte nedløp og ikke over veien.
En oppdatert atomdoktrine som tillater Russland å bruke atomvåpen mot land som ikke har slike våpen selv, bør anses som en advarsel mot Vesten, ifølge Kreml.
Onsdag kunngjorde president Vladimir Putin nye planer om å utvide Russlands regler for bruk av atomvåpen. I disse planene ligger muligheten for å iverksette et atomangrep som svar på massive luftangrep.
Ett av forslagene går ut på at russiske styrker kan svare med atomvåpen – også mot land som ikke sitter på slike våpen selv, men som støttes av andre atommakter.
Ukraina, nabolandet som Russland invaderte i februar 2022, er et slikt eksempel.
De planlagte endringene må anses som et tydelig signal, understreket Dmitrij Peskov, Kremls talsperson, torsdag da han snakket med pressen.
– Det er et signal som advarer disse landene om konsekvensene dersom de deltar i et angrep på landet vårt med ulike midler, ikke nødvendigvis atomvåpen, sa Peskov.
Han la også til at Russland styrker atomvåpenlageret sitt.
– Vi avviser selvfølgelig sterkt disse truslene, sier EUs utenrikspolitiske talsperson Peter Stano. Han beskriver de planlagte endringene i atomdoktrinen som uansvarlige og hensynsløse.
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 16,5 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 27,9 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 7,2 øre lavere enn torsdag og 19,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen fredag på 27,9 øre per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,6 øre høyere enn torsdag og 28,1 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 56,7 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på -0,1 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten.
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 19,7 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 20,8 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 0,4 øre høyere enn torsdag og 15,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen fredag på 20,8 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 0,08 øre lavere enn torsdag og 12,9 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 38,3 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 18,1 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 19,7 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 20,8 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 0,1 øre høyere enn torsdag og 15,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen fredag på 20,8 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 4,06 øre lavere enn torsdag og 12,9 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 47,8 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på 18,1 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 21,03 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 49,6 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 20,8 øre lavere enn torsdag og 35,9 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Maksprisen fredag på 49,6 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 19 og 20. Den er 1,5 øre lavere enn torsdag og 12,7 øre lavere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 83,8 øre.
90 prosent av prisen over 73 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 73 øre.
Minsteprisen blir på -0,2 øre per kWh mellom klokken 4 og 5 på natten og er den laveste i landet.