EU vil ikke makte å oppfylle løftet til Ukraina om 1 million artillerigranater innen mars neste år, sier Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius.
– Vi kan ganske sikkert regne med at målet ikke vil bli nådd, sa Pistorius da han ankom EUs forsvarsministermøte tirsdag.
I mars lovte EU Ukraina 1 million artillerigranater og annen ammunisjon innen mars neste år.
Men en opptelling viser at så langt er bare rundt 300.000 granater levert.
Også Natos generalsekretær Jens Stoltenberg deltar på tirsdagens forsvarsministermøte.
Situasjonen på bakken i Ukraina er vanskelig, medgir han.
– Det gjør det desto viktigere at vi trapper opp hjelpen til Ukraina. Vi kan ikke tillate at Putin vinner, sier han.
– Men Nato-allierte øker nå produksjonen og investerer i økt kapasitet, understreker han.
Ukrainas motoffensiv krever minst 6.000 granater om dagen, ifølge CNN. Militæret ønsker på sin side muligheten til å skyte 10.000.
Ifølge den største tyske våpenprodusenten Rheinmetall har Ukraina behov for rundt 1,5 millioner artillerigranater årlig.
Det EU så langt har levert, dekker med andre ord bare 20 prosent av behovet.
Ukraina får også våpen fra USA, som siden invasjonen i februar 2022 har levert rundt 2 millioner artillerigranater, ifølge Pentagon.
EUs utenrikssjef Josep Borrell avviser på sin side at mangel på produksjonskapasitet er årsaken til løftebruddet. Han peker på at europeiske forsvarsselskaper eksporterer rundt 40 prosent av sine varer til andre land.
– Selskapene sender ammunisjon til andre markeder. Vi må se hva vi kan gjøre med det, sier han.
Samtidig får Russland store forsyninger av ammunisjon fra Nord-Korea.
Sveriges forsvarsminister Pål Jonson vil ikke si at EU lovet Ukraina for mye i mars.
– Jeg synes det er viktig å ha høye mål. Men det er klart at målene må følges opp med store anskaffelser, og det har vi jo i stor grad også levert, ikke minst fra nordisk side, sier han.
– Men vi må jo også forholde oss til de strukturbegrensningene som finnes i vår forsvarsindustri, legger han til.
Det er heller ikke ventet at EU-landene vil greie å enes om et foreslått fond på 20 milliarder euro i militær støtte til Ukraina over fire år innunder det særegne budsjettet for Ukraina – European Peace Facility (EPF).
Et vedtak krever ja fra samtlige EU-land.
Men Tyskland, som har varslet at de vil doble sitt Ukraina-bidrag til 8 milliarder euro neste år, er skeptisk til å yte mer via EU-fondet.
Borrell sa mandag at han vil komme med et nytt forslag om militær bistand til Ukraina i desember.