USA kunngjorde onsdag sanksjoner mot støttespillere av Irans rakett- og droneprogram etter at FN-sanksjonene mot det iranske våpenprogrammet utløp.
FN-sanksjoner som Iran har vært underlagt for brudd på atomavtalen fra 2015, løp ut onsdag.
USA og landets allierte frykter at det vil gjøre det enklere for Iran å utvikle og eksportere raketter og droner, blant annet til Russland, som har brukt iranske droner i krigen mot Ukraina.
Det amerikanske finansdepartementet kunngjør sanksjoner mot elleve individer, åtte selskaper og et fartøy. Aktørene som omfattes, er basert i Iran, Hongkong, Kina og Venezuela. De anklages for å tilrettelegge for Irans «destabiliserende» rakett- og droneprogrammer.
I en felles uttalelse forplikter mer enn 45 land, blant dem USA og flere av amerikanernes allierte i Europa og Asia, seg til å følge opp det internasjonale Proliferation Security Initiative (PSI) fra 2003. Den har som formål å hindre spredning av atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen.
Under den nå skrotede atomavtalen ble Iran lovet sanksjonslettelser fra USA, FN og EU i bytte mot innskrenkninger i landets atomprogram.
Etter at daværende president Donald Trump ensidig trakk UAS ut av avtalen i 2018 og gjeninnført de amerikanske sanksjonene, har Teheran sluttet å etterleve avtalen. President Joe Bidens forsøk på å puste nytt liv i den har gått i stå.
I en separat uttalelse sier USAs utenriksminister Antony Blinken fram at iranske droner er tatt i bruk av grupper som truer sikkerheten til Israel og USAs partnere blant Gulfstatene. Iran støtter både Hamas og Hizbollah.
Videre vises det til at de iranske dronene brukes til å ramme kritisk sivil infrastruktur og til å drepe sivile i Ukraina.