Nato-tungvekterne USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike mener Nederlands statsminister Mark Rutte bør ta over som ny Nato-sjef etter Jens Stoltenberg.
Det britiske utenriksdepartementet kunngjorde støtten til Rutte i en uttalelse torsdag.
Senere på dagen sa en høytstående fransk tjenestemann at også Frankrike støtter opp om Rutte som ny Nato-sjef. Ifølge den ikke navngitte tjenestemannen var president Emmanuel Macron tidlig ute med å støtte Rutte og snakket med ham om toppjobben allerede i fjor.
På kvelden føyde også Tyskland og USA seg inn i rekken av Ruttes støttespillere.
– Nederlands statsminister Rutte vil være en fremdragende Nato-sjef, sier John Kirby, talsmann for USAs nasjonale sikkerhetsråd.
– Med hans omfattende erfaring, store sikkerhetspolitiske ekspertise og sterke diplomatiske evner, er han en fremragende kandidat, sier Steffen Hebestreit, talsperson for den tyske regjeringen, på X/Twitter.
Tidligere torsdag skrev Politico at også USAs president Joe Biden har stilt seg bak Rutte. Biden har ennå ikke uttalt seg offentlig, og Politicos opplysninger stammet fra en ikke navngitt amerikansk kilde.
57 år gamle Rutte har vært statsminister i Nederland siden 2010. Ifølge USAs Nato-ambassadør Julianne Smith har han «vist interesse for jobben» som Natos generalsekretær.
Jens Stoltenberg skal etter planen gå av til høsten etter å ha sittet i sjefsstolen i Nato i over ti år.
To diplomater sier Rutte har støtte fra rundt 20 av de 31 medlemslandene i alliansen, men en høytstående diplomat advarer samtidig mot å ta utnevnelsen for gitt. Alliansens leder velges normalt gjennom at det oppnås enighet mellom medlemslandene.
En talsperson for Polens utenriksdepartement sier de ikke har bestemt seg ennå.
I tillegg har kilder i diplomatiet pekt på Ungarn og Tyrkia som land som kan drøye med å stille seg bak en kandidat. De to landene har ikke kommet med noen umiddelbar uttalelse om hvor de står.
Enten det blir Rutte eller en annen som ender opp i sjefsstolen ved Natos hovedkvarter i Brussel, har vedkommende en krevende oppgave i vente.
Ikke minst må den nye Nato-sjefen jobbe med å opprettholde støtten til Ukraina, men samtidig være på vakt mot en opptrapping som kan trekke alliansen inn i en direkte konflikt med Russland.
Avhengig av resultatet av valget i USA i november kan den påtroppende generalsekretæren også bli nødt til å hanskes med å ha Donald Trump tilbake i Det hvite hus. Ekspresidenten fikk nylig kraftig kritikk etter å ha sådd tvil om sin vilje til å forsvare Nato-allierte dersom han får en andre periode som USAs president og øverstkommanderende.
Da Danmarks statsminister Mette Frederiksen torsdag presenterte en sikkerhetsavtale med Ukraina, fikk hun igjen spørsmål om Nato-jobben.
Hun gjentok at hun ikke er aktuell og sa hun ville takke nei om hun ble tilbudt den.
Estlands statsminister Kaja Kallas og Latvias utenriksminister Krisjanis Karins har signalisert interesse for toppjobben, men har ikke blitt formelt presentert som kandidater, forteller kilder i diplomatiet.