Selv om alle land holder sine klimaløfter, kan den globale oppvarmingen bli på 2,9 grader, ifølge en ny FN-rapport.
En så kraftig oppvarming betegnes som katastrofal. Store deler av verden kan i praksis bli ubeboelige, smeltingen av isen i polområdene vil skyte fart, og deler av regnskogen i Amazonas kan forsvinne.
I den nye rapporten har FNs miljøprogram (Unep) undersøkt effektene av målene om utslippskutt som verdens land har meldt inn til FN. De frivillige utslippsmålene er en viktig del av den internasjonale klimaavtalen som ble vedtatt i Paris i 2015.
Hvis alle landene når de konkrete målene de har satt uten betingelser, er verden trolig på vei mot 2,9 graders oppvarming.
Dersom mindre forpliktende målsettinger og luftige ambisjoner om «netto nullutslipp» også nås, kan den globale oppvarmingen stanses på 2,5 eller 2 grader.
FNs generalsekretær António Guterres ber verdens ledere skjerpe utslippsmålene og iverksette dramatiske tiltak for raskere å stanse oppvarmingen.
– Lederne kan ikke fortsette å utsette dette lenger, sier han.
Den nye rapporten publiseres noen uker før FN trommer sammen til et nytt klimatoppmøte, denne gangen i Dubai i De forente arabiske emirater.
Selv om klimaforhandlinger har pågått i nærmere 30 år, fortsetter de globale klimautslippene enn så lenge å øke. Beregninger gjort av FN, tyder imidlertid på at utslippene vil begynne å falle i løpet av dette tiåret.
Et viktig internasjonalt mål er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, og aller helst under 1,5 grader.
Det siste halvåret har vært preget av ekstreme hetebølger, tørkeperioder og flomkatastrofer i en rekke land rundt om i verden. En viktig årsak til ekstremværet er den globale oppvarmingen, som per i dag er på om lag 1,2 grader.
Flere globale temperaturrekorder er de siste månedene blitt slått med svært store marginer. Snittemperaturen i september ble betegnet som «vanvittig» av sjefen for EUs klimaovervåkingstjeneste C3S.
Nå i november er det for første gang registrert en dag der snittemperaturen i verden var over 2 grader høyere enn i førindustriell tid.
Dette betyr likevel ikke at verden allerede har mislykkes med å nå 2-gradersmålet. Da må den globale snittemperaturen ligge over 2 grader i en lengre periode på flere år.
I tillegg til den globale oppvarmingen antas det at værfenomenet El Niño har bidratt til temperaturhoppene det siste halvåret. Forskere undersøker om et undersjøisk vulkanutbrudd i Stillehavet, redusert partikkelforurensing eller andre faktorer også har spilt en rolle – men dette er fortsatt usikkert.
Temperaturene de siste månedene gjør at forskere er nærmest helt sikre på at 2023 blir det varmeste året som noen gang er registrert på kloden.