Krigsfotografen Harald Henden døde onsdag på Diakonhjemmet sykehus i Oslo, 63 år gammel.
– Harald døde stille og fredelig på Diakonhjemmet sykehus i dag klokken 11 med sin gode venn Morten Rostrup fra Leger Uten Grenser ved sin side, opplyser ansvarlig redaktør Gard Steiro i Hendens arbeidsgiver VG.
Det var TV 2 som skrev om saken først.
– Norges viktigste pressefotograf i moderne tid ble bare 63 år, skriver Steiro.
Henden ble utnevnt til ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden sist fredag.
I mai mottok han også Fritt Ord-prisen etter å ha jobbet med å dekke noen av verdens største og farligste konflikter de siste 30 årene.
– Medienes viktigste kapital er troverdighet. Under krigen i Ukraina så flere store mediehus seg tvunget til å danne egne verifiseringsgrupper for å sikre at bilder og videoer faktisk viste det de hevdet å vise. Uten dette arbeidet kunne det gått virkelig galt, sa Henden i sin takketale for Fritt Ord – prisen.
Henden har hatt kreft i bukspyttkjertelen de siste månedene, en diagnose han fikk etter sin siste reportasjereise til Israel.
Ved sin død hadde Henden jobbet i VG siden 1987. Gjennom hele perioden har han jobbet med å dokumentere konflikter og vært tett på død og lidelse verden over.
– Harald gjorde oss i stand til å forstå krigens brutalitet. Han rettet linsen mot ofrene, og han gjorde det med nøktern respekt for individet. Selv i de mest desperate situasjoner var han opptatt av sikre seg navnene på dem han fotograferte, skriver VG-redaktør Steiro i et minneord i egen avis.
Gulfkrigen i 1991 ble den første Henden dekket for avisen. Siden fulgte kriger i Midtøsten, på Balkan og i land som Afghanistan, Irak, Somalia og Ukraina, skriver VG.
I jobben ble Henden blant annet skutt i hodet på Vestbredden mens han dekket det israelske valget i 2001.
Han var også til stede under terrorangrepet på Hotel Serena i Kabul 14. januar 2008, der Dagbladets Carsten Thomassen ble drept.
Gjennom den lange karrieren har Henden mottatt flere priser, blant annet for Årets Bilde.
I mars fikk han også Pressefotografenes Ærespris.
– Historiebøkene hadde ikke vært de samme uten deg, dine bilder, jobben du gjør og medmennesket du er. Du setter spor, våger og inspirerer, het det i juryens begrunnelse.
Han fikk også Den store journalistprisen i 2004.