Den russiske gassprodusenten Novatek og det statseide shippingselskapet Sovcomflot skal samarbeide om gasstransport. Novateks utbygning av gassfelt på Jamalhalvøya og Sovcomflots lange erfaring fra arktisk miljø er bakgrunnen.
Optimalisering av operasjonskostnader og flåtesammensetning er vesentlig for en effektiv arktisk shippingmodell. Fire LNG-tanksip med isklasse er nå i drift, og 11 er klare til 2021. Disse skipene kan operere i is med inntil 2,1 meters tykkelse uten assistanse fra isbryter.
Det første LNG-tankskipet åpnet havnanlegget i Sabetta i desember 2017. Yamal LNG-feltet utbygges trinnvis og er planlagt å ha en årlig porduksjonskapasitet på 16.5 millioner ton LNG. Novatek har også flere LNG-felt under planlegging: Arctic LNG-1 og Arctic LNG-2.
Verden vil ha mer LNG
Gassmarkedet vokser mye raskere enn den globale energietterspørselen. Shell skriver i en rapport at gassmarkedet vokser dobbelt så fort som energietterspørselen fram til 2035.
Flere land prioriterer naturgass som løsning på lokal luftforurensning og som klimatiltak. Japan er verdens største LNG importør og Kina tok over plassen som verdens nest største importør av LNG fra Sør-Korea i 2017.
Kina er med som partner i Yamal LNG-feltet med eierandel på nesten 30 prosent. Dette er gjennom statseide CNPC (China National Petroleum Corporation) og Silk Road Fund. Novatek eier 50 prosent, mens Total har de resterende 20 prosent.
Sesongruter
Transportrutene går fra Sabetta på Jamalhalvøya til Asia om sommeren og til Europa om vinteren. Sommerruten halverer reisetiden østover til Asia sammenliknet med ruten gjennom Suezkanalen.
- Trafikk i Nordøstpassasjen: Tschudi Shipping har vært pådrivere, men ruten har også vært stengt
Samarbeid
Sovcomflot, Russlands største shippingselskap, er spesialisert i transport av hydrokarboner i områder med utfordrende isforhold. En tredjedel av flåten har isklasse.
For Novatek, Russlands største privateide naturgassprodusent, var det avgjørende å få en samarbeidspartner med kompetanse på navigasjon i isforhold for å oppnå kostnadseffektivitet.
Styreleder i Novatek, Leonid Mikhelson, sier i en pressemelding på deres nettsider at kostnadseffektiv logistikk er vesentlig for å nå selskapets produksjonsmål.
Novatek og Sovcomflot har samarbeidet ved flere anledninger. De gikk sammen om det første kommersielle skipet gjennom nordøstpassasjen i 2010 og i 2014 startet konstruksjonen av LNG-skipet Christophe de Magerie.
LNG-tanker med isklasse
LNG-skipet Christophe de Magerie satte seilingsrekrord i nordøstpassasjen, fra Hammerfest via Kapp Zjelanija til Sør-Korea, uten isbryter i august 2017. Skipet var lastet med gass fra Snøhvit-feltet og brukte 19 dager på 2.193 nautiske mil. Dette var 30 prosent raskere enn den konvensjonelle ruten gjennom Suezkanalen.
Fartøyet er oppkalt etter den tidligere Total-sjefen med samme navn og er det første fartøyet i en serie på 15. Skipene har isklasse RMS ARC7, og kan makismalt bryte 2,1 meter tykk is. Fraktkapasiteten er på 170 000 kubikkmeter LNG.
Fremdriftsmaskineriet er dual-fuel motorer, som betyr at de kan benytte LNG eller diesel til fremdrift. Fem av skipene er nå i drift, og de resterende ti forventes levert i løpet av 2021. Skipene bygges i Sør-Korea ved Daewoo Shipbuilding & Marine Engineering Co (DSME).
- Mer om LNG-tankskipet med isklasse: ABB leverer mye av utstyret ombord
Økt aktivitet i Nordøstpassajen
Utbyggingen av Yamal-feltet hevdes å ha stor påvirkning på aktiviteten i Nordøstpassasjen. Det skriver Jan-Gunnar Winther, fagdirektør i Norsk Polarinstitutt, i en kronikk publisert på deres nettsider. Destinasjonstrafikken, seiling til spesifikke havner, ble nesten firedoblet mellom 2013 og 2017. Denne typen trafikk skiller seg fra transit, som vil si at skipene benytter farvannet til gjennomseiling.
I 2021 er første byggetrinn av LNG-anlegget i Sabetta fullført. Da vil det årlig transporteres 16,5 millioner tonn LNG fra terminalen. Andre byggetrinn er under planlegging.
Klimaendringer gjør de nordlige farvann og Nordøstpassasjen mer tilgjengelig. Dermed er det ventet at maritim virksomhet vil øke, blant annet for energitransport og utvinning, fiskeri og reiseliv. Winther mener derfor at antall skip som benytter Nordøstpassasjen til gjennomseiling vil øke på sikt.
Flere tiltak må ifølge Norsk Polarinstitutt iverksettes dersom det skal være sikkerhets- og miljømessig forsvarlig å øke skipsfarten i Arktis. Etablering av bredbånd og kommunikasjon, samt styrking av søk- og redningskapasiteter dras frem som de viktigste tiltakene.
Sårbare områder
En rekke naturvernorganisasjoner er kritiske til utvinning og transport av petroleum i Arktis.
Sigurd Enge, fagansvarlig shipping og Arktis i Bellona, sier utslipp fra forbrenning og faren for oljesøl skaper de største bekymringene. Forbrenning
Utslipp kan få enorme konsekvenser ettersom iskanten er et økologisk nøkkelområde.
Sigurd Enge, Bellona
av HFO (heavy fuel oil) gir utslipp av sot som akselererer smeltingen i tillegg til det globale klimabidraget.
– Dersom skipene frakter LNG og benytter LNG til fremdrift er saken litt annerledes, LNG har minimale utslipp av sot. Skadepotensial er også mindre enn for olje, sier Enge.
Transport nær iskanten
Enge sier at de røffe arktiske forholdene øker risikoen for miljøskadelige utslipp og at opprydningen gir helt andre utfordringer enn i alle andre farvann.
– Transport nær iskanten gir de samme problemstillingene som olje- og gassvirksomhet i disse områdene. Utslipp kan få enorme konsekvenser ettersom iskanten er et økologisk nøkkelområde, forteller Enge.
- Forbud mot olje- og gassutvinning i Arktis: Nedstemt i 2017
- Russisk oljetanker med isklasse: Pirazlomnaja-feltet
- Oljevern: Opprydding i Arktis
- Norsk olje- og gassvirksomhet kryper nordover: Equinor i Barentshavet
