De har notert ned timene for moro skyld. 6700 er de oppe i, fordelt over fem år, ved siden av to fulltidsjobber. Nesten to timer hver, hver eneste dag. Trolig er timene bak de tre patentene langt flere.
Ideen ble klekket allerede i 1995. Den gangen Johnny Vassetrem jobbet med produksjon av betongelementer, og lot seg fascinere av lag på lag-metoden og alle de ulike sjiktene i veggelementer.
Siviløkonomen interesserer seg mer for byggteknikk og bærekraftige løsninger, enn økonomi. Til daglig jobber han som kaptein, og på fritiden tilbringer han all fritid nede i kjelleren. Resultatet har blitt tre ulike patenter, som han og grunderkona Nina Nordmark endelig skal sette til live.
Leter etter tomt
Resultatet av alle arbeidstimene kaller de Eco-bo. En tredelt løsning, som skal resultere i et svært energivennlige bygg med dobbelt så lang levetid som konvensjonelle bygg.
Ekteparets tre ulike patenter dreier seg om byggemetoden, veggelementene og teknikken for innfesting av vinduer og dører.
– Jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i de ulike konstruksjonene som brukes til bolig i dag, og satt meg inn i bransjens største utfordringer når det kommer til bærekraft og råteproblematikk. Det var utgangspunktet da jeg begynte å se på mulighetene for å utvikle nye byggekonstruksjoner, forteller Vassetrem.
Han og Nordmark har systematisk jobbet seg frem mot den endelige løsningen. Om alt går etter planen vil det første huset med både løsningen og teknikken føres opp i år.
– Vi er på leting etter tomt, og ønsker å få opp første demonstrasjonsbygg så raskt som mulig, sier han.
- Oppblåsbar byggemetode: Kan halvere betongbruken
Fra ni til fem sjikt
– Men hva er det egentlig som er så spesielt med ekteparets ekohus?
Vassetrem forteller at både materialvalg og byggemetode gir et svært klimavennlig bygg.
– For det første bygger vi et hus til samme pris som et TEK17-hus, men med langt høyere klimafokus. Der et typisk TEK17-hus ender opp med energiklasse C, vil huset vårt ha energiklasse A, sier han.
Dette får de til ved blant annet å endre veggkonstruksjonen og innfestingen av vinduer.
– Vi bruker mye kjent teknologi i byggene våre, men har utviklet en helt ny veggkonstruksjon som skiller seg veldig fra dagens konvensjonelle løsninger, forteller han.
Se patentet her.
I motsetning til dagens luftede vegger som består av ni sjikt, har ekteparet utviklet en kompaktkonstruksjon med fem sjikt.
.png){kind=logo}
– En tradisjonell konstruksjon i dag har masse kuldebroer. De har vi fjernet. I tillegg benytter vi ulike typer isolasjonsteknikker som er mer effektive enn den som brukes tradisjonelt. Ved å bruke trykkfast EPS eller polyuretanisolasjon i stedet for mineralull får vi en mye tynnere, men godt isolert vegg med lavere varmetap, forklarer Vassetrem.
- Ved første øyekast ser det ut som et vanlig murhus: Men bygget består av halm og leire
Fjerner kuldebroer
Et annet tiltak ekteparet har gjennomført på konstruksjonen for å få ned varmetapet på boligen, er innsettingen av vinduer i ytterveggene.
– Ved å montere et trelags høyisolert glass rett i vegg uten karm, fjerner vi den største kuldebrua i bygg i dag, forklarer Vassetrem.
Se mer om løsningen her.
At vinduene ikke kan åpnes mener han ikke vil være noe problem.
– Siden kravet til åpningsbare vinduer er fjernet i TEK17 tror vi ikke dette vil være noe problem. Men om det skulle vise seg at kunden vil ha muligheten til å åpne et eller flere vinduer, vil vi kunne sette inn standard TEK17-vinduer også, sier han.
- Boligblokk i tre: Tok halvparten så lang tid å bygge som «naboblokka» i betong
Minifabrikk på byggeplassen
Det tredje patentet, som forbedrer byggets klimaprofil ytterligere er en helt egen byggeteknikk Vassetrem og Nordmark har utviklet.
Se løsningen her.
– Enkelt fortalt går den ut på bygge som man gjør på fabrikk, men ute på byggeplassen, forteller Nordmark.
Sokkelen til bygget bygges på helt vanlig måte. Men når det er klart for vegger rigges det opp en minifabrikk på plassen.
– Vi flytter mange av konseptene fra fabrikkproduksjon over på sokkelen, og driver industriell produksjon på byggeplassen, sier hun.
Og legger til at metoden gir klimagevinst ved at den lar konseptet bruke lokale materialer, samtidig som det det blir behov for langt mindre transport.
I tillegg skal den være svært effektiv.
– To menn skal kunne klare å produsere 40 kvadratmeter veggelement i løpet av en helt vanlig arbeidsdag, sier Nordmark.
- Skal bli verdens fremste klimabygg: – Ikke noen ny fancy teknologi
Leter etter samarbeidspartnere
Nå som konseptet er ferdig utviklet og patentert, er målet å knytte til seg samarbeidspartnere.
Vassetrem og Nordmark er allerede i kontakt med nærkommunen i forbindelse med erverving av tomt til det første bygget.
De har hentet inn prosjekterende ingeniør Per Håkon Kleppe fra Utbyggingsteknikk AS og byggefirmaet MK bygg i forbindelse med arbeidet. Nå venter de spent på en søknad om støtte fra innovasjon Norge.
– Når pilotbygget er oppe, er målet å finne samarbeidspartnere som er interessert i å være med på å spre teknologien ut i markedet, sier Vassetrem.
Han ser ikke bort fra at potensielle kunder og samarbeidspartenere kan få muligheten til å bo i pilotbygget dersom de ønsker å teste det.
– I tillegg ønsker vi jo å gjøre noen hands-on-erfaringer selv, så vi kommer nok til å bo der en periode for å kunne dokumentere effekten av huset vi også, sier han.
- Staten får stryk i rapport: Hjelper ikke med klimabygg når ansatte må kjøre til jobb
Effektivisering av byggebransjen
Per Håkon Kleppe fra Utbyggingsteknikk AS har hjulpet Vassetrem og Nordmark å prosjektere pilotbygget.
Han er svært spent på oppføringen av det første eco-bo huset.
– Jeg synes byggemetoden med fabrikkproduksjon på byggeplassen ser veldig interessant ut. Jeg tror man har mye å gå på når det kommer til effektivisering av byggemetoder i byggebransjen, sier han.
Selv har han ikke satt seg inn i alle aspekter ved konseptet.
– Men utfra det jeg har sett ser det lovende ut. Om pilothuset viser seg å ha de egenskapene det skal, og stå imot været vi har her på Sunnmøre, vil det være et svært godt produkt i dagens marked, sier han.
Vil fortsette utviklingen
I første omgang er målet å bygge et to etasjes nullenergihus med 45 kvadratmeter grunnflate.
– Det er stort nok til at vi kan få testet det meste, sier Vassetrem.
Målet vårt er å lage nullenergiboliger for folk flest.
– Vi starter med eneboliger, men med mindre tilpasninger på bærestruktur og isolasjonsmaterialer kan teknologien benyttes til lavblokk og høyhus, sier Vassetrem.
Planen videre er å fortsette teknologiutviklingen. Ekteparet har blant annet planer om å utvikle nye løsninger for etasjeskille og tak.
De legger ikke skjul på at det nettopp er teknologiutviklingen de brenner for.
– Vi har stor tro på at konseptet vårt slår igjennom, og har ambisjoner om å jobbe med det på fulltid. Drømmen er å fortsette å utvikle nye løsninger og ny teknologi for klimavennlige bygg, sier Vassetrem.
- (For abonnenter) Smarthusguide: Dette må du vite for å få alt i smarthuset til å snakke sammen
