Anbefaler Norge å øke olje- og gassproduksjonen

Det internasjonale energibyrået IEA.

IEA anbefaler at Norge øker olje- og gassproduksjonen i fremtiden, fordi de mener det er uheldig at verden blir for avhengig av olje fra Midtøsten.
IEA anbefaler at Norge øker olje- og gassproduksjonen i fremtiden, fordi de mener det er uheldig at verden blir for avhengig av olje fra Midtøsten. Bilde: Harald Pettersen/Statoil
NTB
30. mai 2017 - 10:22

Det internasjonale energibyrået IEA anbefaler Norge å øke olje- og gassproduksjonen i framtiden. 

«Norge bør fortsette sin politikk med å utvikle olje- og gassressursene, både fordi olje- og gassektoren betyr mye økonomisk, det produseres med relativt lave utslipp og er viktig for Europas forsyningssikkerhet», heter det i IEA-vurderingen av den norske energipolitikken.

Vil ikke bli avhengig av olje fra ustabile land

IEA sier seg bekymret for at verden kan bli for avhengig av olje og gass fra ustabile land i Midtøsten.

– Selv i togradersscenarioet er det behov for 70 millioner fat olje hver eneste dag. Hvor skal denne oljen komme fra? Hvis investeringene går ned i OECD-landene, vil mye mer av framtidens olje komme fra Midtøsten. Det har energisikkerhetsimplikasjoner, sier IEAs visedirektør Paul Simons som tirsdag presenterte en ny landrapport om Norge.

– Derfor oppfordrer vi land som Norge, Brasil, Mexico, Canada og USA til å øke sin produksjon.

Store ressurser

Vis mer

Hvert fjerde eller femte år gjennomgår IEA landenes energipolitikk. I den ferske evalueringen av den norske energipolitikken vanker det mange godord.

Energibyrået peker på at Norge er en energistormakt og en betydelig eksportør av olje og gass, men også viktig som eksportør av ren vannkraft. I rapporten peker IEA på at de gjenværende norske energiressursene er store. Bare en tredel av gassen og halvparten av de påviste oljeressursene er tatt ut. 

– De siste 25 årene har vært en kullhistorie drevet fram av Kina. Fram mot 2040 overtar fornybare energikilder som den viktigste energibæreren. Men i alle scenarioer, også i vårt scenario for å oppnå togradersmålet, ser vi at behovet for olje og gass fortsetter å øke. Her har Norge en viktig rolle å spille, sier Simons.

IEA peker også på at ressursene i Nordsjøen ikke vil være tilstrekkelig i framtiden, og at oljeindustrien bør få tilgang til nye områder.

– Dette er et viktig budskap i den norske debatten om oljeutvinning i nord og i Barentsregionen. Regjeringen er innstilt på å tildele nye områder i Barentshavet til olje- og gasselskapene i 24. konsesjonsrunde og TFO-tildelingene i 2017 fordi våre gjenværende ressurser er i nord, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).

Norge er i ferd med å bli en stadig viktigere gassnasjon. IEA tror ikke etterspørselen i Europa vil øke, men spår at LNG (nedkjølt flytende naturgass) vil ta over for rørdistribusjon i de voksende markedene i Asia.

– Men vi har en infrastruktur på plass som gjør at vi er veldig konkurransedyktige på det europeiske markedet. De framvoksende LNG-produsentene i USA og Australia vil slite på pris mot vårt effektive rørsystem. Vi har bare produsert en tredel av den norske gassen til nå, og kan levere den neste tredelen de neste 20 årene, sier Søviknes til NTB.

– Lukker øynene

Greenpeace mener IEA lukker øynene for at vi står midt i en fornybar energirevolusjon og mener energibyråets anslag for framtidig bruk av fossil energi er feil.

– Rett og slett fordi CO2-budsjettet snart er brukt opp og fornybar energi både er billigere og bærekraftig, sier politisk rådgiver Halvard Raavand i Greenpeace Norge.

Han frykter at olje- og energiminister Terje Søviknes og deler av det politiske Norge vil lese denne rapporten som fanden leser Bibelen.

– Verden trenger mer fornybar energi, ikke mer fossil, sier Raavand.

Zero-leder Marius Holm er også svært skeptisk til IEA-vurderingene som bygger på det miljøorganisasjonen mener er en urealistisk tro på utviklingen av karbonfangst.

– IEA legger opp til å bruke opp karbonbudsjettet for togradersmålet allerede i 2040, i håp om at kommende generasjoner vil basere sin energiforsyning på hittil ukjente og enorme biomasseressurser som skal benyttes i kraftverk med CO2-fangst og lagring. Skalaen er stor, i størrelsesorden 5000–10.000 Mongstad-månelandinger. Det er en absurd forutsetning, som de ikke nevner, sier Holm til NTB.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.