SKIP

Ap: – Fullt mulig å stanse anbudsprosessen for ny hurtigrute mens vi sjekker om miljøkravene kan settes strengere

Stille og utslippsfri «hurtigrute» kan fortsatt bli en realitet.

Dagens hurtigruteskip bruker marin diesel. Om de bytter til LNG vil de ha 25 prosent lavere utslipp.  Det krever imidlertid utskifting av motorene.
Dagens hurtigruteskip bruker marin diesel. Om de bytter til LNG vil de ha 25 prosent lavere utslipp. Det krever imidlertid utskifting av motorene. Bilde: Wiki Commons
Tore StensvoldTore StensvoldJournalist
8. nov. 2017 - 04:58

ÅLESUND: Det store temaet i pausene på Verftskonferansen er Samferdselsdepartementet og de lave miljøkravene i anbudsinnbydelsen på nye skip til Kystruten Bergen-Kirkenes.

I forrige uke skrev TU om at industrien selv mener det er mulig å levere nullutslippsskip til 2020.

Næringsminister Monica Mæland åpnet Verftskonferansen, og skrøt blant annet av de mange støtteordningene for industrien, blant annet for å bygge mer miljøvennlige skip og utvikle ny teknologi.

Ingen kontakt

Spørsmål fra TU om hvorfor anbudsinnbydelsen for nye «hurtigruteskip» ikke stiller strengere miljøkrav, nekter hun å kommentere.

– Jeg legger meg ikke opp i andre departementers arbeid. Det som er viktig er at det offentlige stiller miljøkrav. Samtidig er jeg opptatt av at vi som offentlig innkjøper bruker vår innflytelse og muligheter til å påvirke utviklingen, sier Mæland til TU.

NCE Maritime Clean Tech, Selfa og Zero har kartlagt mulighetene for å drive hurtigruteskipene utslippsfrie med H2-fyllstasjoner og landstrøm. <i>Foto:  Kjersti Magnussen/TU/Selfa</i>
NCE Maritime Clean Tech, Selfa og Zero har kartlagt mulighetene for å drive hurtigruteskipene utslippsfrie med H2-fyllstasjoner og landstrøm. Foto:  Kjersti Magnussen/TU/Selfa

Hun innrømmer at det ikke har vært kontakt mellom departementene om Kystruteanbudet.

Formelt mulig å stoppe anbud

Stortingsrepresentant Else-May Botten fra Arbeiderpartiet sa i forrige uke at departementet bør ta en «time-out» og sette anbudet på vent til det er sjekket nærmere om miljøkravene kan settes strengere.  Nå har hun gått gjennom regelverket rundt statens anbudsprosesser og anskaffelser.

– Det er fullt mulig å ta både pause og stanse prosessen, sier Botten til TU.

Hun foreslår at Samferdselsdepartementet tar ett skritt tilbake og inviterer industri og rederier til å presentere hvilke muligheter som finnes.

Utviklingskontrakt

– Når vi skal bygge skip for 10 år fram i tid fra 2022, må vi ha det aller beste. Når til og med industrien sier at de kan levere nullutslippsfartøy, kan vi ikke stille krav i anbudet som er innfridd om det bare byttes til LNG som drivstoff, sier Botten.

I anbudet er det krav om 25 prosent lavere utslipp enn dagens Hurtigrute-skip, samt bruk av landstrøm. Motorer som benytter naturgass (LNG) har 25-30 prosent lavere CO2-utslipp og ingen NOx eller svovelutslipp.

Arbeiderpartiet påpeker at myndighetene har svært gode støtteordninger for skipsbygging og ny teknologi. Dette kan kanaliseres inn til utviklingskontrakter for noen av de 11 skipene som skal trafikkerer kystruten.

Stortingsrepresentant Else-May Botten. <i>Foto:  Stortinget/Terje Heiestad</i>
Stortingsrepresentant Else-May Botten. Foto:  Stortinget/Terje Heiestad

Ny "Ampere"

– Samferdselsdepartementet bør benytte mulighetene som ligger der slik det ble gjort ved el-fergeanbudene som har gitt oss Ampere og snart 50 elektriske ferger.  Samme blir gjort med Hydrogenferge. Noen av kystruteskipene kan bygges etter samme prinsipper, sier Botten.

Hun mener at staten må være med og betale litt for de ambisiøse målene.

Nye kystruteskip for Bergen-Kirkenes kan ha 60 prosent lavere CO2-utslipp sammenliknet med de nye ekspedisjonsskipene til Hurtigruten. Med batteridrift ladet fra landstrøm, kan skipet gå rundt fire timer på batteri, blant annet i Geirangerfjorden og til og fra kai. <i>Foto:  LMG/Gasnor/Norwest3D</i>
Nye kystruteskip for Bergen-Kirkenes kan ha 60 prosent lavere CO2-utslipp sammenliknet med de nye ekspedisjonsskipene til Hurtigruten. Med batteridrift ladet fra landstrøm, kan skipet gå rundt fire timer på batteri, blant annet i Geirangerfjorden og til og fra kai. Foto:  LMG/Gasnor/Norwest3D

– Når industrien, rederier og markedet etterspør mer miljøvennlige kystruteskip, må staten stille opp, sier Botten.

Flaut

Styreleder i Maritim bransjeforening i Norsk Industri, Odd Tore Finnøy, er oppgitt over Samferdselsdepartementet.

– Når det nå viser seg at det er mulig å stanse anbudsprosessen, åpner det seg store muligheter for at Norge kan markere seg positivt, sier Finnøy til TU.

Han mener det vil være direkte flaut om neste Hurtigrute-generasjon ikke representerer noen skips- og miljøtekniske framskritt.

Adm. dir. i Brunvoll, Odd Tore Finnøy. Han er også styreleder i maritim bransjeforening i Norsk Industri. <i>Foto:  Tore Stensvold</i>
Adm. dir. i Brunvoll, Odd Tore Finnøy. Han er også styreleder i maritim bransjeforening i Norsk Industri. Foto:  Tore Stensvold

– Vi må huske på at skipene som skal inn på kystruten skal leve lenge etter 2030. Da er Parisavtalen trådt i kraft og Norge har forpliktet seg til å kutte utslipp med 40 prosent, sier Finnøy.

Han mener vi har tid nok til å ta en ny runde med anbud på konseptutvikling først.

– Rederier kan selvsagt ikke pålegges å bygge ut infrastruktur for hydrogen og landstrøm. Vi må få alle elementer og behov fram og finne de beste løsninger som Norge kan forsvare også etter 2030, sier Finnøy.

Representanter for den maritime klyngen i Norge synes miljøkravene til nye kystruteskip er for dårlige, og har selv kommet frem til en løsning som kan gi nullutslippsskip mellom Bergen og Kirkenes. <i>Foto:  Tore Stensvold</i>
Representanter for den maritime klyngen i Norge synes miljøkravene til nye kystruteskip er for dårlige, og har selv kommet frem til en løsning som kan gi nullutslippsskip mellom Bergen og Kirkenes. Foto:  Tore Stensvold
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.