I helgen skrev NRK om at arbeidere i bemanningsbransjen har fått arbeidskontrakter med stillingsprosenter ned i fem prosent.
Dette skal ha skjedd etter at Stortinget i juni 2018 vedtok endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse og innleie fra bemanningsforetak.
Målet var å begrense bruken av innleid arbeidskraft fra bemanningsbyråer og hindre såkalte nulltimerskontrakter.
Fryktet konkurs
Lovendringene resulterte i at det fra 1. januar 2019 ikke lenger er mulig for bemanningsbyråer å ha faste ansatte uten lønn mellom oppdrag. Et overgangsvindu for innleieforhold som eksisterte før nyttår vil være åpent til 1. juli i år.
I fjor foretok TU Bygg en uformell undersøkelse og snakket med 28 forskjellige bemanningsbyråer om denne lovendringen. Flere rapporterte at det vil få store konsekvenser for driften, og noen fryktet konkurs.
Var Freyr-sjef i fem måneder: Bytter jobb internt – får 3,5 millioner i sluttpakke
Ett av bemanningsbyråene vi snakket med, var selskapet Hire. Der er Tom Teitrem leder for bygg og anlegg, og TU Bygg ringer ham for å høre hvordan situasjonen har endret seg etter at loven trådte i kraft. Han forteller at de ikke har prøvd å omgå regelverket ved å ansette arbeidere på «femprosentskontrakter».
– Etter at endringen ble varslet, har vi laget nye kontrakter på alle våre arbeidere. Stillingsprosenten på disse er enten på 25 prosent, 50 prosent eller 80 prosent, sier han.
– Flere vil slite med å komme inn på arbeidsmarkedet
.jpg)
Han opplever at den nye loven medfører mer administrativt arbeid.
– Regelverket er mye mer forpliktende, noe som er utfordrende i en bransje som er så uforutsigbar som det bemanningsbransjen er. Vi forplikter oss nå til å skaffe jobb til de vi har ansatt. Det medfører mer personalhåndtering og mye ekstra administrativt arbeid, sier han.
– I tillegg fører det til at det er vanskeligere for folk med en litt dårlig CV å få jobb. For vi tør ikke ta sjansen på å ansette arbeidere som vi ikke vet om vil møte opp på jobb. Det er synd for de som trenger en sjanse og en vei inn i arbeidslivet, sier han.
De som derimot har en god CV, de har aldri vært rammet av såkalte «nulltimerskontrakter», mener Teitrem.
– De flinkeste får seg jobb uansett, det har de alltid gjort, sier han
E18-utvidelse vil føre til at huset rives – har ventet 12 år på avklaring
– Ønsker selv en lavere stillingsprosent
Teitrem forteller at cirka 90 prosent av alle ansatte er utenlandske arbeidere, som selv ønsker et fleksibel arbeidsforhold.
.png){kind=logo}
– Vi har eksempler på ansatte som vi har tilbudt 80 prosent stilling, som heller ønsker 50 prosent, fordi de ønsker tid til å reise hjem til familiene sine. Fem uker fri er ikke nok, de ønsker seg 12 til 15 uker, sier han.
Første kvartal er historisk det roligste kvartalet for bransjen. Det er mange som ønsker seg jobb, forteller Teitrem.
– Men dette vil raskt snu, vi vet at når vår, sommer og høst kommer, så vil vi ha behov for flere. Da vil vi måtte si nei til oppdrag, fordi vi ikke har nok ansatte, sier han.
– Hva syns du om at noen bemanningsbyråer ansetter arbeidere på «femprosentskontrakter», slik NRK melder?
– Vi syns ikke at det er en grei praksis. Vi har valgt å lage en modell basert på reellt behov, og ansatt så godt vi kan ut fra hva vi tror at vi vil trenge i løpet av året. Det kan bli aktuelt å øke stillingsprosenten til noen av våre ansatte utover året, sier han.
– Hvordan ville det ideelle lovverket sett ut?
– Det ideelle lovverket ville vært at majoriteten av de ansatte ville fått fast ansettelse, men at det skulle vært anledning til mer fleksible ansettelselsesformer for en mindre del av arbeidsstokken. På den måten ville vi kunne gitt flere muligheten til å prøve seg i arbeidsmarkedet, sier han.
Han er bekymret for at om det skulle det blitt et enda strengere lovverk enn nå, så ville det blitt umulig å planlegge.
– Føler du at bransjen din blir hørt?
– Det politiske landskapet har etablert for lite fleksible løsninger, som kan skape utfordringer i perioder, svarer han.
– Likevel skjønner vi behovet for trygghet for arbeidsmiljø. Men vi er mange seriøse selskaper som har ivaretatt det behovet lenge. Dessverre er det noen useriøse. Jeg håper at politikerne heller setter inn støtet der og rydder opp der, avslutter han.
Politiaksjon mot batterifabrikk – fant ulovlige arbeidere
Reagerer på at regelverket omgås
Lise Christoffersen er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, og sitter i Arbeids- og sosialkomiteen. Hun etterlyser tilsyn.
%252C%2520Arbeids-%2520og%2520sosialkomite%25CC%2581en.jpg)
– Vi reagerer kraftig på oppslaget i NRK om at bemanningsbransjen forsøker å omgå de nye og strammere reglene for innleie ved å ansette folk i svært små stillingsbrøker. Det er opplagt at her må det tilsyn til, sier hun.
– Mener du at regelverket må strammes inn ytterligere?
– Vi har sett mange grelle eksempler på arbeidere som ikke får ny jobb etter endt oppdrag. På en byggeplass vi besøkte var 90 prosent uten fast ansettelse. Om vi nå ser tegn på at det nye lovverket omgås, så må vi stramme inn regelverket, i ytterste konsekvens må se på et forbud. Men det tror jeg ingen ønsker, svarer hun.
Hun påpeker at for de seriøse aktørene så er det anledning å ansette vikarer ved behov.
– Disse vikariatene må være basert på reelle oppdrag, og der kan Arbeidstilsynet be om dokumentasjon fra bemanningsforetak på at det er inngått avtale med tillitsvalgte i fagforening med innstillingsrett, sier hun.
– Vi har også undersøkt med statsråd Anniken Hauglie om hvorfor det tar så lang tid å få på plass en kontrollfunksjon og vi er skuffet over at det ikke er større tempo i saken, avslutter hun.
Morrows batterifabrikk forsinket på nytt – utlendinger får ikke jobbe
