Statoil gikk tirsdag i gang med å bore Korpfjell, den første letebrønnen i det uutforskede området i Barentshavet Sørøst, og den nordligste brønnen på norsk sokkel noensinne.
– Dette er en av de siste store strukturene på norsk sokkel hvor det ikke har vært drevet leteboring tidligere. Vi mener denne brønnen har stort potensial, sier pressetalsmann i Statoil, Erik Haaland til Teknisk Ukeblad.
Samtidig understreker han at det er snakk om et nytt område, hvor de har begrenset forståelse av geologien. Så sannsynligheten for å bore tørt er betydelig.
– Det er et balansert bilde, men det blir svært spennende, for hele bransjen. Vi er første selskap ut, og det er en stor mulighet for oss, sier han.
Håper på olje
Allerede før lisens 859 ble tildelt i 23. konsesjonsrunde, gikk Statoil ut og erklærte Barentshavet Sørøst som et område de hadde stor tro på.
Dette til tross for store protester mot at områder så langt nord og så nært iskantsonen ble lyst ut.
Litt over et år etter tildelingen i mai i fjor er Statoil nå i gang med den aller første letebrønnen i området. Korpfjell har av mange blitt pekt på som den mest spennende letebrønnen på lenge.
– For Statoil og resten av bransjen er det viktig med tilgang på nytt areal. I deler av norsk sokkel har vi boret veldig mye, som i Nordsjøen. I Barentshavet er det boret langt færre, cirka 130 ved siste opptelling. Og Barentshavet Sørøst er det første nye området på norsk sokkel på veldig lang tid. Derfor er det spennende, understreker Haaland.
Han vil ikke gå inn på konkrete vurderingen av hva slags volumer Statoil ser for seg at ligger under havbunnen i området, om det er olje eller gass, og hva som må til for at området skal bli lønnsomt.
– Det er stor usikkerhet om hva som befinner seg her, men på generelt grunnlag kan jeg si at det er olje vi jakter på i Barentshavet. Og det er det vi håper å finne her. Og vi håper jo at dette er av en sånn størrelse at vi på sikt kan vurdere en utbygging.
– Kanskje den siste elefanten i Norge
Og dersom Statoil finner noe, kan det bli svært stort. Rystad Energy sitter ikke selv på inngående kunnskap om geologien i Korpfjell-strukturen, men tror det er et stort prospekt. Ut fra søknadene til blokklisenser i 23. konsesjonsrunde, kan det tyde på at det er rundt 18 prosent sannsynlighet for funn.
Om man finner, kan det være utvinnbare ressurser på 2,2 milliarder fat oljeekvivalenter. Det vil i så fall si at «in place»-volumene kan være på hele 6,6 milliarder fat, gitt at cirka en tredjedel kan utvinnes.
Partner i Rystad Energy, Erik Holm Reiso, sier til Teknisk Ukeblad at 18 prosent sannsynlighet for funn er som forventet.
– Selv med større sannsynlighet for at man ikke finner enn at man finner noe, er det helt fornuftig å begynne leteboring. Finner man olje, vil det være helt spesielt. Vi snakker om kanskje den siste elefanten i Norge, sier Reiso.
Han sammenlikner med Johan Sverdrup, som har totale ressurser på nærmere tre milliarder fat oljeekvivalenter.
Spesiell geologi
Den store usikkerheten ligger i den spesielle geologien i nord. På grunn av landheving har oljen i mange tilfeller migrert ut av reservoarene eller blir liggende i tynne soner med stor utstrekning.
Naturlig lekkasje fra oljelommene er med andre ord et problem, samt at det vil kunne kreve at det bores mange brønner over et stort geografisk område for å drenere feltet.
Dersom Statoil gjør storfunn i Korpfjell, regner Rystad-partner Reiso med at de teknologiske utfordringene vil løses. Han anser en subsealøsning med strøm og drifting fra land og oljelager på havbunnen som sannsynlig.
– Det vil ta minst 10 år fra utvinnbare funn gjøres til feltet bygges ut. Innen den tid vil den nødvendige teknologi utvikles, blant annet for å få strøm helt ut til subseainstallasjonene, sier Reiso.
415 kilometer fra land
Korpfjell-brønnen er den nordligste som noen sinne er boret på norsk sokkel, og befinner seg 415 kilometer fra land, noe som også fører med seg noen utfordringer.
– Avstanden er den største utfordringen knyttet til denne brønnen, den ligger langt fra land, og vi gjør noen grep med tanke på logistikk, forklarer Erik Haaland i Statoil.
Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet er avstanden så stor til områdene lengt sørøst i Barentshavet, at det tøyer strikken for hvor langt helikoptre kan fly.
– Helikoptrene vil derfor ha lavere kapasitet, slik at de kan ha med mer drivstoff. Det tar også litt lenger tid for skip å komme seg ut til riggen, men det er godt innenfor det vi har erfaring med fra før, sier han.
– Vi har forberedt oss lenge på aktivitet i dette området. Av 130 brønner i Barentshavet, har vi vært med på over 100 av dem. Værforholdene er sammenlignbare med de vi har i Nordsjøen, og faktisk litt mindre krevende enn det vi til tider ser i Norskehavet. Med tanke på risiko, så vurderer vi ikke at den er større på denne brønnen enn andre på norsk sokkel.
- Været ikke det verste: Dette er de største utfordringene med oljeutvinning i Barentshavet
Iskanten ble flyttet
Iskanten har som nevnt vært et svært betent tema i forbindelse med dette området. Iskanten er et sårbart og biologisk viktig område, fordi det foregår en intens produksjon av planteplankton. Dyreplankton, fisk, sjøpattedyr og sjøfugl utnytter dette, og samles rundt iskanten.
Samtidig med at blokkene i 23. konsesjonsrunde ble lyst ut, kunne regjeringen også melde at de flyttet iskanten. Flere av blokkene i Barentshavet som tidligere lå innenfor iskanten, var nå utenfor – inkludert Korpfjell-lisensen. Slik unngikk også regjeringen å bryte avtalen med samarbeidspartiene om å ikke åpne for petroleumsvirksomhet i havområdene ved iskanten.
Ifølge iskartet til Meteorologisk institutt befinner havisen seg nå i områdene rundt Svalbard, og er dermed flere hundre kilometer fra Korpfjell-prospektet.
– Sannsynligheten for et utslipp fra brønnen er veldig lav, men om det skulle skje, vil det aldri nå land eller iskantsonen når vi borer på denne tiden av året. Det er blant annet derfor vi borer på denne tiden av året, påpeker Haaland.
– Vi kan ikke forholde oss til en teoretisk iskant i våre operasjoner, vi er nødt til å forholde oss til fakta og de krav myndighetene stiller. Det er aldri observert is i nærheten av den lisensen vi nå skal bore i på denne tiden av året. I løpet av de siste tolv årene har det vært is her mindre enn ti dager i vinterperioder. Vi bruker data fra Meteorologisk institutt som går femti år tilbake, for å ha best mulig informasjon om området, understreker han.
- På plass på feltet: Her er det 26.000 tonn tunge stålunderstellet til Johan Sverdup i Nordsjøen
Mener sjøfuglpåstander er feil
Også hekkende sjøfugl har vært et tema i forbindelse med borekampanjen til Statoil i Barentshavet. Greenpeace og Natur og Ungdom har demonstrert ved riggen til Statoil, i protest mot boringen, som de mener burde være stoppet av hensyn til sjøfuglen.
Greenpeace-leder Truls Gulowsen har tidligere uttalt at han synes det er hårreisende at regjeringen lar Statoil bore i Barentshavet uten krav til hvor mye sjøfugl det kan være i området.
De to miljøorganisasjonene har også gått til klimasøksmål mot Statoil. Korpfjell, som en del av 23. konsesjonsrunde, er en del av dette søksmålet.
– Det er enkelte som har gått svært hardt ut, men disse påstandene er feilaktige. Alle våre risikoanalyser er basert på de siste, mest oppdaterte fakta om fuglelivet, og det er veldig lav risiko for at våre operasjoner skal påvirke bestandene av sjøfugl. I tillegg er mannskapet om bord på riggen trent til å observere tettheten av sjøfugl på havet, og vil kunne vurdere risikoen, svarer Haaland.
- Fant mer olje i Brasse: Nå planlegger oljemyggen å bygge ut feltet
Lite hell i Barentshavet så langt
Korpfjell er den fjerde brønnen i Statoils pågående borekampanje i Barentshavet. I Kayak ble det gjort et oljefunn, som trolig kan knyttes opp mot Johan Castberg-utbyggingen. I de to andre brønnene er det gjort mindre funn, men trolig ingenting som vil være kommersielt.
– Det har ikke vært noen veldig store volumer. Samtidig er dette områder hvor det ikke har vært boret så mye, så vi tar med oss ny kunnskap i planlegging av videre aktivitet. Så det er litt tidlig å trekke noen konklusjoner, sier Haaland.
Heller ikke den forrige borekampanjen i nord ga noen spesielt gode resultater for Statoil, og daværende letedirektør for norsk sokkel, Irene Rummelhoff, uttalte til Teknisk Ukeblad at resultatene var skuffende. Av 12 letebrønner ga kun én kommersielt funn.
– Det ligger litt i letingens natur at det er større usikkerhet i nye områder, hvor vi har mindre kunnskaper om geologien. Vi har ikke hatt noen store funn i Barentshavet siden vi fant Skrugard og Havis, som utgjør Johan Castberg. Dette er jo til gjengjeld store funn, og vi jobber mot en investeringsbeslutning for Castberg i løpet av 2017, så det skjer spennende ting her, påpeker Haaland.
Statoil anslår at det vil ta rundt 25 til 30 dager å bore Korpfjell, og til man får svar på om prospektet sørøst i Barentshavet kan bli til en ny storutbygging.
- Alt om iskanten: 25 prosent av all uoppdaget olje i verden kan ligge bak iskanten
