STAVANGER: Like før jul i fjor leverte Repsol og partnerne i Yme en ny utbyggingsplan for skandalefeltet. Den forrige utbyggingen ble skrotet uten å ha produsert så mye som en dråpe olje, etter at det i 2012 ble oppdaget at betongen i plattformbeina hadde begynt å sprekke opp.
Selve plattformen er fjernet, men den nye planen baserer seg i stor grad på bruk av andre strukturer fra den forrige utbyggingen. Også her er det funnet sprekker.
Løsningen til Repsol innebærer blant annet en ny design, med en støttestruktur, som skal holde tanken og fundamentet stabile, og hindre at sprekkdannelsene får utvikle seg videre.
– Vi kjenner godt forhistorien til Yme. Nå skal vi gjøre Yme til en suksesshistorie framover, sier Repsol Norge-sjef, Vidar Nedrebø, til Teknisk Ukeblad.
- Spesielt innen noen fagfelt: Nå begynner oljebransjen å slite med å få tak i nok ingeniører igjen
Vurderte navneendring
Repsols Yme-utbygging er tredje forsøket på å få opp oljen som finnes på feltet i Nordsjøen. Det har nærmest vært forfulgt av skandaler.
Den første gangen ble feltet stengt ned på grunn av manglende lønnsomhet og den andre gangen ble en helt ny plattform skrotet fordi den var ubrukelig.
Du kan se en oppsummering av historien til Yme i tidslinjen nederst i artikkelen.
Oljeselskapet investerer nå over åtte milliarder kroner i en ny utbygging av Yme. Nedrebø forteller om stor optimisme rundt prosjektet, og tror muligheten til å være med på å gi historien om Yme en lykkelig slutt er en stor motivasjon blant både egne ansatte og leverandører.
– Vi har vurdert å endre navn på feltet. Men vi konkluderte med at det ikke hadde endret historien. Vi skal heller akseptere det navnet feltet har fått og den historien det har vært gjennom. Så skal vi gjøre vårt for at Yme ikke lenger skal være et belastet navn i offshoresammenheng, sier Nedrebø.
Samtidig betyr det at oljeselskapet må levere. For et felt med en historie som Ymes, har ikke mye slingringsmonn.
– Vi håndterer Yme-prosjektet som et hvilket som helst annet prosjekt, og som alle andre prosjekter ønsker vi jo å levere på tid og pris, uten hendelser. Men nettopp på grunn av historien og oppmerksomheten rundt Yme, tror jeg rommet for feil er enda mindre på her enn på andre prosjekter.
.png)
Fra nedstengingsplaner til ny utbygging
Da spanske Repsol overtok Talismans norske virksomhet i 2015 fikk de også Yme-skandalen i fanget. Like før hadde Talisman bestemt at de ønsket å gå for en nedstenging av feltet, som da hadde stått forlatt i Nordsjøen i flere år.
– Dette var en prinsippbeslutning som ble gjort like før Repsol kjøpte Talisman, og Repsol sentralt hadde nok også basert oppkjøpet på at dette var et felt som skulle stenges ned og fjernes, forklarer Nedrebø, som tidligere også har jobbet som advokat i Talisman.
Men så kom Ola Borten Moes Okea inn i bildet. Det ferske oljeselskapet ønsket å kjøpe seg inn i feltet og la et konsept for utbygging på bordet. For Repsol ble dette en mulighet til å komme seg ut av en kostbar nedstenging.
Men dialogen med Okea tok tid. Den tiden brukte de ansatte ved Repsol-kontoret i Stavanger til å få Madrid til å tenke på Yme som en mulig utbygging. Da Okea så fikk nei av Olje- og energidepartementet til å overta som operatør, måtte Repsol ta en vurdering på hva de ville gjøre.
– Etter en grundig prosess ble det tatt en beslutning om å se på mulighetene for å bygge ut, basert på det konseptet Okea hadde bragt til torgs, forklarer Nedrebø.
Her var bruk av de elementene som allerede var installert på feltet en sentral del.
Avgjørende løfteoperasjon
På det tidspunktet sto produksjonsplattformen fremdeles i Nordsjøen. Men om de kunne klare å fjerne plattformen på en måte som ikke skadet øvrig utstyr på feltet, så var det en sjanse for at dette utstyret kunne brukes i en ny utbygging.
– Det som gikk galt i det forrige Yme-prosjektet var ferdigstillelsen og installasjonen av plattformen som skulle stå for produksjonen av Yme-oljen. De øvrige delene av prosjektet gikk i all hovedsak greit. Så ved å fjerne produksjonsinnretningen kunne vi få bort den delen av Yme-utbyggingen som ikke holdt mål, og under forutsetning av at brønner og de øvrige delene av feltinstallasjonene var i brukbar forfatning kunne man vurdere en alternativ utbygging med bruk av dette utstyret, sier Nedrebø.
Dermed gikk oljeselskapet i gang med en gjennomgang av kvaliteten på det som allerede var installert på feltet, og det de fant var at det meste var i relativt god forfatning. Det var en stund siden brønnene hadde blitt boret og havbunnsinstallasjonene var blitt plassert på feltet. Tanken og caissonen hadde stått der i syv-åtte år.
– Så vi brukte en del tid og energi på å inspisere det som allerede var installert, og vi så at dette faktisk kunne brukes. Vi så at hvis vi ble kvitt den gamle plattformen, så var det mulig at vi hadde et nytt utbyggingsprosjekt, forteller han.
Og plattformen ble fjernet i 2016, i ett løft, utført av verdens største løftefartøy, Allseas' «Pioneering Spirit». I løpet av 60 sekunder ble den 13.000 tonn tunge plattformen løftet av plattformbeina.
– Det var helt ny teknologi, og selve løfteoperasjonen hadde en imponerende hastighet. De kom ut på fredagen og mandag klokken 18 var de utenfor 500-metersonen med plattformen, forteller Repsol-sjefen.
- Isolerte rør som ruster kan føre til storulykker: Utfordringen: Du ser det ikke
Gjenbruk
Dermed gikk selskapet videre med Yme som et utbyggingsprosjekt, med utgangspunkt i det gjenværende utstyret som allerede var installert på feltet, fra det forrige skandaleprosjektet.
Delene det er snakk om er lagringstank, caisson (del av fundamentet), rørledninger, bunnrammer og lossesystem. Eksisterende brønner skal brukes, men det er også planlagt boring av nye brønner.
Det er likevel ikke bare enkelt. Ifølge Petroleumstilsynet har flere posisjoner i leggfundamentene teoretisk brukt opp sin utmattingslevetid, og det er oppdaget sprekker. Det er også sprekker i betongen mellom caisson og lagertanken.
– I noen av installasjonene ble det funnet sprekkdannelser eller indikasjoner på dette. Gjennom de inspeksjonene som er gjort og på de bildene og videoene som er tatt, så ser vi i det minste at det er antydninger til sprekker. Men der det er snakk om eventuelle sprekkdannelser er dette på steder hvor det vil være akseptabelt og som vi mener vil tåle en ny utbygging – så lenge disse områdene stabiliseres og at de inspiseres og vurderes for utbedring regelmessig, sier Nedrebø.
– Det er ingen indikasjoner nå på sprekker som kan utgjøre en trussel mot utbyggingen, slik vi ser det, legger han til.
Repsol har blant annet fått inn analysebyrået Atkins og DNV GL til å vurdere den tekniske kvaliteten på installasjonene, og til å se på sprekkdannelsene og hva slags muligheter som finnes for å avhjelpe en eventuell utvikling i disse.
- Her kan du åpne Lofoten og Vesterålen: Tidligere SV-politiker har laget brettspill om norsk oljevirksomhet
Ekstra støtte
Løsningen de har landet på, for å sørge for at caissonen og områdene med sprekker er tilstrekkelig avlastet og stabilisert, er en støttestruktur.
Den skal plasseres oppå tanken og skal stå oppi innfasingen til plattformbeina til den gamle produksjonsplattformen, og vil enkelt forklart holde caissonen fast.
– Den er designet for at de utsatte områdene ikke skal belastes. Ved å sette denne vekten oppå tanken sørger vi for ekstra stabilitet til tanken, samtidig som en festeanordning sørger for at caissonen, som går ned ved siden av tanken, holdes fast mellom havbunnen og brønnhodemodulen, forklarer Nedrebø.
I tillegg har de etablert et inspeksjonsprogram for områdene hvor det kan være sprekkdannelser. Han understreker at det fungerer som på hvilken som helst installasjon i Nordsjøen, men tilpasset risikoen som finnes på Yme og gjeldende myndighetskrav.
– Det skal sørge for at vi har god kontroll på tilstanden, slik at vi kan gå inn og avhjelpe eller reparere i tilfeller det skulle oppstå sprekker, forklarer Repsol-sjefen.
- Uvanlig dårlig vær: Nå er oppstarten av Equinors britiske tungoljefelt utsatt nok en gang
Sjekket om vurderingene var fornuftige
Petroleumstilsynet har også sjekket opp i hvordan Repsol har løst gjenbruket på det nye Yme-prosjektet. I mai hadde myndighetene et tilsyn hvor de gikk gjennom utmattingsanalysene og verifikasjonene som er gjort av caisson og støtter.
– Repsol har rapportert om sprekker i betongfundamentet for caissonen og indikasjoner i noen av de eksisterende konstruksjonene. Analysene viste at med installeringen av en permanent støtteramme for caissonen, vil ikke utmattingsskadene øke mer. Sprekkene og sprekkindikasjonene vil bli hyppig inspisert fram til støtterammen blir installert, skriver Ptil om bakgrunnen for tilsynet.
Målet var å få innblikk i analysene som er gjort, både av måledata og av utmatting av caisson, den permanente støtterammen og av leggfundamentene, for å se om analysene og vurderingen om å bruke det eksisterende konstruksjonsdelene med sprekker og lave utmattingslevetider var fornuftige.
Petroleumstilsynet konkluderte i sin rapport med at det ikke var noen avvik i dette arbeidet til Repsol, men registrerte noen forbedringspunkter.
– Atkins og DNV GL har begge gjort vurderinger av sprekkene, og uavhengige
utmattingsanalyser. Vurderingene og analyseresultatene var i stor grad sammenfallende, og i samsvar med det Repsol presenterte til oss ved PUD-en, skriver Ptil i rapporten.
- Norsk olje og gass' notat til statsbudsjettet var på én setning: Nå har Natur og Ungdom svart med samme mynt
Helse, miljø og sikkerhet
Nedrebø understreker at Repsol aldri ville begitt seg ut på oppgaven med gjenbruk av deler fra det gamle Yme-prosjektet med mindre det var mulig å sikre at mennesker, miljø og de investeringene som gjøres er helt trygge.
– Vi har et ansvar for å ivareta de ansatte som skal jobbe der ute, de skal ha en sikker og trygg arbeidsplass. I tillegg har vi et ansvar for å sørge for at vi ikke skader miljøet. Hadde det vært fare for at sprekker eller sprekkdannelser kunne være årsaken til en katastrofal hendelse, så hadde vi aldri fått lov til å bygge ut, påpeker han.
Samtidig understreker Nedrebø at de på ingen måte skal undervurdere de indikasjoner på sprekker som finnes i de gjenbrukte delene.
– Det som er avgjørende er at vi er i stand til å demonstrere at vi har et inspeksjonsprogram og et utbedringsprogram som ivaretar den risikoen vi står ovenfor, og hindrer at vi får en hendelse. Du kan aldri garantere at det ikke oppstår nye sprekker på Yme, like lite som på enhver annen installasjon i Nordsjøen. Vår jobb er å minske risikoen for at så skjer og sørge for at eventuelle sprekker ikke utvikler seg til å utgjøre en trussel for liv, helse eller miljø.
- Nå produserer Norges første helt ubemannede plattform olje: – Digitalisering i praksis
– Du er mer utsatt for overraskelser
Repsol vurderte en rekke alternativer for å bygge ut Yme-feltet på nytt. Men med såpass mye utstyr installert, som eventuelt måtte ha blitt fjernet, brønner som måtte ha blitt plugget, undervannsinstallasjoner som måtte ha blitt stengt ned og løftet opp – som alt var brukbart, ble det fort klart at en løsning som kunne nyttiggjøre seg de investeringene som var gjort, og i tillegg spare kostnader på fjerning, var det beste.
Det er likevel flere utfordringer med bruk av utstyr som har stått installert og ubrukt så lenge slik som Repsol gjør på Yme, noe de selv også har fått erfare. For gamle deler er ikke det samme som helt nye, rett fra fabrikken.
– Du er mer utsatt for overraskelser. Du undersøker ting og finner ut at tilstanden er en litt annen enn den man hadde håpet på, sier Nedrebø.
Sprekkdannelsene er ett eksempel på dette. Men Repsol har også fått andre overraskelser i gjennomgangen av Yme-delene. Da selskapet skulle fjerne beina til den gamle plattformen, ble det en mer komplisert operasjon enn de i utgangspunktet hadde sett for seg, ettersom det viste seg at betonginnfestingen var vanskeligere å fjerne enn først antatt.
– Det var en operasjon hvor veien ble til mens vi gikk. Vi måtte endre og tilpasse oss underveis, men vi fikk gjort det på en skikkelig måte. Poenget er at når man får slike overraskelser, så må man vite hvordan man håndterer dette trygt og sikkert, understreker Nedrebø.
- Mens Martin Linge sprekker brutalt: Her er 10 oljeprosjekt på norsk sokkel som har kuttet kostnader det siste året
Klar for oppstart i 2020
Løsningen Repsol har landet på i utbyggingen består i å så langt som mulig bruke eksisterende installasjoner. I tillegg kommer en ny brønnhodemodul plassert på toppen av caissonen og innleie av den flyttbare bore- og produksjonsinnretningen Mærsk Inspirer.
Arbeidet med Yme-utbyggingen foregår nå for fullt. På feltet er nå riggen Rowan Stavanger på plass for å gjøre noe arbeid på fundamentet for brønnhodeplattformen, og de skal installere en struktur som senere vil bli brukt for installasjon av brønnhodemodulen.
Byggingen av selve brønnhodemodulen er i gang i Egersund, mens støttestrukturen til caissonen er ferdig bygget ved Kværners verft i Verdal. Den og brønnhodemodulen skal installeres på feltet neste sommer, før Mærsk Inspirer ankommer på høsten.
Målet er at den tredje versjonen av Yme skal være klar for å hente opp olje fra feltet i april 2020.
- En «krapp sving» skal få mest mulig olje ut av Wisting-feltet: Først må de løse noen problemer
- Prosjektet øker i pris: Nå er Martin Linge-sprekken omtrent like stor som overskridelsene på Goliat
