Biodrivstoff har stått sentralt på agendaen i ulike medier den siste tiden. Mye har inneholdt fakta feil og unøyaktigheter som det bør rettes opp i.
Preem har produsert avansert biodiesel med råstoff fra skogindustrien siden 2010 og er i dag en av Sveriges største produsenter av fornybar energi.
Nye krav til miljøvennlig transport gjør at vi nå er en tilbyder av drivstoff til tungtransport også i Norge.
– Dagens regler er en god start
Alle dieselbiler kan bruke diesel med høy innblanding av avansert biodiesel. Siden 2016 har det i Sverige blitt solgt svanemerket diesel med 50 prosent innblanding til bruk i alle dieselbiler.
NOx-utslipp fra avansert biodiesel er mye lavere enn fossilt fordi forbrenningstemperaturen i motoren er lavere. Det er et bra prinsipp at man betaler mindre avgift om man forurenser mindre. Dagens regler i Norge er derfor en god start.
Debatten har i for stor grad hatt fokus på spekulasjoner om tilgang til alternative råstoffer. I stedet bør debatten dreie seg om at det ikke er bærekraftskrav til biodrivstoff ut over omsetningskravet på 7 prosent, og at Norge ikke fritt kan «regulere» dette på grunn av EUs produktdirektiv.
Konsekvensen er at det kommer betydelige mengder HVO produsert fra palmeolje/PFAD til Norge så lenge kundene er villige til å kjøpe slike produkter.
- Biodrivstoff: – Våre folkevalgte er ikke dumme. De har satt seg inn i saken og de forstår skogens verdikjede
– Norge er rikt på råstoffer
Råstofftilgang for produksjon av bærekraftig diesel (avansert biodiesel) er i dag en betydelig utfordring, men bør også representere en betydelig mulighet.
Norge er rikt på råstoffer som kan brukes til avansert biodiesel og det finnes kompetanse med erfaring fra oljeindustrien.
Som følge av det nye klimamålet om å øke biodrivstoffbruken i Norge til 20 prosent innen 2020, er det mange nye spennende initiativ.
Store internasjonale selskaper investerer betydelige beløp for å møte den økende etterspørselen etter bærekraftig energi ikke bare i Norge men i hele Europa. Et eksempel er et kinesisk selskap som nå ser på muligheten for produksjon i Finland.
Det er ikke umulig å skaffe råvarer til bærekraftig biodrivstoff. Forutsigbare rammebetingelser gjør det mulig å investere i forskning og utvikling. Mye av Norges tremasseindustri, som kunne vært en vesentlig bidragsyter i prosessen er avviklet. Annen teknologi må derfor benyttes for å omvandle biomasse til eksempelvis råstoff for diesel raffinerier.
- Norge trenger 400 mill. liter biodrivstoff i 2030: For ett år siden var anslaget fire ganger så høyt. Så eksploderte elbilsalget
– Miljø koster i det korte perspektivet
Det vil alltid være industriell risiko å gå fra forskning til fullskala industrianlegg. Når forventet framtidig fortjeneste står i forhold til risiko vil disse initiativene realiseres.
Det betyr at bærekraftig diesel trolig vil være dyrere enn diesel produsert av palmeolje/PFDAD eller fossil diesel i overskuelig fremtid. Miljø koster i det korte perspektivet. Da er tiltak som stimulerer omstilling fornuftig.
På lengre sikt vil økende skala og de nye økosystemene som skapes i tilknytning til ny teknologi gi lønnsomhet som bidrar til at prisforskjellen mellom bærekraftig og fossil diesel reduseres.
Nøkkelen til suksess er å utnytte eksisterende råstoffer på nye måter. I Norge er biomasse fra skog en stor ressurs. En bedre utnyttelse av biomasse fra skog vil bidra til å gi bedre lønnsomhet i norsk skogdrift, noe som igjen gir en klimaeffekt.
Må satse
Det som trengs er at man satser på forandring. Omsetningskrav og intensiver er bra – økt fokus på investeringer i produksjonskapasitet for råstoffer er heller ikke feil.
Sett mot risiko ved leteprosjekter i Nordsjøen, som til stor grad bæres av det norske samfunnet, virker risiko knyttet til råstoffutvikling for avansert biodrivstoff moderat.
- Tørt trevirke inneholder halvparten så mye energi som flytende bensin: Norsk skog får stort sett stå i fred
