E39-forskning er allerede tatt i bruk andre steder: Her er de 65 prosjektene

Venstre og SV gikk i forrige uke ut, og sa de ville droppe de dyre fjordkryssingene på den såkalte fergefrie E39 mellom Stavanger og Trondheim, og heller bruke de sparte milliardene på å utvikle teknologi rundt elektrisk skipsfart.

Men heller ikke veiprosjektet er uten teknologiutvikling, forteller Tore Askeland, som denne uka overtok som prosjektleder for fergefri E39. Rundt 70 forskningsprosjekter, de fleste knyttet til teknologiutvikling, tar i dag utgangspunkt i planleggingen av bruer og tunneler over fjordene langs den planlagte E39-traseen på Vestlandet.

Askeland har hittil vært knyttet til prosjektet som sjefingeniør i fjordkryssing-delen av E39-utbyggingen, og mener politikerne bør sette seg inn i hvilken teknologiutvikling som foregår i veiprosjektet før de eventuelt bestemmer seg for å skrinlegge fjordkryssingene.

Les også

Kort, men overkommelig frist, mener mulig fregattleverandør: – 2029 er nesten i morgen

– Det skal mye til om politikerne har fullstendig oversikt over alt dette. Det er så mange og så forskjellige forskningsprosjekter at det er svært krevende å få til. Men jeg forventer at de som tar beslutninger, og uttaler seg om dette, også har satt seg inn i den betydelige forskningen vi gjør innen veiteknologi, før de tar en slik avgjørelse. For dette er prosjekter som kommer til å være både nyttige og kostnadsbesparende for langt mer enn akkurat en bestemt E39-bru eller -tunnel, sier Askeland.

Variert forskning

Når vi ber ham om å trekke fram et knippe slike forskningsprosjekter, nevner han først prosjektet med å videreutvikle den automatiserte produksjonsprosessen med laser- og laserhybridsveising som brukes i skipsproduksjon til bruk på tykkere brustål, slik at bruene kan bygges der de skal stå, i stedet for å fraktes i moduler fra f.eks. Kina. Dette er beregnet å kunne gjøre fjordkryssingene på E39 mellom fem og ti milliarder kroner billigere.

Listen over E39-forskning (se nederst i saken) inneholder imidlertid så mange som 65 forskjellige forskningsprosjekter. Listen er noen måneder gammel, så sannsynligvis er det blitt enda flere. På oppfordring fra Veier24 trekker Askeland fram noen få eksempler:

• – Vi forsker på stålfiberarmbering i betong. Det kan øke levetiden på betongkonstruksjoner - først og fremst ved rehabilitering av gamle konstruksjoner, men også ved bygging av nye.
• – Det forskes på bruk av aluminium, som kan være et gunstig materialvalg med tanke på drift og vedlikehold, og når lav vekt er gunstig for konstruksjonen. Vi ser blant annet på om det er mulig å lage brukassen til Langenuen-brua av aluminium. Det vil i så fall bli verdens lengste aluminiumsbru og verdens første hengebru av aluminium.
• – Når det kommer til sikkerhet forskes det for eksempel på håndtering av påkjenningene fra brann, eksplosjoner og skipskollisjoner på ulike materialer, og videreutvikling av metodene disse påkjenningene beregnes med.
• – Innenfor bærekraft forskes det både på bruk av stedlige masser, hvordan elbiler kan få tilført strøm direkte fra veien mens de kjører, og på hvordan man skal holde dekker isfrie ved hjelp av geotermikk og solenergi. Resultatene av det sistnevnte prosjektet er allerede tatt i bruk for å holde helikopterdekket ved politiets nye beredskapssenter isfritt.
  Les også

Får betydning for mer enn E39

Isfri-forskningen er ikke den eneste som har blitt tatt i bruk utenfor E39-traseen. Tore Askeland tror at det meste av forskningen som gjøres i forbindelse med fjordkryssingene vil ha betydning ut over den spesifikke brua eller tunnelen som er utgangspunktet for forskningsprosjektet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Se hvordan ny teknologi sikrer en av Norges eldste jernbanebroer

– Jeg kommer egentlig ikke på et eneste prosjekt som ikke har nytte ut over prosjektet det er en del av. Det automatiserte lasersveiseprosjektet vil for eksempel gi besparelser på mellom 0,5 og 1,5 milliarder kroner på de største E39-bruene, men teknologien vil kunne brukes på alle typer bruer, sier han.

Vegvesenet skal teste ut teknologien allerede fra 2020. De første bruene kommer til å være gangbruer og mindre veibruer, og så håper man å bygge større bruer med denne sveiseteknologien etter hvert.

Askeland mener forskning som dette allerede har begynt å komme veibransjen i Norge til gode.

– Norsk bruteknologi er blitt verdensledende gjennom bruprosjektene på E39 og forskningen på dem. De rådgivende firmaene vi samarbeider med bruker allerede prosjektene i sine porteføljer når de skal konkurrere om oppdrag utenlands, forteller han.

Les også

NVE er mindre bekymret for effektmangel

Avgjørende for E39

Prosjektlederen sier til Veier24 at forskningen rundt E39-prosjektet er helt avgjørende for veiprosjektet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Podcast: AI og autonomi forbedrer drift av industrielle anlegg

– Ja, uten den klarer vi ikke dette. Vi er helt avhengige av å lykkes med en del forskningsprosjekter for å kunne få til fergefri E39. 

Men det er ikke all forskningen som er igangsatt av Vegvesenet. Askeland forteller at det i tillegg til forskningen Vegvesenet selv står bak og betaler, også er flere prosjekter som er igangsatt av utenforstående forskningsinstitusjoner, hvor Vegvesenet for eksempel stiller data og fasiliteter til rådighet mot at de får tilgang til forskningsresultatene.

– I tillegg er noen av prosjektene spleiselag mellom Vegvesenet og forskningsinstitusjoner, forteller Askeland.

Fjordkryssinger kan bli droppet

Men til tross for all teknologiutviklingen E39 tilfører Statens vegvesen, er heller ikke Vegvesenet helt sikre på om prosjektet blir gjennomført med fergefrie kryssinger av alle fjordene. Tidligere i høst sa daværende konstituert vegdirektør Bjarne Grimsrud ved flere anledninger at hver av fjordkryssingene måtte vurderes for seg opp mot samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Les også

BMW: – Dette er ikke den siste med forbrenningsmotor

Vegvesenet venter fremdeles på en rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) om den samfunnsøkonomiske effekten av økt fergefrekvens sammenlignet med bro eller tunnel, men ut i fra det Grimsrud sa under et E39-seminar på Vegvesenets teknologidager i Trondheim i oktober, er det særlig bru over Sognefjorden det kan brenne et blått lys for. I framdriftsplanen for E39 er den satt opp som bygget innen 2050, mens fjordkryssingene sør og nord for Sognefjorden er planlagt fullført innen 2030 og 2040.

Askeland forteller at ingen av forskningsprosjektene som pågår nå, er avhengig av om det blir bru over Sognefjorden eller ikke.

– Det er ingen av forskningsprosjektene som er knyttet spesifikt til kryssing av Sognefjorden. Vi tar de mest samfunnsnyttige prosjektene først, og med de bevilgningene E39 får, vil det ta mange år før alle prosjektene er bygd. Når vi kommer så langt som til å skulle ta en avgjørelse om bygging av bru over Sognefjorden, kan det være mye som har endret seg både når det gjelder teknologiske muligheter til å bygge brua og den samfunnsmessige betydningen av den, sier Askeland.

Les også

Han er fornybarvinneren 

Mer enn 65 forskningsprosjekter

Under er en liste over doktorgrads- eller post doc-prosjekter som tar utgangspunkt i planlegging eller bygging av fergefri E39. Prosjektene er sortert på fem delprosjekter; Samfunn, Bærekraftig infrastruktur, Fjordkryssing, Risikostyring og teknologikvalifisering, og Gjennomføringsstrategier og kontraktsformer.

Det er sannsynligvis satt igang enda flere enn de 65 forskningprosjektene på lista, siden prosjekter som er kommet til etter 21. august i år, er ikke med her.

Delprosjekt Samfunn

Delprosjekt Bærekraftig infrastruktur

Delprosjekt Fjordkryssing

Delprosjekt Risikostyring og teknologikvalifisering

Delprosjekt Gjennomføringsstrategier og kontraktsformer

Les også

Norge er et forbilde innen sirkulære løsninger for plast