Elbiler forurenser mindre når de kjører i Norge, men produksjonen av bilene, og særlig de store batteriene, krever veldig store mengder metaller, og også energi som må produseres et annet sted. Mange av metallene (bl.a. sjeldne jordartsmetaller, litium, kobber, sink, kadmium og kobolt) forekommer i små konsentrasjoner i bergarter slik at det må sprenges ut mye fjell for hvert kilo metall som produseres.
Mineralene må først utvinnes ved gruvedrift og anrikes ved forskjellige separasjonsprosesser (bl.a. flotasjon) før det kan produseres metaller og legeringer av høy kvalitet. Det er vanskelig å beregne energiforbruket knyttet til produksjonen av de forskjellige metallene og hvor mye av dette som er fossil energi.
Forurensning
Slik gruvedrift gir ofte stor forurensning med store mengder gruveslam (avgang) og ofte også kjemisk forurensning i form av flotasjonsvæske. Det skjer for en stor del i fattige land med helt andre krav til arbeidsmiljø og forurensning og som ikke kan si nei til gruvedrift.
På denne måten sørger vi for at mye av forurensningene også fra elbiler for det meste skjer utenfor Norge.
Gruvedrift gir store inngrep i naturen, særlig der gruveslammet ikke kan lagres i sjøen hvor sur metallavrenning nøytraliserer syre og hvor metaller kan felles og reduseres på bunnen.
På land vil mineraler med metaller, inkludert kobber, nikkel, kadmium, kobolt og uran oksideres og danne svovelsyre og bli mer løselige og giftige. Sulfider (svovelkis o.a.) vil oksideres og danne svovelsyre som senker pH i grunnvannet slik at metallene spres.
Produserer lite i Norge
Vi bruker i Norge store mengder metaller til mange formål, men produser lite selv. Vi hadde inntil for ca. 50-60 år siden en betydelig gruveindustri i Norge, men det er nå vanskelig å få tillatelse til å starte opp gruver i Norge.
Protestene mot å starte opp igjen kobbergruven ved Repparfjorden er et eksempel. Bergartene på land rundt gruven inneholder også kobber som føres ut i havet når det regner, også når det ikke er drift i gruven. Dette er en del av en naturlig prosess med erosjon og forvitring.
Det transporteres hele tiden mineraler og oppløste ioner, som ville være giftige i høye konsentrasjoner i havet, men som raskt tynnes ut av bølger og tidevann. Nesten alle næringsstoffene som danner grunnlag for liv i havet kommer fra land.
Det gjelder også det som har vært nede på store dyp før de strømmer opp til overflaten en del steder. Det kommer lite næring fra bunnen, men her avsettes karbonat (kalkorganismer) og svart organisk rikt slam som slam som har bundet CO2 fra atmosfæren.
Nei, vi vet ikke mer enn vi tror om dyphavet
Kan gå tom for metaller
Norge kan imponere med en høy andel av elektriske biler, men hvis større land i Europa og ellers i verden skulle forsøke å gjøre det samme, ville vi raskt slippe opp for metaller på en global skala. Det er urealistisk å tro at elektrifisering av biler vil kunne bli en global løsning fordi det vil kreve for store ressurser når det gjelder metaller.
Det er også et spørsmål hvordan elbilene i andre land, f. eks. i Afrika og Asia, skal få miljøvennlig energi til bilene. Det holder ikke å redusere utslipp av CO2 og andre forurensninger i Norge hvis den globale effekten blir motsatt.
Også vindmøller krever store mengder metaller, særlig sjeldne jordartsmetaller og det trengs mye kobber til ledninger og lynavledere (jording) for vindturbinene. Solceller krever også mye metaller.
Vi må også se på de globale konsekvensene av gruvedrift og produksjonen av metaller, ikke bare til biler og bilbatterier, men til elektronikk og mange andre formål. Norge importerer metaller og andre råstoffer til mange forskjellige formål. En del av dette kunne vi ha produsert selv, men vi vil ikke ha inngrep i naturen i form av gruver og steinbrudd her hjemme.
Idealisme og gode intensjoner
Mange miljøtiltak er basert på idealisme og gode intensjoner, men det kreves høy faglig kompetanse og avansert forskning å finne frem til løsninger som er mest effektive. Miljøorganisasjonene legger stor vekt på idealisme og politikk.
.png){kind=logo}
De biologiske, kjemiske og fysiske prosessene som fører til alvorlige miljøskader forklares i mindre grad. Det er viktig å forstå naturlige prosesser og hva som kan føre til alvorlig skade i naturen.
Det er ikke til å unngå at 8 milliarder mennesker skader naturen. Naturen må forvaltes på en faglig forsvarlig måte som forårsaker minst mulig skade.
Debattinnlegget ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin 10/2020.
%2520Foto%2520EMINENT-prosjektet.png)
Vi vet mer enn vi tror om havbunnsmineraler
