Statens havarikommisjon for transport (SHT) er igang med undersøkelsen av elflyulykken øst for flyplassen Gullknapp i Arendal onsdag ettermiddag.
Det er på det rene at motoren sviktet på Avinors eksperimentelle elfly (LN-ELA) av typen Pipistrel Alpha Electro.
Piloten, Avinor-sjef Dag Falk-Petersen, lyktes å nødlande på ei tjern og verken han eller passasjeren, statssekretær Aase Marthe J. Horrigmo i kommunal- og moderniseringsdepartementet, kom til skade selv om flyet tippet rundt.
Dødsulykke i fjor
13. oktober i fjor havarerte samme flytype i Nederland. Flyet skulle være et innslag på en konferanse om elektrisk framdrift i Stadskanaal i Groningen da det havarerte på et jorde under innflygning til gressbanen.
Den nederlandske havarikommisjonen (Onderzoeksraad voor Veiligheid) undersøker fortsatt ulykken som de visstnok vier spesiell oppmerksomhet til ettersom det var den første med et elektrisk fly i Nederland. Ifølge havarikommisjonen tok flyet fyr som følge av krasjen og ble totalskadet i brannen.
Ifølge flyprodusenten, slovenske Pipistrel, er det ingen sammenheng mellom disse to ulykkene:
– Det vi foreløpig har av informasjon om nødlandingen i Norge, tap av motorkraft, tyder ikke på at det er noen likhetstrekk med ulykken i Nederland, uten at jeg kan gå mer i detalj ettersom dette er saker som undersøkes av landenes havarikommisjoner, forklarer administrerende direktør Ivo Boscarol i Pipistrel Group.
Verken Pipistrel eller europeiske luftfartsmyndigheter (Easa) fant grunn til å sette Alpha Electro-flåten på bakken etter ulykken for ti måneder siden, noe som kan være en indikasjon på at de foreløpige funnene ikke tyder på noen teknisk svikt.
Teknisk Ukeblad har tidligere vært i kontakt med to eksperter som mener tap av kontroll under innflyginga er en mer sannsynlig forklaring. Samtidig kan det være flere årsaker til at kontrollen ble tapt, og det behøver ikke nødvendigvis å frikjenne den elektriske drivlinja.
– Det jeg kan si er at vi stiller alle våre eksperter til rådighet for havarikommisjonens undersøkelse, og vi vil gjøre alle nødvendige tiltak for å besørge sikkerheten til Alpha Electro-flåten. Som leverandør av ny teknologi, vil vi alltid være i søkelyset, og det er i vår interesse å opptre så åpent og besluttsomt som mulig, skriver Pipistrel-sjefen i en epost.
Pipistrel produserer også motoren som sitter i flyet. Ulykken i Nederland er den eneste med Alpha Electro, mens nødlandingen onsdag betegnes som en alvorlig luftfartshendelse.
Hadde nok strøm
– Dette er en trist hendelse, samtidig som at vi er glade for at flygeren håndterte situasjonen så profesjonelt, skriver Boscarol, som grunnla det slovenske selskapet for 30 år siden og da ble den første private flyprodusenten på Balkan.
Fartøysjefen, Avinor-sjef Dag Falk-Petersen, ble intervjuet av DNTV etter den vellykkede nødlandinga. Han forteller at det var få alternative landingsplasser rundt flyplassen. Han vurderte et jorde, men det viste seg å være lite egnet, og bestemte seg i stedet for å sette flyet ned på et lite vann.
– Vi var på vei tilbake fra Arendal og alt fungerte utmerket. Et stykke fra flyplassen fikk jeg indikasjon på at det var feil på motoren og vi mistet motorkraft. Vi hadde batterikapasitet nok i mengder, cirka 80 prosent, forteller Falk-Petersen i tv-intervjuet.
Han legger til at det åpenbart er en alvorlig hendelse at motoren stopper. Det er noe som må studeres nøye uten at det på noen måte har gjort ham negativ til elfly.
Spesiell sak
– Det er klart at det er en litt spesiell sak dette, i og med at det er den første undersøkelsen som involverer et fly med elektrisk framdrift, sier direktør William J. Bertheussen i Statens havarikommisjon for transport (SHT) til Teknisk Ukeblad.
Det bekrefter havariinspektør Jon Sneltvedt som har ansvaret for undersøkelsen.
– Ja, det blir nybrottsarbeid. Når det er sagt, er dette ellers en vanlig undersøkelse der vi intervjuer fartøysjef og prøver å få rede på hendelsesforløpet så godt det lar seg gjøre, og samtidig gjør tekniske undersøkelser av flyet, sier Sneltvedt.
I dette tilfellet rykket ikke SHT ut på ulykken, men de har fått hjelp fra politiet og operatør til å dokumentere ulykkesstedet og til å få flyet opp fra vannet. Torsdag formiddag var elflyet på vei på henger til SHTs hangar på Kjeller.
Sneltvedt sier at de kommer til å ta kontakt med den nederlandske havarikommisjonen. Selv om de ikke er ferdig med undersøkelsen, er det et velfungerende samarbeid mellom havarikommisjonene der for eksempel SHT kan få tilgang til foreløpige funn før disse publiseres i en ferdig rapport.
En annen relevant havarikommisjon å kontakte, er den sveitsiske som undersøker en nødlanding som fant sted 3. januar i år. Et Alpha Electro (HB-SAA) hadde nettopp tatt av fra Ecuvillens lufthavn sørvest for Bern da det mistet motorkraften og nødlandet på et jorde 2,5 kilometer fra rullebanen.
SHTs luftfartsavdeling blir ikke arbeidsledig med det første. LN-ELA er den åttende saken de får på sitt bord siden mai. Og det er gjerne slik at den nødvendige datainnsamlingen i startfasen av undersøkelsen en ulykke fører til at alle andre saker må legges til side ei stund.
– Målet er uansett å ha en rapport ferdig i løpet av et år, sier Sneltvedt.
UiT bestilte fly 1. august
LN-ELA er foreløpig det eneste flyet av denne typen i Norge, men for to uker siden ble det bestilt ett til.
Institutt for Teknologi og Sikkerhet ved UiT Norges arktiske universitet inngikk en kontrakt med Pipistrel i forbindelse med et forskningsprosjekt der målet er å skaffe seg erfaringer og undersøke ytelsen til slike fly i arktiske forhold. Planen var å ha to fly på plass sent i 2018, men prosjektet er blitt forsinket.
Kontrakten lyder på 290.000 euro pluss mva og Universitetet i Tromsø ønsker opsjon på ytterligere ett fly. Det handler blant annet om at dette er et forskningsprosjekt der det er høyst sannsynlig at det vil bli gjort modifikasjoner på i hvert fall det ene flyet. Dermed kan et fly beholdes originalt, både som referanse samt at det kan være operativt mens det skrus på det andre. Eksempelvis er det aktuelt å endre batteritype.
(Saken er oppdatert med informasjon om nødlanding i Sveits 3. januar 2019)
