Malaysia Airlines-flyet forsvant i 2014, og til tross for historiens største etterforskning med avansert undervannsteknologi, har det ikke lyktes å finne det. Etterforskerne beklager resultatet.
Det er fremdeles et av flyhistoriens største mysterier hva som skjedde om bord på Malaysia Airlines-MH370-fly, som forsvant kort tid etter at flyet den 7. mars 2014 klokken 18:41 norsk tid hadde tatt av fra Kuala Lumpur i Malaysia med kurs mot Beijing i Kina.
Flyet hadde 227 passasjerer og 12 besetningsmedlemmer om bord, og luftfartsmyndighetene hadde den siste kontakten med flyet 38 minutter etter takeoff.
Etter dette var det ikke mulig at kalle opp flyet. Systemene som automatisk skal sende posisjoner og annet, fungerte ikke. Flyet hadde ikke sendt ut nødsignaler, og det var heller ikke tegn på tekniske problemer. Men man vet at flyet sannsynligvis fløy videre i syv timer.
Mandag leverte den australske transportsikkerhetsmyndigheten ATSB (Australian Transport Safety Bureau), sin endelige rapport om undervannssøkene, og der skisserer myndighetene hele etterforskningen. Samtidig beklager ATSB i rapporten at det ikke har lyktes å finne flyet til tross for historiens mest omfattende søk:
«ATSB uttrykker vår dypeste sympati overfor familiene til passasjerene og besetningen ombord på MH370. Vi deler deres dype og langvarige sorg og beklager sterkt at vi ikke har kunnet finne flyet eller de 239 menneskene om bord.»
«Det er nesten utenkelig og samfunnsmessig uakseptabelt innen dagens moderne luftfart med 10 millioner passasjerer som går ombord på kommersielle fly hver dag, at et stort kommersielt fly forsvinner, og at man ikke kan vite med sikkerhet hva som skjedde med flyet og de som var ombord,» skriver ATSB.
- 66 satelitter: Skal gjøre det vanskeligere for fly å forsvinne
1046 dages ettersøkning
Rapporten på 440 sider er spekket med tekniske detaljer om flyet og de ulike søkemetodene på overflaten og under vann, samt ved hjelp av satellittbilder og data fra de 1046 dagene søket ble foretatt fram til 17. januar 2017, da Malaysia, Australia og Kina ble enige om å stoppe søket.
I 52 dager gjennomsøkte de ved hjelp av skip og fly flere millioner kvadratkilometer havoverflate. De mest omfattende søkene foregikk under vann.
I løpet av søkene ble det kartlagt 710.000 kvadratkilometer av havbunnen i Det indiske hav ved hjelp av hydrografiske undersøkelser, blant annet med 120.000 kvadratkilometer med sonarbilder i ekstra høy oppløsning.
- Etter at Malaysia Airlines-flyet forsvant, ble havbunnet finkjemmet: Kan gi nye svar om hvordan kontinentene ble dannet
18 vrakrester funnet
Den 29. juli 2015 – etter mer enn 500 dager – drev en vrakdel fra et fly i land på kysten av den franske øya Réunion utenfor Madagaskar i den vestlige delen av Det indiske hav. Undersøkelser i Frankrike viste at det var en flaps fra høyre vinge på MH370.
I alt har man funnet 18 vrakrester som stammer fra flyet, eller som med stor sannsynlighet gjør det. De har drevet i land i det samme området hvor den første vrakresten ble funnet, samt i Øst-Afrika.
Samtidig kommer det fram at man underveis har fått 3500 henvendelser fra forskere og privatpersoner som har hatt teorier om hvordan flyet forsvant, og hvor myndighetene burde lete etter flyet.
Rapporten redegjør også for Interpols arbeid i forhold til passasjerer og besetningen. Det redegjøres også for hvordan man hadde planlagt raskest mulig å sikre seg vrakrester fra flyet, hvis man fant dem på havbunnen. Det fantes også avtaler med rettsmedisinske avdelinger hos Interpol og australsk politi for å kunne identifisere funn av ofre.
- Les mer om mysteriet MH370 hos danske Ingeniøren.
De faktiske undersøkelsene fortsetter
Malaysias regjering fortsetter undersøkelsene av de faktiske omstendighetene rundt tapet av MH370-flyet, slik som reglene sier at de skal som medlem av International Civil Aviation Organisation (ICAO).
Rapporten påpeker også at søkene etter både MH370 og Air France-flyet AF447 i 2009 har gitt viktige erfaringer i forhold til å lokalisere fly i dype havområder.
Bare undervannssøkene har kostet godt over en milliard norske kroner, og av dette har Malaysia betalt 58 prosent, Australia 32 prosent og Kina 10 prosent.
Artikkelen ble først publisert på Ing.dk
- Elbilen pekes ut som syndebukk: Nettet overbelastes, lamper blinker og sikringer ryker
