I februar 2016 vedtok Stange og Hamar kommuner reguleringsplan for E6 mellom Kåterud og Arnkvern.
Den syv kilometer lange strekningen er en del av ny hovedvei mellom Moelv og Stange i Mjøsregionen, og vil ha hele fire toplankryss.
Dette er en så kort avstand mellom kryssene at løsningen krever dispensasjon fra Vegdirektoratets veghåndbok, som sier at minste avstand mellom kryssløsninger skal være tre kilometer.
- Norske veiprosjekter: Freser videre tross enorme kostnadssprekker
Ønsker færre kryss
Den nye E6 er ikke noe særtilfelle. På de tilsammen 43 kilometerne med vei som bygges mellom Moelv og Kolmoen skal det bygges 11 toplankryss.
Dette til tross for at Samferdselsdepartementet har gått ut med tydelige ambisjoner om å redusere antallet kryss når det bygges nye veier, da kryss er en stor kostnadsdriver i norske veiprosjekter.
I 2015 sendte departementet et brev til Vegdirektoratet der de stilte krav om at nye hovedveier, som E6 forbi Hamar, legges utenom byer og tettsteder, blant annet for å unngå den store bruken av ulike løsninger for veikryss.
– Brevet som ble sendt i 2015 ligger som en generell føring, hvor man kan be om unntak. Vi har ikke stoppet veiprosjekter som var kommet langt i planleggingen og startet helt på ny. Men det gjenspeiler seg i måten man skal tenke på for nye prosjekter, sier samferdselsminister Ketil Solvik Olsen til Teknisk Ukeblad.
Ministeren viser til at både Statens vegvesen og Nye veier jobber med løsninger hvor det blir færre kryss enn tidligere antatt.
– På E39 Bokn-Stord ser det så langt ut til å bli seks kryss mot 242 i dag. På rv3/rv25 ser man på planfrie kryss fremfor rundkjøring, og også på E6 Helgeland ble det gjort en jobb for å få færre kryss, sier han.
- For fem år siden ble motorveien utvidet til seks felt: Nå er det mer kø enn noensinne
Store forskjeller
At det er store besparelser å gjøre på å unngå bruken av kryss er tydelig. Anette Aanesland, direktør for teknologi og utbyggingsstrategi i Nye Veier, forteller at prisen på et veikryss kan være helt opp til 500 millioner kroner.
– Prisen på veikryss er veldig varierende. Den avhenger både av hvor veien legges, hvordan krysset bygges og hvor mye eksisterende vei som må legges on, sier hun.
De enkleste kryssene i fritt terreng kan koste ned mot 50 millioner kroner. Men spennet er stort.
– Skal man bygge et kryss midt i en by, eller i områder med mye annen infrastruktur, kan kryssene fort komme opp i 400 til 500 millioner kroner, forteller hun.
- Vi har gjennomgått alle veiprosjekter i åtte år: Dette kjennetegner dem som sprekker brutalt
.png){kind=logo}
– En kostnadsdriver
Det er Nye veier som skal bygge nye E6 i Mjøsregionen.
Aanesland forteller at veien var ferdig regulert da de fikk prosjektet, og at de selv har sett på muligheten for å kutte antall kryss, samt optimalisere og forbedre de allerede regulerte løsningene.
– Om vi hadde begynt med blanke ark ville det nok ikke blitt elleve kryss langs veistrekningen, men det er vanskeligere å gjøre noe med det når planen kommer ferdig vedtatt, sier hun.
Aanesland mener imidlertid på ingen måte at man ikke skal bygge veikryss.
– Det er ikke tvil om at veikryss er en kostnadsdriver, og i en god del tilfeller et helt nødvendig kostnadselement. Men, det er mulig å kutte antall kryss i norske veiprosjekter. Og det jobber vi med. Vi er veldig opptatt av å kun bygge samfunnsøkonomisk nyttige kryss. Altså, riktig type kryss på de riktige stedene, sier hun.
- Ingen kunne det gamle håndverket som krevdes for å bygge brua: Da stilte far og to sønner opp og gjorde noe de aldri tidligere hadde gjort
Økt minimumsavstand
Tall fra Norsk Vegdatabank viser at vi har så mange som 44.007 veikryss i Norge.
For å møte Samferdselsdepartementets ønske om færre kryss, foreslår Vegdirektoratet å stramme inn bruken av kryssløsninger i forslag til ny veihåndbok.
I forslaget, som har vært ute på høring, foreslår de nemlig å øke minimumsavstanden mellom kryssløsninger fra tre til fem kilometer.
Aanesland mener det kan være en god løsning.
– Vi støtter selvfølgelig dette forslaget, og tror en litt mer restriktiv holdning til det å etablere kryss er en god ide, sier hun.
- Norske veiprosjekter: Frykter de velges på helt feil grunnlag
Dyrt med lokale interesser
Strekningen som oftest trekkes frem når myndigheter og eksperter viser til overbruk av veikryss, er E6 gjennom Steinkjer. På den korte strekningen mellom Figga til Egge må bilister gjennom hele syv rundkjøringer.
– Det er denne type lokale innsigelser, der man gir lokale kommuner veldig stor innflytelse, som fører til unødvendig dyre hovedveier her i landet, sier Morten Welde.
Welde jobber på NTNU og har sett mye på veikostnadene her i landet.
– Veier som dette er kanskje den mest optimale løsningen for Steinkjer, men det er langt fra den beste løsningen for de som skal kjøre E6 forbi Steinkjer, sier han.
I likhet med Aanesland peker Welde på kostnaden for veikryss.
– Planfrie kryss er ekstremt kostbart, og er en stor kostnadsdriver for norske veiprosjekter. Det er mye penger å spare på veiutbygging om man blir mer restriktiv i bruken av ulike type kryssløsninger, sier han.
Statlig plan
– Men hvordan kan man løse problemer med lokale interesser, og få ned bruken av veikryss?
Welde sier svaret er enkelt.
– Jo større grad statlig plan man bruker i kompliserte veiprosjekter, jo færre veikryss vil det være behov for å bygge, sier han.
Om Samferdselsdepartementet vil åpne opp for økt bruk av statlig plan, svarer ikke Solvik Olsen på, når Teknisk Ukeblad sender over spørsmål til departementet.
– Vi har generelt bedt om at hovedveier legges utenfor tettsteder, er svaret til ministeren.
- Sparte 125 millioner kroner ved å tegne en rett strek på kommunekartet: Lars Magnar rettet ut kommunens svingete tunnelforslag i siste øyeblikk
