KLIMA

Etter ett år på tokt i Arktis er polforskerne skremt av isnivået 

Den største arktiske ekspedisjonen i historien nærmer seg slutten. Forskerne, som la ut fra Tromsø, er skremt av isnivået de har observert.

Forskningsskipet Polarstern på Mosaic-toktet som startet i Tromsø for over ett år siden, og som nå avsluttes ved ankomst Bremerhafen mandag.
Forskningsskipet Polarstern på Mosaic-toktet som startet i Tromsø for over ett år siden, og som nå avsluttes ved ankomst Bremerhafen mandag. Foto: Janek Uin, Wikimedia Commons (CC BY 4.0-lisens)
11. okt. 2020 - 10:53

Mannskapet på over 100 forskere og sjøfolk fra flere land, blant dem Norge, la fra kai i Tromsø 20. september i fjor. Siden har de kommet seg gjennom lange og mørke vintermåneder, temperaturer på ned mot 39,5 minusgrader og rundt 20 møter med isbjørn.

Mandag ventes skipet Polarstern å legge til kai i tyske Bremerhaven. På grunn av koronaviruset blir de ikke tatt imot med den vanlige fanfaren som venter polfarere.

Dystre resultater

Men informasjonen de har samlet, venter mange forskere spent på. Forskerne, som er fra Alfred Wegener-instituttet, har med seg dystre resultater hjem.

I sommer observerte forskerne dramatiske effekter den globale oppvarmingen har hatt på polisen, som er «episenteret for klimaendringer», ifølge ekspedisjonsleder Markus Rex.

– Vi kunne se store strekninger med åpent vann nær polpunktet, omgitt av is som var ødelagt av hull skapt av omfattende smelting. Polisen forsvinner i en dramatisk hastighet, sier Rex.

Forskernes observasjoner støttes av amerikanske satellittbilder, som viser at polisen i 2020 er på sitt nest laveste nivå i historien.

389 dager på tur

Polarstern-ekspedisjonen har vart i 389 dager og samlet inn faktamateriale om atomsfæren, havet, sjøisen og økosystemet i Arktis for å bedre forstå klimaendringene i regionen og verden.

I forskningsarbeidet ble det etablert fire observasjonspunkter i sjøisen rundt skipet. Det ble samlet inn vannprøver fra under isen for å studere plankton og bakterier, noe som kan bidra til en ny forståelse av økosystemet i ett av verdens mest værharde områder.

Ekspedisjonen, som har kostet 140 millioner euro, eller 1,5 milliarder kroner, har med seg mer enn 1.000 isprøver hjem til Tyskland.

Når den såkalte Mosaic-ekspedisjonen nå er over, går arbeidet over i en analysefase, som vil vare i opp mot to år. Målet er å utvikle modeller som kan anslå hvordan hetebølger, tunge regnfall og stormer vil se ut om 20, 50 og 100 år. Dataene som er samlet inn, skal etter planen deles åpent med andre forskere.

14. desember 1911 ble Roald Amundsen den første til å nå det geografiske sydpolpunktet sammen med sine fire ledsagere Oscar Wisting, Helmer Hanssen, Sverre Hassel og Olav Bjaaland.
Les også

Roald Amundsen 150 år - «gjenoppstår» digitalt

Magisk øyeblikk

– For å utvikle de modellene trenger vi observasjoner som er gjort på stedet, sier Radiance Calmer, en amerikansk forsker som har deltatt i ekspedisjonen.

Hun sier det å kunne gå rundt på polisen og se endringene med egne øyne var et magisk øyeblikk.

– Hvis du konsentrerer deg, kan du kjenne isen bevege seg. Det er viktig å ta seg tid til å observere, sier hun.

Mannskapet vender tilbake til en verden preget av koronavirus, et virus som gjorde at de ble sittende fast to måneder på Nordpolen da grensene ble stengt. Avløsningsmannskapet kunne ikke flys inn som planlagt.

Arbeidet med å sette sammen knoklene er som lego for voksne, ifølge Hurum. Her er avdelingsingeniør Bjørn Lund i full sving med en ryggrad.
Les også

Her monteres Norges første dinosaurskjelett

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.