«Lockheed Martin feirer et år med F-35-suksesser», var tittelen på ei pressemelding forsvarsgiganten sendte ut ved nyttår.
Produsenten viser til at de i 2020 passerte over 600 leverte kampfly, som tas i operativ bruk i stadig større omfang, i et program som viser god utvikling med en plattform som blir stadig mer moden og kapabel.
Samtidig var 2020 et år der flyprodusenten for første gang måttet tåle en nedgang i F-35-produksjonen.
Mens det i 2019 ble produsert og levert 134 fly, faktisk flere enn budsjettert, var det i fjor 123 F-35 som ble rullet ut fra fabrikkene i Fort Worth i Texas og Cameri i Italia. Årets siste fly var et F-35A som ble levert til det italienske luftforsvaret rett før jul.
Ble varslet i mai
Produksjonsnedgangen kommer ikke overraskende, men er tvert imot helt i tråd med hva Lockheed Martin tidligere har meldt.
I mai opplyste selskapet at de ikke kom til å klare produksjonsmålet på 141 fly i 2020 som følge av koronarelaterte forsinkelser hos sine underleverandører.
Målet ble justert ned med 18-24 fly, og fasiten ble altså 18 fly færre enn opprinnelig budsjettert. Dette har ikke hatt konsekvenser for Luftforsvaret.
Av de 123 flyene i 2020 gikk 74 til USA, 31 til partnernasjoner, hvorav 6 til Norge som planlagt, og 18 til såkalte FMS-kunder («foreign military sales», eksempelvis Israel og Japan).
Antall produserte F-35 har utviklet seg fra 9 i 2011, 29 i 2012, 35 i 2013, 36 i 2014, 45 i 2015, 46 i 2016, 66 i 2017, 91 i 2018 og 134 i 2019.
Færre enn planlagt i 2016
Dette er første gang det har vært nedgang i produksjonen fra året før, men det er ikke første gang at antall produserte fly blir mindre enn opprinnelig budsjettert.
Det skjedde også i 2016 og skyldtes at det ble avdekket feil på kjølerør i drivstofftankene.
Drivstofftankene er en del av kjølesystemet på F-35, slik de også er på en rekke andre fly. Avionikk og andre systemer kjøles ned ved å pumpe kjølevæske (polyalfaolefin, PAO) gjennom tankene som befinner seg i vingene.
Problemet handlet om isolasjonen som ligger rundt kjølerørene og som i noen tilfeller hadde smuldret opp og forurenset drivstoffet. Det ble brukt feil isolasjonsmateriale og feil forseglingsteknikker. Resultatet var at den planlagte økningen i produksjonstakten dette året ikke lyktes.
Nedgangen nå i 2020 er derimot resultatet av tiltak for å dempe virkningene av covid-19 og sikre at programmet raskest mulig kommer tilbake til normal produksjon.
Inn med Odin
Når det gjelder modenheten til kampflysystemet, trekker Lockheed Martin fram som eksempel at US Air Force har vært deployert med sine F-35A i 18 sammenhengende måneder fra april 2019 til oktober 2020 i CENTCOM-området, det vil si Midtøsten, deler av Asia og Nord-Afrika, der de har fløyet hundrevis av oppdrag.
Et annet eksempel er at Odin er i ferd med å tas i bruk til erstatning for Alis, ifølge produsenten med fremragende resultater så langt.
«Autonomic Logistics Information System» (Alis) er blant de mest trøblete delsystemene tilhørende det nye kampflyet. I løpet av 2022 skal erstatteren Odin, som er en forkortelse for «Operational Data Integrated Network», være fullt operativ.
Når det gjelder operativ bruk, ble Australia nettopp den sjuende nasjonen til å oppnå IOC med sine F-35.
28. desember erklærte det australske luftforsvaret (RAAF) første operative evne (IOC) med sine 33 F-35A. Forrige gang dette skjedde, var da den norske luftforsvarssjefen meldte sine F-35A klare for operativ tjeneste 6. november 2019.
Island og WIC
Norge har i dag 28 F-35A hvorav 21 befinner seg på Ørland flystasjon. Det er planlagt to nye leveransebolker på à tre fly i løpet av 2021 og senest om ett år skal F-35 ha overtatt Natos QRA-beredskap («Quick Reaction Alert») fra Evenes slik at F-16 kan fases ut.
Før den tid er det berammet et nytt utenlandsoppdrag. I uke 9-12, det vil si hele mars, blir det en ny tur til Island for 332 skvadron for å utøve luftkontroll på vegne av Nato. Skvadronen deployerte til Keflavik også på samme tid i fjor.
En annen milepæl i år, er at Norge og Nederland i samarbeid starter et «Weapons Instructor Course» (WIC).
Dette er et seks måneder langt elitekurs kun for et par flygere som planlegges annethvert år. Etter at flygeren har vært gjennom denne krevende utdanninga og returnerer til skvadronen, har de et ansvar for å dele den nyervervede kompetansen videre.
WIC starter på Ørland og fortsetter i Nederland til sommeren. Etter hvert kommer danskene til å koble seg på utdanninga som nå utvikles.
Danmarks første F-35A, AP-1, blir etter planen blant de første jagerflyene til å leveres i Texas nå på nyåret og skal stasjoneres på Luke i Arizona sammen med blant annet sju norske treningsfly. Det første av 27 bestilte fly skal til Danmark i 2023.
.jpg)
