MAT

Fem spørsmål og svar om matsikkerhet

Visste du at matsikkerhet rett og slett er en menneskerettighet? Men hva betyr det, og hvordan står det til i Norge?

 Norge har lav selvforsyning, og 60 prosent av matenergien til det norske folk passerer riksgrensen, forteller divisjonsdirektør Hildegunn Norheim i Nibio.
Norge har lav selvforsyning, og 60 prosent av matenergien til det norske folk passerer riksgrensen, forteller divisjonsdirektør Hildegunn Norheim i Nibio. Foto: Colourbox
Merethe Ruud
1. jan. 2023 - 11:13

Hvordan kan Norges matsikkerhet styrkes? Vi spør divisjonsdirektør Hildegunn Norheim i divisjon for kart og statistikk ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

1. Hva er matsikkerhet?

– Matsikkerhet er en menneskerettighet, nedfelt i FN-konvensjonen. «Matsikkerhet betyr at alle mennesker, til enhver tid, har fysisk og økonomisk tilgang til nok, trygg og næringsrik mat som dekker deres ernæringsmessige behov og matpreferanser slik at de kan leve et aktivt og sunt liv», refererer Norheim.

– Det er sterkt økende mat-usikkerhet globalt. Norge har lav selvforsyning, og 60 prosent av matenergien til det norske folk passerer riksgrensen. Mat og energi er våpen i geopolitiske konflikter.

2. Hva er viktigst for å trygge norsk matsikkerhet?

– Økt produksjon av melk og kjøtt er ikke veien til vesentlig økt selvforsyning, sier Hildegunn Norheim. <i>Foto:  Nibio</i>
– Økt produksjon av melk og kjøtt er ikke veien til vesentlig økt selvforsyning, sier Hildegunn Norheim. Foto:  Nibio

– Den hviler på tre pilarer.

  1. En høy og stabil produksjon av mat- og fôrvarer i Norge, basert på våre egne ressurser. Dersom den norske matproduksjonen svekkes som følge av nasjonal landbrukspolitikk, økonomien i jordbruket, klimaendringer i Norge eller strukturelle forhold, så vil den viktigste pilaren i norsk matsikkerhet også bli mer ustabil.
  2. Ta vare på produksjonsgrunnlaget i Norge i form av matjorda. Vi må også ta vare på de plante- og husdyrgenetiske ressursene som er utviklet gjennom lang tid og tilpasset norsk klima.
  3. En velfungerende internasjonal handel og logistikk i de globale matforsyningskjedene. Det kan trues av svekket produksjon av mat- og fôrvarer i andre land, samt den stadig mer usikre geopolitiske situasjonen.

3. Hvilke tiltak bør prioriteres?

– Ved plutselig og alvorlig svikt i matsystemet, varemangel eller prissjokk vil beredskapslager for korn være en del av løsningen, slik regjeringen har prioritert. Når endringene er varige, må vi sørge for høy og stabil produksjon av mat- og fôrvarer i Norge. Vi må ta vare på jordbruksarealene, sørge for at norske bønder har stabile og gode rammebetingelser, slik at de fortsetter å produsere mat, sier hun.

– Produksjonen i Norge må økes når klimaet i verden blir mer krevende. Økt overvåkning av global matproduksjon og matvarehandel – og god oversikt over forsyningskjedene for vår import. Vi trenger bedre kunnskap om hvordan sjømat kan bidra mer til norsk matsikkerhet.>

4. Hvordan kan Norge bli mer selvforsynt?

– Tallene i den offentlige debatten viser hvor stor del av kaloriene som er produsert i Norge, enten kun på norske ressurser eller også basert på importerte fôrråvarer. Tallene viser ikke hvor selvforsynte vi er av ulike matvarer og varer.

– Økt produksjon av melk og kjøtt er ikke veien til vesentlig økt selvforsyning. Det er matkorn, proteinrike fôrvarer, sukker, frukt, bær og grønnsaker hvor selvforsyningen er lav. Det betyr å produsere mer av de produktene som er mulig i Norge. Norge trenger en grundig analyse av matsikkerhet og forsyningsrisiko. Vi må beskytte jordressursene og ta vare på bøndene.

5. Hva bør forskningen fokusere på framover?

– Det er flere behov, påpeker Norheim:

  1. Sikre norsk matsikkerhet ved stabil og økende norsk matproduksjon. Det betyr hvordan vi kan utvikle et robust norsk jordbruk i et endret klima.
  2. Bedre kunnskapsgrunnlag for arealpolitikken. Styrket forskning på utvikling av planter og husdyr i lys av endret klima.
  3. Overvåke utviklingen i internasjonale matvaremarkeder og forhold som kan påvirke handel og transport.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 10/2022

Johan Castberg-skipet seiler nå nordover til Barentshavet, og skal settes i drift i løpet av året. Da både øker Equinor beredskapen i nord, samtidig som en ny hub i områder åpner for mer leting og utbygging her.
Les også

Castberg på vei nordover: Nå styrker Equinor beredskapen i Barentshavet

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.