«– Vi har jo faktisk tapt kampen om befolkningen. Ikke den tause majoritet, men den ganske aggressive minoriteten har lykkes. Det er helt utrolig.»
Den spesielle uttalelsen falt under et Fornybar Norge-seminar, og kom fra Gunnar Hovland, sjefen for fornybarkonsernet Aneo. Den siste, store samfunnsundersøkelsen til Ipsos viser nemlig at kjernekraft har gått fra å være en klar underdog til å bli den mest foretrukne energikilden – bedre enn selv vannkraft. Oppslutningen rundt sol- og vindkraft har stupt, noe en illustrerende animasjon fra databasen deres tydelig viser.
Det er to forhold som gjør uttalelsen til Hovland spesiell: For det første kan det diskuteres hvem som er mest aggressiv, og særlig taus har fornybarbransjen aldri vært. Det andre er at han snakker om «kampen» – bransjen har erklært krig. Det nærmest antidemokratiske sinnelaget er spesielt, og neppe det lureste i demokratiet Norge. Og kanskje er nettopp dét selve årsaken til den dalende oppslutningen fornybarbransjen opplever for tiden.
.jpg)
Davids kamp mot Goliat?
Fornybar Norge er en interesseorganisasjon med rundt 60 ansatte og 432 medlemsbedrifter, med en samlet omsetning på 232 milliarder kroner. Til sammenligning finnes det bare ett kjernekraftselskap i Norge, Norsk Kjernekraft, med 5 ansatte og kun en brøkdel av omsetningen til fornybarbransjen. Er det kamp, slik Hovland hevder, så er dette Davids kamp mot Goliat.
Siden Norsk Kjernekraft ble etablert, har Fornybar Norge og enkelte av deres medlemsbedrifter slåss mot kjernekraft, til dels med grisete knep. Sjefen deres, Åslaug Haga, gikk tidlig ut og sa at det er «tullete å snakke om kjernekraft i Norge». Interesseorganisasjonens underdirektører har lojalt fulgt opp med uttalelser som at «kjernekraft løser ingenting for Norge på kort sikt» og at «kjernekraft må ikke bli en sovepute for fornybar energi».
Klimamålene trues: Analysesjef peker på kjernekraft
Får kjernekraft for stor plass i debatten?
Administrende direktør i Tafjord Kraft, Erik Espeset, har via flere debattinnlegg gitt greit uttrykk for at han ikke synes kjernekraft er en særlig god idé, blant annet ved å sammenligne dagens kjernekraftdebatt med Terra-skandalen i 2007. Han om det.
Å Energi sin sjef, Steffen Syvertsen mener kjernekraftdebatten kan virke ødeleggende, og får følge av styreleder Maria Moræus Hanssen som mener kjernekraft får for stor plass i energidebatten.
Evinysjef Ragnhild Janbu Fresvik skriver i en kronikk at debatten om kjernekraft er en avsporing.
Statnetts konserndirektør Gunnar Løvås mener kjernekraft ikke har en plass i det norske systemet før 2050. Dette er bare et lite utvalg, for det finnes mange eksempler hvor fornybarbransjen har uttalt seg om kjernekraft.
Fellesnevneren er negativ
Fellesnevneren er at vinklingen er negativ, og stråmannsargumentet som brukes er typisk at kjernekraft «løser dessverre ingenting for Norge på kort sikt», til tross for at ingen seriøse aktører hevder det. Det påstås gjerne videre at man ikke er «prinsipielt imot kjernekraft», for deretter å legge til et «men» med noen innvendinger. Til slutt kommer det gjerne en uttalelse om at «vi er ikke imot kunnskap», og at det kan være fornuftig å forske på kjernekraft.
Hvilke forskningsspørsmål er det disse aktørene egentlig ønsker svar på som ikke allerede finnes?
Dagens reaktorteknologi har vært forsket på i mange tiår allerede. De fleste aspekter, inklusive sikkerhet og avfallshåndtering, er oppsummert i to omfattende forskningsrapporter fra EU og FN. De viser at dagens moderne kjernekraftverk er den tryggeste og mest bærekraftige energikilden vi har. Kanskje aktørene med sterke meninger kan starte med å lese disse før de foreslår å finne opp hjulet på nytt?
Kjernekraft er i ferd med å bli Fornybar Norges største hodepine
Ja takk, både fornybart og kjernekraft
Her hjemme har IFE allerede i flere år forsket på små modulære reaktorer, SMR, og nylig ble de med i en allianse som har som mål å få på plass europeisk SMR-teknologi innen 2030. Norge etablerte i fjor et nukleært forskningssenter som nettopp skal forske på kjernefysikk og -kjemi, også med tanke på energi og beredskap.
Debatt skal vi absolutt tåle. Konkurranse er en forutsetning for best mulige valg. Vi slåss for våre interesser, Fornybar Norge for sine, og så lenge debatten er redelig og åpen, vil begges bidrag føre til en bedre energipolitikk for Norge.
Derfor svarer vi så ofte vi kan på leserinnlegg som ikke legger fakta til grunn eller som vi mener bør nyanseres. Samtidig er vi tydelige på at, sånn vi ser det, handler det ikke om enten eller, men at Norges framtidige energimiks vil være tjent med en kombinasjon av både fornybart og kjernekraft.
Rapporten som skulle utsette debatten
Det heter seg at «I krig og kjærlighet er alt tillatt». Kanskje la Fornybar Norge det prinsippet til grunn da de gikk sammen med to andre interesseorganisasjoner og bestilte den omdiskuterte «Rystad-rapporten». Den bestilte de fra et analysebyrå som ikke markedsfører kjernekraftkompetanse på sine nettsider, men hvor lederen for selskapet har gitt uttrykk for en klar negativ holdning til kjernekraft i Norge. Formålet med rapporten virker å bære preg av et ønske om å utsette kjernekraftdebatten. Det skulle gjøres ved å påvirke politiske prosesser ved at rapporten skulle overleveres regjeringen som en del av den oppdaterte strategien for «Kraftløftet».
Det fikk Minervas ansvarlige redaktør, Nils August Andresen, til å trekke paralleller til Kafkas «Prosessen». Urent trav førte sågar til at en universitetsrektor måtte gå. I etterkant har en rekke forskere kritisert og dokumentert åpenbare svakheter med bestillingsverket, samtidig som debatten om behov for et lobbyregister er blitt gjenopptatt.
Norsk vindkraft ligger 113 år bak Sverige
Refset sin egen direktør
Men Fornybar Norge gir seg ikke med det, og nylig kunne vi lese at Åslaug Haga mener kjernekraft både er en «avledningsmanøver» og at debatten om kjernekraft er «å kaste blår i øynene på folk». Det skjedde etter at en direktør i Fornybar Norge sa det åpenbare, nemlig at, dersom kjernekraft kommer til Norge, så vil potensielt noen vindkraftverk som skal stenges ned kunne erstattes av kjernekraft og naturen tilbakeføres til sin opprinnelige stand. Noe så selvsagt var visst så provoserende for Haga at hun refset direktøren offentlig. Det er spesiell personalbehandling, og bekymringsfullt fra et ytringsfrihetsperspektiv. Selvfølgeligheter bør selv ansatte i Fornybar Norge kunne ytre seg uten represalier fra sjefen.
Ifølge NRK har det vært ulike meninger internt i Fornybar Norge om hvor klokt og nødvendig det var med en sånn offentlig irettesettelse. Men Haga forsvarer det med at «som den interesseorganisasjonen vi er for våre medlemmer, er det viktige at landet trenger å bygge ut de energikildene vi representerer i de nærmeste årene».
Alle taper på polariseringsdebatten
Denne polariseringen av energidebatten er destruktiv og gjør alle til tapere. Kan vi ikke heller samles om å bygge et dansegulv hvor ulike aktører kan konkurrere rettferdig mot hverandre? Kun på den måten kan vi sikre norske strømkunder et best mulig energisystem. Vi tror faktisk fornybarbransjens oppslutning ville økt, dersom de i stedet hadde et budskap som dette:
«Kjernekraft er en energikilde som kan spille på lag med fornybart, og for å dekke Norges raskt økende kraftbehov, trenger vi begge deler. På kort sikt løser ikke kjernekraft utfordringene, men fra 2040 kan kjernekraft bli en viktig del av energimiksen. Vi må nok dessverre tåle noen flere naturinngrep, spesielt det neste tiåret, men Fornybar Norge heier på kjernekraft fordi energikilden på sikt kan bidra til en energimiks som ivaretar natur, forsyningssikkerhet og kostnader. Vi oppfordrer derfor myndighetene til å akselerere prosessen med å få på plass kjernekraft så fort som mulig.»
Teknologidirektør Jan M. Moberg i TU.no har unektelig et poeng når han i en kommentar skriver at «Interessen for kjernekraft er for tiden så betydelig at debatten ikke kan ties i hjel. God gammeldags hersketeknikk funker ikke. Momentet som er skapt er så stort at temaet må diskuteres åpent og med kunnskap». Og kanskje er det på tide at fornybarbransjen gjør nettopp det.
Norge skal innen 2050 erstatte halvparten av det totale energiforbruket vårt, som er fossilt – her er det altså mer enn nok problemer til alle. Fornybar Norges oppgave bør ikke være å skape enda flere.
– En lettelse
