red.jpg)
Gründeren ble introdusert på Norges Rederiforbunds konferanse «Think Ocean» som iransk-svensk flyktning med sunnmørsk holdning.
Sunnmøringen har i ett og et halvt år jobbet med å etablere selskapet Maindeck. Nå er første kunde på plass.
Forrige gang han prøvde seg som gründer, endte det med trussel om søksmål fra et av verdens største IT-selskaper, et 600 siders brev fra deres advokater og konkurs.
Mer om det senere.
Word- og Excel-dødare
Målet med Maindeck er å fjerne Word og Excel som de viktigste arbeidsredskapene for rederier og verft når de skal planlegge og gjennomføre vedlikeholdsarbeid, reparasjoner og dokking.
For et enkelt dokkingopphold kan det fort bli 200 Excel- og Word-sider med små og store instrukser om hva som skal gjøres, bestilles, repareres og sjekkes.
Men ingen enkel måte å følge opp, krysse av for utrørt arbeid eller tilleggsordrer.
– Det er ikke uvanlig at verftsoppholdet blir 10-15 prosent dyrere. Det kan være fordi man hadde glemt å planlegge noe, endrede behov og ekstraarbeid. Rederiets inspektør har ikke mulighet til å huske alle detaljer. Det vil vi gjøre noe med, sier Sasan.
.jpg)
Maindeck er en programvareplattform (software as a service) som i første omgang skal holde orden på alt som skal utføres på et skip før og under verftsopphold. Kundene får tilgang til programmet via nettet.
– Maindeck vil hjelpe til å planlegge og holde styr på oppgavene på tvers av organisasjonen. Det betyr spart tid og penger, sier Sasan.
Men Sasan vet at vedlikehold og dokking for 5-årsklassing forberedes og planlegges tidlig
– Neste verftsopphold begynner idet skipet forlater dokka. Vi gir dem et verktøy skreddersydd for rederiet, sier Sasan.
Han tenker seg at mannskap og rederi kan bruke Maindeck til å føre opp ting som skjer og må repareres ved neste planlagte verftsbesøk, og hva som skal skiftes ut og vedlikeholdes etter leverandørspesifikasjoner.
Mannskap har en Maindeck-app der de kan ta bilde og beskrive uforutsette ting. Appen kan fungere offline og synkronisere med programmet når skipet kommer til kai.
Kobler rederi-verft
– Dermed bygger rederiet opp en base og får oversikt over hva som skal gjøres og hva de skal be om prising av fra aktuelle dokkingverft, sier Sasan.
.jpg)
Det punktet bringer oss over på neste utviklingstrinn: Møteplass for rederi og verft.
Planen er at Maindeck skal videreutvikles og bli plattformen der rederier kan plukke verft etter kompetanse eller referanser og be om tilbud på vedlikehold og dokking. Det vil også bli lettere å holde styr på prisen og hvor omfattende jobben er.
Det blir i neste fase, antakelig mot sommeren 2019.
Før den tid skal første fase introduseres og nye kunder kapres.
– Det ser ut til å løsne. Interessen er stor, sier Sasan Mameghani.
- Fergene på Norges mest trafikkerte strekning blir selvkjørende: Slik fungerer systemet (TU Ekstra)
Gjorde opprør
Gründeren kom inni maritim bransje som opprør mot sin far.
– Rebellen i meg gjorde at jeg valgt maritim bransje. Min far ville at jeg studerte til lege. Men jeg valgte TAF og tok fagbrev som mekaniker, sier Sasan på klingende sunnmørsdialekt.
Han smiler og ler mer enn en gjennomsnittlig nordmann. Og norsk er han slett ikke.
– Jeg er iransk og svensk statsborger, sier han.
Det kan by på problemer. Han står på farta til USA og møte med potensielle investorer.
– Det er ikke sikkert jeg slipper inn, sier Sasan.
Selv slapp Sasan og familien inn i Norge i 1995. Foreldrene jobber i helsevesenet. Men hvordan havnet han i Ålesund?
– Faren min er lege. Han ønsket å jobbe på steder ingen hadde hørt om før. Vi flyttet til Sand i Rogaland først og så til Sunnmøre, sier Sasan.
Selv om han er Sunnmøring av holdning, har han ikke klart å skape seg en formue.
I tillegg til en uvanlig introduksjon på konferansen, ble det lagt til at Sasan har ett spørsmål før han ansetter folk: «Vil du jobbe gratis?»
Selv bor han hos kjæresten og reiser kollektivt.
– Jeg får vel begynn å betale lønn og ta ut litt selv. Jeg må betale litt for meg til samboeren også, sier han med et smil.
Jeg var overoptimistisk og naiv
Sasan Mameghani
Bilen solgte han. Heldigvis har kjæresten kjøpt bil.
– Jeg kan klare meg med lite. Det skal jeg huske på nå som vi etter hvert tjener penger, sier han.
Selskapet Maindeck består ikke bare av Sasan, men også av Martin Ulleberg. Han er medgründer og teknisk sjef. Lønn er det ikke blitt så mye av foreløpig. Heller ikke en gjeng utviklere i Polen har fått så mye betalt.
– De har et konvertibelt lån. Det vil si at de har jobbet «gratis», men kan omsette timene i aksjer når vi skal ut med en emisjon, sier Sasan.
Han har ikke så mye bruk for polakkene lenger.
– Martin er en kløpper på koding, hvilket jeg ikke er, sier Sasan.
Folk framfor formuer
Sasan trosset farens ønske om å bli lege. Han tok fagbrev, men hadde samtidig sikret seg studiekompetanse. Etter noen år som verftsansatt i Vard, gikk turen til Bergen og Handelshøyskolen. Skulle han valgt på nytt i dag, ville det blitt NTNU og marinteknikk. Bank og finans er ikke helt hans greie.
– Jeg hadde sommerjobb i bank da jeg gikk på NHH. Tenkte det var lurt. Det var dritkjedelig. Jeg begynte heller som pleieassistent. Det var mye morsommere, sier Sasan, etterfulgt av en smittende latter.
Han liker bedre folk enn formuer, og verft bedre enn verdipapirer.
Med en fersk siviløkonomiutdannelse og erfaring fra verft, fikk han en glimrende idé: Lage markedsplass der rederier kunne velge verft for nybygging.
Timingen var ikke ideell for å starte selskapet «Yard Intel».
– Det var på høsten 2014, sier Sasan med et anstrøk av alvor.
Og så ler han igjen. Tenker tilbake på sin gründererfaring.
– Jeg var overoptimistisk og naiv, sier han.
Planleggingen av Yard Intel ble gjort i nær dialog med potensielle kunder. Muntlige utsagn om at de ville bli kunde fikk han mange av.
– Så kom oljeprissmellen og jeg hørte ikke noe fra noen av kundene, sier han.
Men han ga seg ikke, fortsatte ufortrødent å bygge opp en oversikt over verft og skaffe så mye relevante opplysninger som mulig. Uten kunder.
Naivitet
– Som enhver gründer har jeg gjort de fleste feil i boka. Jeg tror man må gjøre dem selv for å lære. Det hjelper ikke å ha lest om andre og tenke at man ikke skal gå i samme felle selv. For det gjør man, sier Sasan.
.jpg)
I tillegg til overoptimisme og ukuelig tro på en «shaky» forretningsmodell, var han naiv.
– Grenseløst naiv. Jeg ble advart. Til og med av professor Hans Rosling. Jeg hørte ikke på ham og andre som rådet meg til navnebytte.
Så kommer historien om brevet og trussel om saksøking.
Det amerikanske mikroprosessorselskapet Intel Corporation sendte Sasan Mameghani et brev om at navnevalget på hans selskap ikke var helt i tråd med amerikanske regler for varemerkebeskyttelse.
– Jeg var naiv og trodde ikke de skulle bry seg noe mer. Jeg trosset advarslene, sier Sasan.
Han forsøkte å drive Yard Intel i Ålesund videre. Men Intel i USA ga seg ikke.
– Neste gang jeg hørte fra dem, var det et brev på 600 sider og trussel om søksmål, sier Sasan.
Sasan tok selskapet til skifteretten og slo det konkurs, solgte leilighet, bil og tok med seg et minigolfsett og en fotball og flyttet til 7,5 kvadratmeter på Tøyen i Oslo.
Uten nettverk
I Oslo hadde ikke den iransk-svenske innflytteren med sunnmørsdialekt noe nettverk, og slett ikke innen shipping.
På en studietur til Singapore et par år før hadde han blitt kjent med tidligere TU-journalist og forfatter Maria Amelie. Hun skrev bok om gründere og kjenner «start-up»-miljøet i Oslo.
– Jeg tok kontakt med henne og ble introdusert for andre gründere. Det var en god hjelp i starten.
Men shippingmiljøet er ikke så opptatt av start-ups. Sasan gikk og banket på dører, ringte rundt, presenterte Maindeck.
– En tung tid, slår han fast.
Men utrettelig innsats betalt seg.
Wilhelmsen etablerte på nyåret 2017 et laboratorium for maritim innovasjon på Lysaker. Rederi- og logistikkselskapet hadde ledige lokaler og så at shipping må endres, moderniseres og digitaliseres.
I laboratoriet kan maritime gründere få leie plass til en rimelig penge, og få uformell tilgang til Wilhelmsen via felles kantine og møteplasser.
– Jeg «pitsjet» idéen for dem og fikk plass på Lysaker og har dem nå som kunde. Og foreløpig eneste. Men jeg har god dialog med flere andre rederier. De gir oss verdifulle innspill. Dette går riktig vei. Nå kan vi begynne å ta ut litt lønn, sier Sasan.
Maindeck har flyttet ut av laboratoriet og fått kontorplass i start-up-miljøet Mesh i Oslo.
Nå skal han slutte å sile ut jobbsøkere med spørsmålet: «Vil du jobbe gratis?»
– Ha, ha. Ja, neste som ansettes skal få lønn, bare han eller hun kan kode!
.jpg)
