I stedet vil de legge til rette for at samfunnets sprekeste og pengerike unge kan erstatte sin gåing og sykling med en flom av nye, forsøplende og miljøskadelige elsparkesykler.
Disse trafikantene belaster helsevesenet og stjeler fortauarealer, fører til utrygghet og begrenser mobiliteten for barn, eldre, funksjonshemmede og andre gående.
Skader meldt til den kommunale legevakttjenesten i Oslo viser en foruroligende utvikling. Fortauer og gangveier har blitt til kjørebaner for vanlige elsykler og fra 2018 også for små elektriske kjøretøy/elsparkesykler.
I Oslos sentrale deler er det over 16.000 elsparkesykler som opptar store deler av byens gåarealer. Utleie-elsparkesyklene kjører i opptil 20 km/t (6 m/sek) på trange fortau, men det er også importerte elsparkesykler med langt høyere hastigheter.
La dem betale for seg
Et minstekrav må være at de som er villige til å bruke penger på å spare noen minutters mosjon på korte byturer over 0,5–2,5 kilometer skal dekke alle miljø-, helse- og samfunnskostnader de påfører seg selv og andre.
Videre at utleieselskaper og andre næringsaktører i denne bransjen følger vanlige rammer for næringsvirksomhet ved bruk av offentlig eiendom, inkludert at de betaler skatter og avgifter der den operative virksomheten skjer.
Flere internasjonale utleieselskaper har etablert seg i Norge trolig fordi vi har i prinsippet ingen regulering, noe som er vanlig i de fleste andre land. Tyske Tier, svenske Voi og estiske Bolt har alle utleie i flere norske byer.
Behov for et mer helhetlig regelverk
Saken trenger et overordnet politisk grep, ikke bare en byråkratisk regeljustering. Nye regler må bidra til bedre fremkommelighet og trygghet for fotgjengerne. Elsparkesykler og annen mikromobilitet må vike for gående i trafikksystemet.
Bruk av sykler og andre lette kjøretøyer på fortauene må forbys for alle over 12 år. I tettbygde sentrumsbydeler bør parkering for alle motorkjøretøyer begrenses til oppmerkede og tilrettelagte arealer.
Regelverket rundt de små kjøretøyene og trafikkreglene bør forenkles, og det offentlige må få tydelige styringsmuligheter. Vi etterlyser også registrering av nye typer motoriserte kjøretøyer og forsikringsplikt, slik at man har for annen motorisert trafikk.
Trenger mer teknologinøytralt regelverk
Det dreier seg om hva slags trafikksystem vi skal ha i byområdene. Syklister og andre lette individuelle kjøretøyer trenger også mer plass i trafikksystemet gjennom sykkelfelt, separate veier og trafikktekniske tiltak.
Et mer helhetlig og teknologinøytralt regelverk for alle disse kjøretøyene og bruken av dem må derfor komme på plass.
Rammebetingelsene for lette kjøretøyer og ny teknologi må fremme samfunnets mål for helse, klima, lokalmiljø og samfunnsøkonomi. Byenes offentlige rom må ikke bli en arena for uregulert kamp om byens utearealer mellom store internasjonale utleieaktører. Det et stort problem at elsparkesyklene også settes igjen på fortauene, som har blitt hinderløyper hva angår fremkommelighet for synshemmede, eldre og funksjonshemmede.
Et budskap til samferdselsministeren
Dette er hovedpoeng i fagnettverket Bullbys høringsuttalelse, Bullbys faglige grunnlag med innspill til regelverket, om nye regler for små elektriske kjøretøyer som Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet arbeider med.
Vi håper myndighetene og samferdselsminister Knut Arild Hareide tar til fornuften og benytter anledningen til å rydde opp i regelverket og sette transportpolitikken på rett kurs.
Innlegget ble først publisert av magasinet Samferdsel.
