Mange vil si det er ren vandalisme, hærverk, blasfemi og mye annet, men Michael Richardson fra e-DriveRetro mener noe annet.
Det estlandske selskapet til amerikaneren, som bor i Helsinki, kjøper opp gamle engelske sportsbiler og bygger dem om til elbiler. Ikke bare det. De gjør en og annen modifisering i tillegg som skal gjøre dem til mer moderne kjøretøyer.
– Dette er som å ta et defekt kne og sette inn et nytt i moderne materialer, sier han når vi treffer elbilentusiasten på TU og Elbilforeningens Nordic EV Summit på Plaza hotell i Oslo.
Respektfullt ombygget
– Vi har stor respekt for originalen og vil ikke skape noe Frankenstein-monster som andre har gjort når de har restaurert biler. Dette er veteranbiler og det skal de fortsette å være, men vi oppgraderer dem til å tilfredsstille miljøbevisste entusiaster, understreker han.
Og sant og si, begge bilene han stiller ut ser veldig originale ut, om man ikke letter på panseret.
Da ser man at det er gjort noe, men hele motoren, inverteren og resten av elektronikken er utformet som en stempelmotor. Det kunne ha lurt ukyndige, men kanskje de hadde skjønt det om de hadde åpnet bensinlokket og sett ladekontakten.
Richardson viser til at de ikke gjør noe annet enn det hotrod-ere har gjort i årtier. De kjøper også opp gamle biler og gir den en grundig renovering, samtidig som de bytter ut veldig mye av det som var originalt.
– Vi er veldig mye mer skånsomme i det vi gjør enn disse, sier han.
Renoverer
Om noe skal avsløre bilene er det nok at de ser mye penere ut enn originalen. Små engelske sportsbiler fra 50- og 60-tallet var ikke kjent for kvalitet og finish.
De to utstilte bilene er nydelige å se på. Langt vakrere enn den gangen de rullet ut av fabrikken.
– Vi kjøper gamle urenoverte biler på markedet og gjør en grundig renovering etter alle kunstens regler. Vi holder oss til biler som ble masseprodusert den gangen og ville aldri finne på å bygge om en sjelden klassiker som det ble produsert i en håndfull av, understreker Richardson.
Dette er biler for folk som har en god slump penger og har lyst på en klassiker, men ikke en med en legendarisk dårlig bensinmotor. Kundene e-DriveRetro sikter seg inn på vil kjøre grønt og elektrisk.
.png){kind=logo}
– Vi har verkstedet vårt utenfor Helsinki, like ved et annet selskap som er spesialister på å restaurere engelske sportsbiler. Når de har gjort sin jobb kommer vi inn og elektrifiserer bilen. Men uten at det vises utenpå. Dette er veteranbiler, selv om de er bygget om, sier han.
- I 2016 var 3 av 10 registrerte nybiler i Norge ladbare: I 2017 gjaldt det samme 4 av 10. I år bør det bli mer enn halvparten
Beholdt utseende
Man kan jo lure på hvordan så gammel instrumentering passer inn i en elbil. For den er ikke byttet ut.
– Vi har jo selvfølgelig tilpasset instrumentene til det nye drivverket. Enkleste var det med brenselmåleren. Den viser nå ladetilstanden til batteriet. Turtelleren og speedometeret er ikke lenger drevet av en wire. Nå er det en liten servomotor som driver nålene. Turtelleren viser turtallet på motoren, men en algoritme regner det om til hvordan turtallet ville vært med originalmotoren. Det er en servomotor som viser hastigheten også. Og den driver også tripptelleren og kjørelengdetelleren. Dataene fra instrumentene logges i diagnosesystemet, sier han.
Selv om den originale girspaken er på plass finnes det ingen girboks. Den virker som om det satt en automatkasse i bilen.
e-DriveRetro gjør sitt ytterste for at elektrifiseringen ikke skal påvirke følelsen av å kjøre en original mer enn nødvendig. De justerer til og med den regenerative bremsingen til elmotoren slik at den tilsvarer den bremseeffekten originalmotoren hadde når man slapp gassen og stengte spjeldet.
Selv med batterier er vekten omtrent lik den opprinnelige bilen og den maksimale motorstyrken ganske lik.
– De føles nok adskillig sprekere fordi dreiemomentkurven er mye flatere, men vi overbelaster ikke det som er igjen av drivverk fordi vi ikke påfører større effekttopper enn det er beregnet på, sier han.
- Klar beskjed fra ladeoperatører: Ikke kjøp elbil med lite batteri og tro at vi skal bygge 400 nye ladere
Bytter det som trengs
Når de setter inn et elektrisk drivverk bruker de en egenkonstruert løsning som inneholder motor, inverter og all elektronikk. Under panseret ser det faktisk ut som en stempelmotor og det er også hensikten. De kaller det en virtuell motor.
Det nye drivverket kobles til bilens originale ved differensialen. Det betyr at de produserer en ny drivaksel til den enkelte bil.
– Vi har tatt patent på den virtuelle motoren og vi kommer til å selge slike til andre som ønsker å elektrifisere eldre biler. Dette er skalerbart slik at vi kan levere motorer fra 100 til 500 kW på dette prinsippet som kan erstatte motorer fra 4 til 12 sylindre, sier han.
Triumph-en var den første bilen de bygde om, men det er den videre utviklingen i MGA-en de vil satse på fremover. Den 1100 kg tunge bilen har en 26 kilo tung motor som er effektbegrenset til 100kW. Potensielt kan den yte vesentlig mer, men med et dreiemoment på 360 Nm er ikke akselerasjonen å kimse av.
Når de pusset opp Triumph-en fant de at de originale bremsene og fjæringen holdt mål etter overhalingen. I MGA-en var det masse begrensinger, så her har de byttet ut fjæringen og satt på en ny differensial. Den ble også bygget om med skivebremser. Det var nødvendig på grunn av kjøreegenskaper og sikkerhet.
- Audis elbilsjef: – Leverandørene har nok tenkt at Audi har gått fra vettet
Batteri litt over alt
Det er ikke lett å plassere batteriet i så gamle biler. Derfor har de utviklet moduler som kan plasseres rundt om i bilen der det er naturlig plass til dem.
I GT6-en har de fått plass til 19,2 kWh, mens MGAen har 22 kWh. Den har en videreutviklet batteripakke basert på små sylindriske litiumioneceller.
– Batteriene holder til et sted mellom 10 og 15 mils kjøring. Det holder for de fleste, men vi har tenkt på fremtiden også. Det skjer store endringer på batterisiden og det vil være enkelt å bytte til ny teknologi med mye større kapasitet når den tid kommer. Vi fryser ikke teknologiutviklingen når vi selger biler, sier Richardson.
For de som har lyst på en slik bil så må de finne seg i å si farvel til rundt 150.000 euro. Og den kan ikke leveres fra lager. Bilene produseres etter ordre, så det tar rundt et halvår å få kloa i en.
Litt sent for denne sesongen altså, for dette er ikke vinterbiler. Riktignok er de utstyrt med setevarme, men annet varmeapparat finnes ikke.
