Vi har hørt om smarte hus og smarte byer. Nå kommer også smarte nabolag. Konseptet ble lansert tidligere i år av Clemens Eiendom, som utvikler prosjekter over hele Norge. Selskapet er eid av Opplysningsvesenets Fond som eier ca. 900.000 dekar med tomter.
Administrerende direktør Bernt Nordby Skøien sier til Teknisk Ukeblad at ideen med konseptet «smarte nabolag» ikke er en gimmick:
– Nei, det er det ikke. I økende grad handler boligutvikling om mer enn å tjene penger. Vår visjon er å utvikle og realisere lokale drømmer. Vi startet med en workshop hvor vi brukte eksterne eksperter for å definere hvordan vi best kan utvikle gode nabolag som er helt essensielt når man skal bygge mange nye boliger i et nytt område. Vi mener at bolig- og nabolagsutvikling i dag handler om å gjøre hverdagen enklere og livet bedre med teknologi, bærekraft og fellesskapsløsninger.
Svolvær
I nært samarbeid med arkitekter fra Lund Hagem og eksperter fra AI-design-selskapet Spacemaker har Clemens Eiendom nå utviklet sitt første smarte nabolag i Tjeldbergvika utenfor Svolvær.
– Dette skal nå gjennom en reguleringsbehandling i Vågan kommune som vi opplever er positive. Så håper vi å starte byggingen om et år, sier Nordby Skøien til Teknisk Ukeblad.
I planene har man definert behov for ny teknologi som kan gi brukerne tilgang på digitale verktøy og delingstjenester, bærekraftige løsninger i kombinasjon med at det legges til rette for et godt fellesskap. Og hva betyr dette konkret?
– Vi er i ferd med å hente inn tilbud fra leverandører nå, men vi vil sette av penger til en startpakke. Dette innebærer solceller på tak, elbil-lader, lys- og strømstyring og andre sensorer. Vi har engasjert Multiconsult som hjelper oss med å definere hva denne startpakken skal inneholde og hva det smarte konseptet krever av tekniske grunnløsninger og tilhørende investeringer i blant annet strømtilførsel.
Delingsfunksjoner
Arkitekt Kristine Strøm-Gundersen i Lund Hagem sier til Teknisk Ukeblad at delingsfunksjoner har vært et sentralt tema i utviklingen av prosjektet i Tjeldbergvika. Eksempelvis vil fremtidens smarte nabolag kunne by på et felleshus for beboerne til samling og overnatting for gjester, badstu, sykkel- og smørebod, treningsrom eller lignende. Det planlegges her for at boligene plasseres i tun slik at hvert tun kan ha felles redskapsbod, dyrkingskasser og hageboder. Rundt i området planlegges det for opparbeidelse av stier, sted for kajakker, badstu, rasteplasser og le-plasser for samling og felles opplevelser.
Ifølge Bernt Nordby Skøien i Clemens Eiendom er området Tjeldbergvika spesielt spennende og unikt fordi det ligger på bergknoller rett ut mot havet – i et område hvor det ikke har vært bebyggelse før. Vågan kommune mener dette er en ønsket plassering fordi det ligger ved veien og bidrar til å bygge sammen Svolvær og Kabelvåg.
Vil sprenge lite
Flere andre boligprosjekter i og utenfor Svolvær kjennetegnes av at det er sprengt ut enormt med masser.
– For oss handler det om å spille på lag med naturen slik den er i dette området. På samme måte må vi legge til rette for å stå imot ekstremvær. Mye tyder på at vi kan få mer regn og vind i fremtiden, og derfor må det planlegges på en annen måte i dag, for eksempel gode løsninger for håndtering av overflatevann, sier Nordby Skøien.
Eiendomsselskapet har som mange andre boligutviklere kjøpt abonnement og tjenester fra Spacemaker som tilbyr en programvare der byggherre og arkitekter kan analysere masse data for utnyttelse av tomt og plassering av boliger.
– Det spesielle med dette prosjektet var det unike terrenget. Vi måtte analysere data fra vind for flere år tilbake og for ulike årstider, solforhold, sjøutsikt, dagslys og midnattssol, samt støy fra veien, forteller Raoul Lindberg i Spacemaker.
Ved å analysere vinddata fra Svolvær lufthavn fem år tilbake kunne Lindberg beregne et snitt for de ulike årstidene. Tilsvarende kan programvaren vise utsikten fra hver enkelt bolig og justere beliggenheten.
Nasjonal interesse
Daglig leder Håkon Haukeland i Spacemaker sier byggherre og arkitekt kan ha opp til 100 variabler i et prosjekt. Dette verktøyet dekker praktisk talt alle parametre.
– Vi har klart å løfte hele faktagrunnlaget ut fra planlegging ved diskusjoner og pdf-illustrasjoner. Nå er dette en samarbeidsmodell som fungerer effektivt og raskt for alle involverte parter, også kommunale myndigheter som skal drive regulering, sier Haukeland.
– Spacemakers simuleringer har vært ekstremt viktig for utformingen av dette prosjektet. Nå har vi innsikt i utsikts-, sol-, støy- og vindforhold for hver bolig. Vi har også redusert prosjektet fra 250 til 213 boliger for å få best mulig kvalitet og beholde et friområde ytterst mot sjøen, noe som er viktig både for utsyn og for den fremtidige bokvaliteten på området, sier Bernt Nordby Skøien.
– Hvor mye vil boligene koste?
– Det vil variere, det legges til rette for boliger i ulike størrelser og for ulike behov, noe som blant annet inkluderer leiligheter, rekkehus og eneboliger, og vi regner med at de fleste vil ligge fra fire til sju millioner kroner. Jeg håper dette prosjektet kan ha nasjonal interesse.
Arkitekt Kristine Strøm-Gundersen i Lund Hagem sier at byggingen vil skje med minimalt inngrep i landskapet. Boligene vil bli bygget i tre, men med nødvendig fundamentering mot terreng i form av mur og påler. Takutformingen vil variere med flatt og skrånende tak. Som en del av Norges første Smarte Nabolag vil både tak og vegger kunne få solceller der det er egnet for det.
