Flygende biler, smarte tatoveringer og usynlige materialer er noen av de 100 innovasjonene en kartlegging bestilt av Europakommisjonen beskriver som mulige gjennombrudd fram mot 2038. Blant de mer modne teknologiene er genredigering og fleksibel elektronikk (se fullstendig liste i egen boks).
Kartleggingen er med på å forme hva EU skal bruke nesten 1000 milliarder kroner (100 milliarder euro) på i perioden 2021 til 2027 gjennom forskningsprogrammet Horisont Europa, som Norge er en del av.
For å rangere de 100 kommende teknologiene har forfatterne gått gjennom blant annet patenter og vitenskapelige artikler. De har rangert teknologiene ut ifra hvor modne de er og hvor sterkt Europa er på de ulike feltene.
Taleroboter og autonome farkoster er teknologier Europa er ledende på og som kommer til å bre om seg. Bioinformatikk og hydrogendrivstoff er ansett som umodne teknologier hvor Europa ikke er ledende.
– Dette er et viktig bidrag hvor forfatterne har brukt en veldig interessant metode. De brukte kunstig intelligens, tekst og datautvinning, men sjekket også med ekspertene i felten. Det er en veldig god rapport som viser svakhetene og mulighetene med ulike teknologier, sier Peter Dröll, Europakommisjonens sjef for industriell teknologi.
Satser på neste generasjons batterier
– Vår ambisjon er å bygge opp lederskap på områder som virkelig betyr noe for Europas strategiske uavhengighet. På den måten har teknologi blitt et geopolitisk spørsmål. Det finnes områder hvor vi ikke er i stand til å konkurrere, der vi får nøye oss med å holde oss på et minimumsnivå.
– Kan du nevne noen?
– Vi kan ikke konkurrere med den fullstendig åpne tilgangen til data som du ser i enkelte asiatiske land. Vi har en helt annerledes tilnærming til personvern.
– La meg gi deg et annet eksempel: Det er viktig å lagre energi for biler og industri mer generelt. Så langt er dette markedet dominert av asiatiske produsenter, og vi evner ikke å konkurrere. Men vårt mål og vår politikk er å bli ledende på neste generasjons batterier, post litiumionbatterier. Vi tror det er mulig.
Frykter ikke massearbeidsløshet
Nå i juli var Dröll i Norge for å finne ut mer om hvor EU skal investere forskningsmidlene. Strategien er å først finne ut hvilke problemer samfunnet kommer til møte i framtiden, for så finne ut hvilken teknologi som skal løse problemene.
Massearbeidsledighet som følge av automatisering er ikke ett av problemene Europa vil møte i framtiden, ifølge Dröll.
– Den store frykten var at vi ville få massiv arbeidsledighet, men vi sikrer produksjon i Europa med automatisering og robotisering. Vi ser en økning i produksjonen og vi ser at vi klarer å konkurrere med høyere produktivitet. Indikasjonene, også fra de seneste månedene, viser at vi netto kommer positivt ut. Utfordringen er at ferdighetene som etterspørres forandrer seg fullstendig. Det er noe vi må se på i utdanningssystemet, men det er også noe industrien må ta hensyn til.
– Vil ikke selvkjørende biler føre til mange arbeidsløse sjåfører?
– Det tror jeg ikke. Jeg tror vi vil få en helt ny jobbprofil. Kanskje blir det ikke sjåfører i lastebiler eller i personbiler, men det kommer til å bli behov for nye tjenester. Jeg vet ikke hvilken jobbprofil framtidens lastebilsjåfører skal ha, men det kan være overvåkning eller kontroll, sier Dröll.
Svikter på bærekraftsmål om ulikhet
Ulikhet tror han derimot blir et viktig problem.
– Vi ser en bekymringsfull trend. I det store og hele er Europa ganske langt framme når det kommer til bærekraftsmålene vi ble enige om i 2015 gjennom rammen av FN, men det er ett unntak, og det er å redusere ulikhet. Der er ikke trenden positiv. Det har også med teknologi å gjøre. Vi har en svakhet i teknologisk diffusjon. De store teknologiske løsningene akkumuleres noen steder og i noen selskaper. Teknologisk diffusjon er ikke tilstrekkelig, og dette krever politisk handling. Dette er årsaken til at vi kaller denne samlingen Horizon scanning for prosperity, sier han.
Samlingen er en arbeidsgruppe i regi av Europakommisjonen og Norges Forskningsråd. Toppledere fra et tjuetalls sentrale teknisk-industrielle institutter i Europa kommer med innspill til hvordan Horisont Europa bør utformes. Den første samlingen var i Oslo, og arbeidet skal bli til en rapport i slutten av september.
– Vi ser på de underliggende utfordringene først, for å se hva trendene kommer til å bli. Begrensede ressurser, behovet for mer ren energi og endret demografi er helt klart blant utfordringene. Derfra kan man utrede en rekke viktige nye teknologier, som CO2-fri sement til bygninger og elektrifisering av kjemikalieindustrien. Jeg vil også nevne grønn IT: Framskrivningene viser at datasentre vil stå for 20 prosent av energiforbruket vårt om under 10 år. Framtiden krever ny, ultraenergieffektiv teknologi, sier Dröll til TU.
Mer samfunnsnyttig teknologi
Horisont Europa avløser forskningsprogrammet Horisont 2020. Sistnevnte består av over 770 milliarder kroner (80 milliarder euro) som forskningsinstitusjoner over hele Europa har kunnet søke om å få sin del av siden 2014. Horisont Europa kommer til å utgjøre over 960 milliarder kroner (100 milliarder euro).
– Hovedtrenden er at vi vil være mer ambisiøse når det kommer til samfunnspåvirkningen. Vi ser mange kommende nødsituasjoner: Klima, biologisk mangfold og ressurser. I tillegg har vi de utfordringene vi visste om fra før, som demografiske- og sikkerhetsutfordringer.
Kappløp med Kina
Både rapporten om de 100 teknologiene og Dröll peker på Kina som en stor teknologikonkurrent framover.
– Vi diskuterer Kina ofte, også i løpet av disse to dagene. Kina har blitt en betydelig aktør. Vi har sett det de foregående årene, økte investeringer i forskning og innovasjon – noe som er positivt – men det krever en mer samlet europeisk tilnærming. Og det er noe Europa kan levere gjennom disse rammeverkene. Vi må finne våre unike styrker. Samtidig står Europa for åpenhet, multilaterale systemer og globale verdikjeder. Men for å ikke bli den glemte, utelatte parten av denne globale verdikjeden, må vi investere betydelig i forskning og innovasjon, sier Dröll.
Norge deltar i Horisont 2020 og Horisont Europa via EØS-avtalen. Sintef er den norske institusjonen som har hentet mest penger fra Horisont 2020 så langt. Dröll sier at Norges rolle kommer til å bli sentral også i Horisont Europa, og at det ikke er tilfeldig at den første arbeidsgruppen som diskuterer programmet er i Norge.
– Det er nødvendig at europeiske krefter innen forskning og innovasjon samarbeider for å sikre vekst og samtidig løse felles samfunnsproblemer. Ny teknologi spiller her en viktig rolle, sier John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet.
