Den såkalte «Tesla-avgiften» skal fordele prisen på veislitasje jevnere mellom tunge elbiler og andre biler. Det var et av argumentene fra Regjeringen da avgiften ble foreslått innført torsdag.
Faginstansene er imidlertid enige om at personbiler generelt ikke sliter på veiene.
I statsbudsjettet for 2018 som ble lagt frem torsdag, ble det klart at Regjeringen foreslår at fritaket for engangsavgift for elbiler fjernes. Frem til nå har alle elbiler vært helt fritatt fra engangsavgift.
– Regjeringen vil fortsatt legge til rette for at lav- og nullutslippsbiler kan ha et gunstig avgiftsregime fremover, og for videre miljøvennlig fornyelse av bilparken, siteres finansminister Siv Jensen (Frp) på i pressemeldingen som fulgte vedtaket.
- Da elbilsalget tok av, gjeninnførte Danmark registreringsavgiften. Resultat: Kun 17 dansker har kjøpt elbil i år
«De store, tunge Tesla-bilene»
I praksis løses dette ved å innføre vektfradraget som ladbare hybridbiler i dag nyter godt av, også for elbiler og brenselscellebiler. I regnestykket som Finansdepartementet har lagt fram vises det til at elbiler på under to tonn slipper engangsavgift, mens de som ligger på 2250 kilo vil få 35.900,- og de på over 2,5 tonn vil kunne få 82.800,- kroner.
Elbilene beholder fritaket fra merverdiavgiften. Regjeringen foreslår at de også skal få fritak fra trafikkforsikringsavgiften og omregistreringsavgiften.
Fremskrittspartiets parlamentariske leder på Stortinget, Hans Andreas Limi, er en av dem som uttalte seg om forslaget.
– De store, tunge Tesla-bilene sliter mer på veiene enn de lettere elbilene, klargjør han overfor TU.
Men er det virkelig Tesla som sliter på norske veier? Harald Thune-Larsen hos Transportøkonomisk institutt er helt tydelig.
Peker på tungtransporten
– Slitasje på norske veier skyldes tungtransporten, ikke personbiler, sier han til tu.no.
Teoretisk sett tar man utgangspunkt i at slitasjen raskt øker med akselvekten. Hos TØI legger man til grunn en seksdobling for å ta hensyn til piggdekk. Det vil si at slitasjen på veien vil seksdobles når akselvekten fordobles.
– Men skal tyngden bety noe, må den være såpass at det presser på veilegemet og da trenger man litt mer enn to tonn, sier Thune-Larsen.
Han får full støtte fra Arild Ragnøy hos Statens Vegvesen.
– Det er akseltrykket som er avgjørende for veislitasjen. Om kjøretøyet i seg selv veier 28 tonn, vil ikke ha noe si hvis det ikke er mer enn noen tonn trykk på hver aksel, sier Ragnøy til tu.no.
Han poengterer at når vi vanligvis snakker om lette kjøretøy, mener vi biler under 3,5 tonn. Dette er også skillelinjen som Statistisk Sentralbyrå opererer med.
- Elbilen pekes ut som syndebukk: Nettet overbelastes, lamper blinker og sikringer ryker
«Tunge» Tesla gir akseltrykk på ett tonn
Men han er ikke i tvil om at akseltrykk på ett tonn ikke vil gi noen veislitasje å snakke om.
– Det spiller ingen rolle om bilen veier ett eller to tonn, sier han til tu.no.
Basert på vedlikeholdet som Statens Vegvesen gjør, renger man med en vedlikeholdskostnad per kilometer på 0,001 øre for personbiler og 76,4 øre/km for de tyngste godsbilene.
I TØI sine analyser regner man kjøretøy i vektklassene over 7,5 tonn som tunge og alt under som lette.
- Fikk godkjent tilhengerfeste på elbilen sin: Nå har Vegvesenet ombestemt seg
Disse bilene kan bli rammet
I dag er det i praksis bare Tesla Model X og Model S som omfattes av endringen i avgiftene. Det er imidlertid flere elbiler på vei som trolig vil tippe over 2000 kilo.
– Tesla har vært tidlig ute og nå fjernes fordelen for større elbiler før markedet for disse har kommet skikkelig i gang, sier Christina Bu, leder i Norsk Elbilforening til tu.no.
Audi E-Tron Quattro skal komme i salg neste år, men mange spesifikasjoner som vekt er ikke kjent. Dette er en mellomstor SUV, og konseptmodellen er 4,88 meter lang, 1,93 meter bred og 1,54 meter høy, som mange antar vil veie rundt 2200 kg.
Mercedes’ kommende SUV EQC er også mellomstor. Produksjonsutgaven er ikke lansert, men det er sannsynlig at også denne vil bikke over 2000 kg når den kommer i salg i 2019.
Jaguar I-Pace kommer i salg neste år. Det er mange detaljer som ikke er kjent, men i et intervju med Automobilemag.com i fjor sa prosjektleder Ian Hoban at egenvekten går opp mot 2100 kg, siden batteriene alene veier 600 kg.
Porsches kommende elbil Mission E kan også være en kandidat. Ifølge IEEE Spectrum har Porsche et mål om å holde egenvekten under 1995 kg. Det er ikke utenkelig at bilen blir noe tyngre enn dette.
- Tesla og norske Zaptec: Skal vise hvordan man løser problemet med elbillading i borettslag
– Viktigere å få flere elektriske SUV’er
Andre kommende biler som Hyundai Kona, Tesla Model 3 og Nissan Leaf 2.0 vil alle ligge under 2000 kg.
– Større biler er de som kjører mest og som har høyest utslipp. Derfor er det vel så viktig å få byttet ut disse med nullutslippsalternativer, mener Bu i Elbilforeningen.
Hun peker på at det norske markedet er i dag rundt halvparten større familiebiler som stasjonsvogner og SUV’er.
– Nå er det store ladbare hybrider med kort elektrisk rekkevidde som kommer best ut i dagens avgiftssystem, sier hun.
Og mener at det hadde vært avgjørende å fortsatt med fordelene for de største segmentene.
– Det er ingen særskilt grense
Men det er ikke lett å få vite om hva som er årsaken til at «innretningen av forslaget til avgift» skal slå ut på 2000 kg og ikke på en måte som sparer alle elbilene på markedet.
Samferdselsdepartementet henviser til Finansdepartementet. Og hos Finansdepartementet svarer statssekretær Jørgen Næsje slik:
– I praksis vil bare tunge elbiler, som også er blant de dyreste, bli ilagt engangsavgift. Dette er ikke biler for folk flest og det er uhensiktsmessig å fortsette denne støtten til de som har råd til å kjøpe tunge og dyre biler.
Fremskrittspartiets parlamentariske leder, Hans Andreas Limi, utdyper overfor Teknisk Ukeblad torsdag kveld:
– Mitt poeng er at det har vært for stor forskjellsbehandling mellom store, tunge elbiler og fossile biler, og derfor riktig å gjøre en liten justering som ikke rammer små og mellomstore elbiler, skriver han i en epost.
– Bruk av elbiler påfører også samfunnet kostnader, blant annet knyttet til kø, ulykker, veislitasje osv. Slike kostnader prises gjennom veibruksavgiften på bensin og diesel for fossile biler og ladbare hybrider, skriver han.
