BYGG

Hevder en fotballbane med slike betongheller kan fjerne forurensingen fra 200 biler

Titandioksidbelegg og dagslys gjør NOx om til nitrat.

Betongheller som dette, satt inn med titandiksid, kan absorbere NOx-forurensing.
Betongheller som dette, satt inn med titandiksid, kan absorbere NOx-forurensing. Bilde: Asak Miljøstein
Roald RamsdalRoald RamsdalJournalist
7. mars 2017 - 16:12

Store NOX-utslipp gjør luftkvaliteten i norske byer tidvis dårlig. Nå hevder et norsk selskap at de har en løsning som kan bidra til å rense utslippene – med belegningsstein satt inn med titandioksid (TiO2). Tilsvarende teknologi er testet i flere europeiske storbyer.

Asak Miljøstein ønsker seg nå et samarbeid med en utbygger for å få vist frem at teknologien fungerer under norske forhold. De har fått flere bestillinger av steinproduktet allerede.

– Målet vårt er å få et referanseprosjekt i Norge for å få vist dette frem, sier Jørn André Hammer, daglig leder i Asak Miljøstein.

De presenterte løsningen under et frokostmøte i Oslo tirsdag. 

Én fotballbane

10 000 kvadratmeter med belegningsstein innsatt med titandioksid, kan fjerne NOX fra 200 biler hvert år, hevder Asak Miljøstein.

Altså tilsvarende arealet til en fotballbane.

Vis mer

Da har de lagt til grunn utslipp fra en bil som følger Euro V-kravene og som slipper ut 1 kg NOX i året. Ifølge selskapet tilsvarer denne renseeffekten 100 000 kvadratmeter grøntareal. De hevder videre at dette vil spare samfunnet for 62 400 kroner i helsekostnader pr år. 

Asak miljøstein legger blant annet til grunn en laboratorietest av produktet utført av D-Tox laboratoriet i Hannover. Testresultatet for Asaks produkt viser en nedbrytningseffekt på 6,06 mg NO/m2h.

- Helt naturlig prosess

Rene Kierstein i Stein & Veg Consult forklarer hvordan teknologien virker – der NOX blir gjort om til nitrat. Det er snakk om en fotokatalytisk prosess – som også finner sted i naturen.

– For å få i gang en naturlig prosess, trengs titandioksid. Det er et naturlig stoff som utvinnes av mineraler. Det tilføyes betongoverflater eller belegningsstein, det kan påføres  i pulverform eller i væskeform, forteller han til Teknisk Ukeblad.

Stein som er satt inn med titandioksid absorberer NOX. Når steinen får dagslys, så dannes nitrat av den absorberte NOX-en.

– Du trenger ikke mer enn UV-stråling fra solen, dagslys er nok. Det settes i gang en kjemisk prosess der NOX-forbindelser omdannes til nitrat ved hjelp av UV-stråling. Det blir liggende på steinens overflate frem til første regnskyll eller at steinene bli spylt rene. Da blir nitratet vasket bort. Det er en helt naturlig prosess som også forekommer i naturen, forteller han.

Testet i Valencia og København

Kierstein forteller at teknologien med belegningsstein med fotokatalytisk belegg er testet flere steder i Europa, blant annet i Valencia og København.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
NITO
Sagt opp ulovlig i verneperioden
Sagt opp ulovlig i verneperioden

– Alle stedene er det målt en reduksjon i NOX-nivå i byluften. I København var reduksjonen 19 prosent i gjennomsnitt i døgnet. I Valencia var det opp i 56 prosent. Det har med lystimer og andre naturlige faktorer å gjøre, forteller han.

Han nevner også forsøk i Tyskland, der det er blitt målt en NOX-reduksjon på mellom 20 og 30 prosent.

– Italienerne er langt fremme. De har lagt flere hundretusen kvadratmeter med disse steinene de siste årene, sammen med tyskerne, sier han.

Han nevner Bergamo som et eksempel, der det er lagt 7000 kvadratmeter med belegningsstein innsatt med fotokatalytisk belegg i 2007.

– Der var det en NOX-reduksjon på mellom 20 og 33 prosent, forteller han.

Resultatene var 30 prosent reduksjon i 30 centimeters høyde og 20 prosent reduksjon i 1,8 meters høyde over belegget.

– Det er ganske heftige tall, sier han.

Is og snø

Kierstein regner med 15 års levetid på det fotokatalysiske belegget.

Hva med is og snø?

– Det er et veldig godt spørsmål. Når arealet er tildekket med is og snø, vil selvsagt prosessen ikke settes i gang. Det blir som å legge duk over noe, forteller han.

Han legger til at perioden med is og snø er blitt kortere.

– I tillegg fins det vannbåren gatevarme på fortauene i stort sett alle storbyene i Norge. Der vil det ikke ligge noe is og snø og prosessen virker hele året. Nordens fordel er betydelig lengre dager om sommeren kontra Mellom-Europa. Da vil vi ta igjen, legger han til.

 – Spennende 

NILU-forsker Britt Ann Høiskar hørte på presentasjonene av teknologien. 

– Vi synes det er veldig spennende teknologi, sier Høiskar.

Hun legger til at det ikke alene kan få NO2-nivået i norske byer ned på forsvarlig nivå.

– Det må kombineres med tiltak mot kjøretøyparken, sier hun.

NILU-forskeren er også opptatt av at teknologien blir testet under norske forhold.

– Det er viktig at man får god dokumentasjon av effekt under norske forhold, spesielt om vinteren når NO2-konsentrasjonene er høyest. Da kan is, snø og slaps skape utfordringer, sier hun.

Japansk oppfinnelse

Selve titandioksid-belegget er utviklet av det danske selskapet Photocat. 

– Teknologien ble funnet opp i Japan på slutten av 1970-tallet, forteller Theis Reenberg.

Han er kjemiker og partner i selskapet som leverer teknologien til Asak Miljøstein.

De startet virksomheten i 2009, og utviklet den japanske teknologien videre. I dag har de 55 patenter på teknologien. Tyskland er det største markedet.

– De bruker fotokatalyse aktivt som et virkemiddel for å redusere NOX-nivået i luften i byene, sier Thomas Becker, som også er partner i selskapet.

Spania, Danmark og Sverige er også viktige markeder. De omsatte for rett under 10 millioner danske kroner i 2016.

– I motsetning til mange andre tiltak mot NOX-forurensing i byene, så virker denne teknologien umiddelbart og den økonomisk fornuftig. Det er langt dyrere å stenge en vei og å si at man ikke kan kjøre mer, sier Becker.

Han legger til at en løsning med deres produkt kun blir 2,5 prosent dyrere enn konvensjonell belegningsstein.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.