.jpg){kind=small}
Hurtigbåten skulle egentlig betjent en værhard strekning på Trøndelagskysten, men rederiet har lagt den i opplag. FosenNamsos Sjø mener blant annet at sjøegenskapene skremte både mannskap og passasjerer.
Nå krever rederiet at norske Båtservice kjøper båten tilbake for 39 millioner minus fradrag og i tillegg betaler inntil 23 millioner i erstatning.
Mandag starter rettssaken om katamaran-kontrakten i Sør-Trøndelag tingrett.
– Motorhavarier og fartsproblemer
Katamaranen ble tatt ut av drift i november 2015 etter en alvorlig hendelse med tilløp til brann i motorrom. Da hadde rederiet allerede opplevd motorhavarier, fartsproblemer og dårlige sjøegenskaper.
Grete Fuglem Tennås, administrerende direktør i FosenNamsos Sjø forteller at de gjennom tett dialog og oppfølging av verftet forsøkte å få dem til å utbedre fartøyet slik at det vil fungere som forutsatt.
– Vi har ikke lyktes i å få verftet til å ta dette ansvaret og ser det derfor dessverre nødvendig med en rettslig prosess for å sikre våre rettigheter, forteller hun til Teknisk Ukeblad.
Hurtigbåtens problemer er for øvrig skildret av lokalavisen Hitra-Frøya i en rekke saker. De meldte at «båten skremmer både skippere og passasjerer». I februar 2017 saksøkte rederiet verftet.
For lav fart
Rederi-sjefen forteller at motorene ble utbedret underveis, men at det relativt raskt kom nye lekkasjer, sprekk i motorblokk og driftsproblemer på grunn av motorene. Flere ganger ble motoren byttet, og ifølge Tennås klarte ikke verftet å finne rotårsaken til at problemene oppstod.
Rederiets advokat skriver til retten at motorenes effektytelse er for lav til at fartøyet kan yte kontraktmessig fart uten å overbelaste motorene.
Hun forteller også at fartøyet initielt ikke ble overtatt av rederiet på grunn av fartsproblemer.
– Etter bytte av propeller ble fartøyet overtatt av FNS (FosenNamsos Sjø, red.anm), men i etterkant av dette propellbyttet oppstod vibrasjonsproblemer som rederiet ser i sammenheng med motorproblemene. Ved tilbakebytte til originale propeller klarte ikke fartøyet å holde rutefarten, forteller Tennås.
Hun forteller også at det var foretatt en effektjustering i forkant av prøvekjøring som rederiet var ukjent med, og ved tilbakestilling av denne ble fartsproblemene forsterket.
– Nekter å rette
Rederiet påstår også at katamaranen har såkalt forlig trim. Kort fortalt betyr dette at baugen ligger tyngre ned i sjøen enn aktre del av båten.
.png){kind=logo}
Dette har gjort at Sjøfartsdirektoratet har gitt fartøyet en signifikant bølgehøyde som er vesentlig lavere enn fartøyet trenger for å operere sin rute, ifølge rederiet.
– Sjøfartsdirektoratet og rederiet er enige om at fysisk ombygging for å få bedre oppdrift foran i fartøyet er nødvendig før fartøyet eventuelt kan seile i det nødvendige fartsområdet, forteller rederi-sjefen.
– Verftet nekter å foreta slikt arbeid som rettearbeider, selv om rederiet mener dette klart utgjør en mangel, legger hun til.
Rederiet hevder at problemene utgjør mangler under kontrakten de har med Båtservice. De påstår videre at manglene er et vesentlig kontraktsbrudd, siden Båtservice nekter å rette dem. Derfor vil de nå heve kontrakten, fremgår det av sluttinnlegget de har sendt retten.
- Les også: Nytt bølgekamera skal avsløre om katamaranskrog gir større skader på verneområder enn andre båtskrog
– Kjørte motorene for hardt
Båtservice i Mandal er helt uenig med rederiet og mener de må frifinnes.
– Det er en fortvilet situasjon, men jeg ønsker ikke å kommentere nå, for ikke å forhåndsprosedere saken, sier styreleder Thomas Granfeldt i Båtservice Holding til Teknisk Ukeblad.
Han viser til sluttinnlegget deres advokat har sendt retten. Der kommer det frem at verftet mener verken påstandene om fartsproblemer, motorproblemer eller dårlige sjøegenskaper, herunder forlig trim, utgjør mangler. De hevder blant annet at kontrakten de inngikk i 2013 om bygging av fartøyet, ikke inneholder krav til farten hurtigbåten skal holde i drift.
Båtservice mener at rederiet har seg selv å takke for flere av problemene med hurtigbåten, kommer det frem i sluttinnlegget.
Verftet mener blant annet at rederiet har tatt ut høyere effekt fra motorene enn det som er anbefalt. De mener rederiet har erkjent at motorproblemene skyldes betydelig og langvarig overbelastning av motorene, og mener det er «logisk sett uforståelig» hvorfor rederiet mener Båtservice er ansvarlig for det.
Rederiet «kan ikke bare gi gass ut over ratingbegrensningen og eventuelt håpe på det beste», skriver verftets advokat til retten.
Verftet argumenterer videre for at de påstått dårlige sjøegenskapene er helt alminnelig oppførsel man må forvente av en 24 meter lang katamaran som opererer i hastigheter over 22 knop i 2,5 meter signifikant bølgehøyde.
De hevder også at bortsett fra motorproblemene, så er kravene fremmet etter utløpet av garantiperioden.
– Beskyldes for bedrageri
Verftet hevder også at rederiet har beskyldt dem for å jukse med prøveturen, slik at farten i realiteten ikke var 19,9 knop.
Båtservice avviser dette på det sterkeste og mener det «representerer en alvorlig beskyldning om et straffbart forhold».
«Verkstedet beskyldes her for bedrageri», skriver verftets advokat i sluttinnlegget til retten.
Teknisk Ukeblad har forelagt FosenNamsos Sjø påstanden om beskyldningen. Tennås ønsker ikke å kommentere enkeltpåstander.
