TRONDHEIM: To år etter at Selfa Arctic presenterte verdens første elektriske fiskebåt på Aquanor, lanserer selskapet en plan om å gjøre Karoline også til en hydrogendrevet fiskebåt.
– Vi ønsker å plassere en brenselcelle og hydrogentank om bord. Dette vil fungere på samme måte som en dieselgenerator som kan produsere strøm og sende inn på batteriene, sier Trym Sandblost, systemingeniør i Selfa Arctic.
Karoline er en liten sjark, bare 4,2 meter bred, 11 meter lang og har i utgangspunktet ikke plass til en brenselcelle.
– Vi løser det ved å sette den på taket sammen med tank for lagring av cirka 20 kilo komprimert hydrogen. Det er nok for en dags bruk, sier Sandblost.
Tank på taket
En brenselcelle Selfa Arctic har sett på som aktuell, veier eier om lag 250 kilo. Hydrogentanken blir ikke stor og tung.
– Vi har fått våre skipsingeniører til å se på hvordan skipets stabilitet og egenskaper påvirkes. Det vil gå greit. På grunn av batteriene har den mye vekt og lavt tyngdepunkt, sier Sandblost.
Rent teknisk mener Selfa Arctic at det er relativt få hindringer.
– Brenselcelleteknologi og lagring er tilgjengelig, men må tilpasses. Vi har sjekket med flere produsenter. Det som er en større utfordring, er finansiering. Vi må rett og slett bygge hele verdikjeden, både hydrogenstasjon for produksjon og lagring samt fylling, sier Sandblost.
- Batterifiskebåten Karoline: Ett år uten driftsavbrudd
Fra oljebrønn til tank
Han illustrerer det slik: La oss si at du vil kjøpe en bensinbil. Den har du ikke noe glede av før du har hentet opp olje, destillert bensinen i ditt eget raffineri og bygget deg en bensinstasjon.
– Det er en lang vei å gå og komplisert å finne finansiering, sier han.
Selve produksjonsanlegget vil ikke bli stort, og er planlagt rett ved hjemmehavnen til Karoline, Vannvåg i Karlsøy kommune.
Fra 1 kg hydrogen er det mulig å hente ut ca. 34 kWh via en brenselcelle. Karoline bruker ca. 2,5 timer på transitt til og fra fiskefeltet. Karoline har to batteripakker på til sammen 195 kWh. I dag lades hun opp i løpet av 7-8 timer om natta.
– Vi trenger bare cirka 20 kilo hydrogen per dag. Da vil det holde lenge med en liten hydrogenproduksjonsenhet som får plass i en liten container, opplyser han.
Vind- og sol
I utgangspunktet ønsker Selfa å bruke overskuddskraft, enten det er vind, sol eller vann. Hydrogen produseres via elektrolyse av vann. Det er relativt kostbart og mye energi går tapt i prosessen.
Som tommelfingerregel sitter man igjen med cirka 30 kWh fra 100 kWh ren strøm om man går via elektrolyse av vann og hydrogen i brenselcelle. Det er ikke et pent regnestykke for energibruk.
– Derfor ønsker vi helst å bruke overskudd fra fornybare kilder, sier Sandblost.
Ettersom strøm fra batteriene er billigere enn brenselscelleenergien, vil Selfa sammen med Sintef forske på den beste kombinasjonen.
Hydrogen kan fungere som rekkeviddeforlenger og backup, i stedet for en dieselgenerator om bord.
- Skipsdesignerne merket nedgangen offshore: Nå har de tegnet en fiskebåt
Logger og optimaliserer
.jpg)
Erik Ianssen i Selfa Arctic er stolt over Karoline.
– Sjarken har nå vært i bruk i to år. Den har kun hatt to driftsavbrudd, begge relatert til feil på dieselaggregatet om bord, sier Ianssen.
Brenselsceller er fortsatt veldig dyrt.
– Prisen er på vei ned, men det vil ikke løsne før det blir volumproduksjon til biler, sier Sandblost.
Sintef Nord er allerede med på forsøket med en elektrisk sjark. De logger allerede Karoline, analyserer energibruk og sammenlikner med dieselbåter.
Lærdom
– Vi vet at brenselceller fungerer mest optimalt og har lengst levetid om de kan gå på full last. Det blir derfor viktig å finne balansen mellom bruk av hydrogen og batteri. Det vil Sintef bidra til, sier Sandblost.
Målet er i første rekke å lære mer om brenselceller og hydrogen i maritimt miljø. Dersom forsøkene bærer frukter, er visjonen å gjøre fiskeri- og havbruk enda mer miljøvennlig.
Miljødrøm
Daglig leder i Selfa Arctic, Erik Ianssen, har bygget over 800 fiskebåter. Alle, bortsett fra en, har dieselmotorer om bord.
-Jeg har alltid drømt om å gjøre fiskeriene mer miljøvennlig. Dieselmotorenes tid er snart forbi, sier han entusiastisk.
Men han sliter med å nå fram til fiskerne.
Subsidierer diesel
– Så lenge de får subsidiert diesel med ca. 2,5 kroner per liter, har de ingen incentiver, sier Ianssen.
Ifølge tall fra 2016, brukte staten 460 millioner kroner på å subsidiere fiskernes dieselforbruk.
Spesialrådgiver Jan Kjetil Paulsen i Bellona mener løsningen er at staten bruker de millionene til investeringstilskudd for overgang til lavutslippsteknologi i fiskeriene.
Investeringstilskudd
– Det kan hjelpe til å få fart på den nødvendige utviklingen, sier Paulsen.
Under Arendalsuka presenterte Bellona, Nelfo, Elektroforeningen og Siemens en rapport som viser at elektrifisering av norske fiskebåter ikke bare vil være et godt miljøtiltak, men også være lønnsomt.
De har beregnet at dersom man får de 3000 fiskebåtene som egner seg best for oppgradering over på dieselelektrisk drift, kan CO2-utslippene halveres, fra 420.000 til drøyt 200.000 tonn årlig.
Selv om hver enkelt fisker må regne med en betydelig investering, vil det ifølge rapporten likevel lønne seg for de fleste: El-motorer er billigere i drift og krever mye mindre vedlikehold. Med investeringsstøtte, kan det grønne skiftet skje raskere.
