I vinter la Energikommisjonen fram rapporten «Mer av alt, raskere». De vil ha 40 TWh ny kraftutbygging innen 2030, i tillegg til 20 TWh energisparing. For ikke lenge siden la NVE fram en rapport som sier det er lite sannsynlig med kraftunderskudd de nærmeste årene.
Å sikre et energioverskudd er viktig og riktig, men mange diskusjoner ender fort opp i noen TWh her og der. Vind-, sol-, bølge-, vann- geotermisk, bioenergi osv. Alle monner drar, men hva ser vi om vi løfter blikket og spør hva som skal til for å fase ut fossil energi?
Norges petroleumseksport representerer omtrent 2500 TWh, noe som er ca. 16 ganger mer enn vår årlige fornybare energiproduksjon på ca. 156 TWh. Årlig energiproduksjon fra alle vindkraftanlegg på land representerer 15,4 TWh, mens solenergi står for kun 0,3 TWh.
.jpg)
Tidobling globalt
Litt avhengig av regnestykke knyttet til energisparing og effektforbedringer knyttet til elektrifisering, (siden strøm gir mindre tap enn fossil energi), har Norge et behov for ~50 prosent mer fornybar energiproduksjon for å nå våre klimamål.
Verdens totale fornybare energiproduksjon øker sterkt, men var kun tre ganger større enn Norges petroleumseksport i 2020, ca. 7.500 TWh. Denne må økes til ca. 82.000 TWh frem til 2050 for å nå klimamålene ifølge IRENA. Om man sikter mot et lavere klimamål blir behovet fortsatt mye det samme, mens tidslinjen endrer seg noe.
Mens Norge «bare» trenger 50 prosent mer fornybar energi, trenger verden en tidobling!
De som ser et stort marked for fornybar energi i Norge, bør absolutt også se internasjonalt.
Elektrifisering
Man kan mene mangt om elektrifisering av sokkelen, men dagens debatt illustrerer et viktig poeng. Skal vi unngå et energiunderskudd, behøves ny energi for å fylle gapet etter hvert som ulike sektorer blir elektrifisert. Litt tilsvarende er det med olje og gass. Det er vanskelig å skru igjen kranen et sted uten at vi fyller på med noe annet, og vi ønsker naturligvis at petroleum blir erstattet med fornybar/lavutslipps energi og ikke kull slik at vi oppnår en positiv klimaeffekt. Ser vi på de ulike tallene over, har vi en stor utfordring, men også en enorm mulighet.
Havvind er pekt ut som eksportsatsing av regjeringen.
Om vi tar utgangspunkt i målet til regjeringen om 30 GW havvind utlyst i 2040, og at alt dette blir realisert innen 2050, vil det gi ca. 140 TWh per år. Det vil i tilfelle gi oss et godt handlingsrom for etablering av ny grønn industri, men ikke noe spesielt store energioverskudd til eksport.
Om regjeringen øker sin ambisjon fra 30 GW til 300 GW som foreslått i en rapport fra BCG så er vi i riktig størrelsesorden med tanke på å erstatte vår fossile eksport. Om det er realistisk – hvem vet?
Ambisiøs batteri-trio: – Det er nå vi må satse
Ingen «silver bullet»
At verktøykassen må bli stor er helt klart – vi må også tenke riktig energi og energibærer til riktig formål.
Hydrogen blir sentralt for avkarboniseringen av en rekke industrier, og vi har spesielt gode fortrinn knyttet til blått hydrogen, siden Norge har mye gass og lang erfaring med karbonfangst og lagring (CCS). CCS er også øverst på Miljødirektoratet’s liste over klimatiltak i 2030.
Globalt kan det se ut som kjernekraft kan få sin renessanse som stabil grunnlast, etter hvert som uregulerbar sol- og vindkraft er forventet å vokse betydelig globalt i årene fremover, og man begynner å se utfordringene det gir knyttet til behovet for metaller og areal.
Hva bør Norge gjøre?
Det finnes ingen enkel løsning på energiomstillingen. Ulike land har ulike fortrinn, og vi må ikke glemme hvilken størrelsesorden vi snakker om. Ønsker vi å sikre kraftoverskudd i Norge, eller fortsatt å være en dominerende energinasjon i Europa?
En nøkkel til suksess er stabile og gode rammebetingelser som gjør det attraktivt å investere i fornybar/lavutslipps-energi. Da kan vi ikke ha et skatteregime som stopper grønne investeringer i Norge.
Det bør ikke være staten sin rolle å detaljstyre eller peke ut vinnere – men legge til rette for at markedet finner de beste løsninger for klimaet, miljøet og lommeboken.
Jeg er sikker på at industrien finner gode løsninger og vil omstille seg fra petroleum til et bredt spekter av nye markeder om vi legger til rette for det.
Aasland: 2030-målet er ikke innen rekkevidde
