.jpg)
Jeg møter ofte diskusjoner om hvilket regelverk som gjelder og hvorvidt en norm eller standard egentlig kan si noe om hva som er lov eller forbudt. Her skal jeg forsøke å gi en kort avklaring på dette.
Når en ladestasjon installeres i Norge, er dette underlagt Forskrift for elektriske lavspenningsinstallasjoner (FEL). I denne forskriften, som er en del av det norske lovverket, finner vi verken hvordan elektrikeren skal utføre installasjonen eller hvordan ladestasjonen skal bygges. FEL peker kun på noen normer som gir sikkerhetsnivået som legges til grunn (§10 med veiledning).
I disse normene finner vi beskriver av hvilke funksjoner utstyret skal ha, hvordan utstyr skal bygges, hvem utstyret skal installeres og hvordan. I FEL påpekes det at kravene i normene ikke er juridisk bindende og andre løsninger kan velges hvis det kan dokumenteres at denne løsningen har et sikkerhetsnivå som er minst like høyt som det normene gir. En av disse normene er NEK 400.
.jpg)
NEK 400
Hos Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) kan vi lese at NEK 400 er en samling av over 40 normer innenfor elektriske lavspenningsanlegg. Den bygger på en global normserie kalt NEK IEC 60364. Denne normserien er tilpasset europeiske praksis gjennom såkalte harmoniseringsdokumenter. Arbeidet med å sammenstille og tilrettelegge disse dokumentene på norsk i NEK 400 gjøres av normkomité NK 64 – bygningsinstallasjoner.
Med bakgrunn i det vi leste tidligere om kravene i FEL, så kan en elektroinstallatør velge å utføre en installasjon slik det er beskrevet i NEK 400 eller velge å gjøre det annerledes forutsatt at det dokumenters at sikkerhetsnivået minst er tilsvarende. Sistnevnte benyttes svært sjelden fordi det blir for omfattende og kostbart å ta fram tilstrekkelig dokumentasjon. Nesten alltid velges en installasjon som er i samsvar med NEK 400, og installatøren leverer en samsvarserklæring som dokumenterer dette ovenfor kunden.
NEK-400-7-722
I NEK 400 finner vi en egen del om forsyning av elektriske kjøretøy. Delen betegnes med det spennende navnet NEK-400-7-722 – heretter kalt 722. Her er det på seks sider samlet spesielle krav som må følges når elektroinstallatøren skal sette opp et tilkoblingspunkt for overføring av elektriske kjøretøy, altså en ladestasjon eller kontakt for lading. I 722 finner vi tillegg eller endringer til krav gitt i de generelle delene av NEK 400. Derfor kan ikke 722 leses separat, men ses i sammenheng med resten av NEK 400. I 722, som i resten av NEK 400, finner vi mange henvisninger til andre normerte standarder, både de sentrale standardene som beskriver ladetekniske løsninger, men også mange standarder som beskriver vern og beskyttelse av tilkoblingspunkt.
Når en ladestasjon skal installeres i henhold til FEL – altså være lovlig - er det, som vi ser over, et omfattende regelverk som ligger bak. Et regelverk som består av mange standarder og som både beskriver selve installasjonen og utstyret som brukes.
Vellykket test: Ny ladestasjon til havs kan spare store mengder CO₂
Hvem han ansvaret
Både installatører og ikke minst de som utvikler ladestasjoner må ha god innsikt i hvordan en ladestasjon fungerer for å oppfylle kravene som stilles. Når en ny ladestasjon skal utvikles kreves det et grundig arbeid for å påse at den tilfredsstiller alle krav, og et nesten like stort arbeid for å dokumentere dette og beskrive hvordan ladestasjonen skal installeres og brukes.
Elektroinstallatøren må også ha god innsikt i fagområdet. For det første må installatøren ha riktig kunnskap slik at riktige råd kan gis til kundene om løsningen som skal velges. For det andre må de kunne sette sammen installasjonen så den oppfyller alle kravene som settes, og her må de også vite hva de skal se etter i produsentens dokumentasjon.
I dette ligger det selvsagt også at installatøren må kunne stole på produsentene og anvisningene som gis. Imidlertid må installatører også gjøre en egen vurdering om det som legges fram er riktig, i forhold de forholdene installasjonen skal utføres, og hva står eventuelt med litt mindre skrift. Det er installatøren som er ansvarlig at installasjonen er riktig utført, og produsenten er ansvarlig for å gi riktig informasjon om ladestasjonen.
Samsvar
La oss avslutte med et eksempel. Hvert enkelt AC-ladepunkt skal ha vern for beskyttelse mot både overstrøm og jordfeil.. NEK 400 beskriver kravene og peker også på NEK NS 61851-1, som er standarden som beskriver ladesystemer for elektriske biler. Begge steder står det at nødvendige vern kan være en del av ladestasjonen eller de kan være en del av installasjonen. Det viktige er at hvert enkelt ladepunkt har sitt eget overstrømsvern og jordfeilvern, og disse vernene skal være i samsvar med de standardene som er oppgitt. Dermed må installatøren være i stand til både å lese av dokumentasjonen og å vurdere om ladestasjonen inneholder alle nødvendige vern, eller om disse skal være en del av installasjonen.
Produsenten av vern dokumenterer at vernene er i samsvar med riktig standard for vern. Ladestasjonsprodusenten dokumenterer hvordan ladestasjonen skal monterer, hvilke vern den eventuelt inneholder og at ladestasjonen og vernene er i samsvar med de riktige standardene. Til slutt må installatøren kontrollere dette, utføre installasjonen i henhold til NEK 400 og opplysningene som gis i dokumentasjonen, samt dokumenterer samsvaret ovenfor kunden i sin samsvarserklæring.
Equinor har ikke lenger tro på løsningen: Flytende havvind skal forsyne britisk gassfelt med strøm
