Til TU Bygg uttaler etatsdirektør Ellen de Vibe i Oslo kommune Plan- og bygningsetaten at «medvirkning og medbestemmelse ikke er det samme: Å bli hørt og få medhold er to forskjellige ting».
Dette er faktisk feil og en form for propaganda som jeg oppfatter som å ville begrense reell medvirkning. Det er vesentlig å klarne opp i begrepsbruken.
Faren er at den lovbestemte retten til medvirkning blir redusert til «å bli hørt på».
Får ikke delta
«Under medvirkning av, i samarbeid med» er forklaringen på ordet medvirkning i Språkrådet og Universitetet i Bergen sin ordbok. Intet samarbeid og hvor bare én part bestemmer er eneveldig. En prosess der to parter er med på å bestemme er medvirkning. Medbestemmelse betyr nettopp dette – å delta i avgjørelser som angår ens egen situasjon. Medvirkning er med andre ord en form for medbestemmelse. Det er bare et lite skille mellom de to begrepene i styrke. I både medvirkning og medbestemmelse ligger det per definisjon å få medhold til en viss grad.
Å bli hørt handler om en rett til å si sin mening og delta i avgjørelser. Dette er medvirkning og medbestemmelse.
Christian Sømme
Også begrepet «å bli hørt» krever en utdyping. Å bli hørt handler om en rett til å si sin mening og delta i avgjørelser. Dette er medvirkning og medbestemmelse. «Å bli hørt på» innebærer at noen bare lytter, uten at du får delta.
Problemet med planprosesser er at medbestemmelsesformen «å bli hørt» lett kan ende som «å bli hørt på».
Fok som elsker sine egne idéer
Hvorfor er denne begrepsforståelsen så viktig?
I plansammenheng er retten til medvirkning og dermed medbestemmelse tatt inn i plan- og bygningslovens formålsparagraf 1-1. Av paragraf 5-1 fremgår det videre at enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning.
Dette innebærer at innbyggerne helt eller delvis skal få medhold i plansaker.
Noen kan være tjent med å sette dette faktum til side og gjøre medvirkningsprosesser til ikke-forpliktende skinnprosesser. I alle skapende prosesser, inkludert planprosesser, er det mange mulige, gode utfall. Men, vi har alle møtt folk som elsker sine egne ideer. De vil verken ha andre, gode idéer opp til vurdering og dessuten bestemme selv. Det kan handle om smak og behag.
Demokratiske medvirkningsprosesser kan dessuten være krevende å gjennomføre ikke minst fordi egen oppfatninger og eget ønske om å bestemme blir utfordret. Noen mener at medvirkning vil bremse progresjon, mens vi i Folkeaksjonen mener at det er omvendt.
Forskjell på idé og fag
I plansammenheng kan manglende medvirkning medføre alvorlige feilskjær. Planene kan rett og slett bli fulle av dårlige idéer. De kan bli så introvert produsert at de ikke samsvarer med innbyggerne sine og dermed demokratiets oppfatninger. Slikt blir det dårlige planer av.
Mener Folkeaksjonen Skøyen at innbyggere og etat står helt likt? Ikke på fag, men på ideologi og konkrete idé. Her kan innbyggere stå like sterkt og sterkere. Det er forskjell på idé og fag, selv om det kan være glidende overganger.
I plansammenheng kan manglende medvirkning medføre alvorlige feilskjær. Planene kan rett og slett bli fulle av dårlige idéer.
Christian Sømme
Fagfolk som ønsker å bestemme uten å ha grunnlag for det, kan omdefinere ideer til fag. Når det er sagt, må plan- og bygningsetat ta beslutningene for hva som skal inngå i plandokumenter når det gjelder ekte, byplanfaglige vurderinger.
Det å bestemme – ta beslutningen – ligger uansett hos våre folkevalgte i by- og kommunestyrer. Disse folkevalgte vil få bedre beslutningsgrunnlag når aktiv og reell medvirkning er gjennomført og også lettere kunne skille på hva som bare er ide, smak og behag og faktiske, faglige vurderinger.
