Borre, Horten:
– Cheese!
Man kan høre det på Harald Borgens noe anstrengte stemme. Sjefsingeniøren i Techni er ikke helt komfortabel med å posere foran TU-journalistens kamera.
Likevel forsøker han, sammen med Hawle Water Technologies forretningsutvikler Borghild Teigland Folkedal, å gjøre det beste ut av fotograferingen.
Techni, Hawle Water Technology og Båsum Boring er nemlig nominert til TUs ingeniørpris, Norwegian Technology Award 2017.
Trekløveret har funnet en ny løsning på en oppgave som i dag medfører støy, stengte gater, høye utgifter og CO2-utslipp.
For å koble et hus til hovedvannledningen må man med dagens metoder legge rør ved å grave opp grunnen.
Hawle, Techni og Båsum har sammen utviklet en løsning for å gi husene vanntilførsel uten å grave.
Løsningen en boremaskin som kan bæres ned i husets kjeller. Herfra borer man seg frem til hovedvannledningen.
Boremaskinen suppleres av to verktøy som sendes inn i hovedvannledningen: En rørlogger logger posisjonen til hovedvannledningen og sender informasjonen til videre til borestrengen. Den spesialutviklede anboringsroboten sendes ned hovedvannledningen for å montere en anboring som stikkledningen kobler seg på.
Dermed reduseres inngrepet i infrastrukturen drastisk. Trekløveret mener man reduserer tidsbruken med 50 prosent mens kostnadene reduseres med 40 prosent sammenliknet med dagens metoder. CO2-utslippet forbundet med arbeidet reduseres med 90 prosent, ifølge konsortiet.
- Fjorårets vinner: Enstemmig jury kårer omveltende teknologi med små sensorer til vinner
Fant hverandre på speed-date
Prosjektet startet da Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune arrangerte NoDig Challenge. Etaten spurte markedet spesifikt om gravefrie metoder for tilkobling fra hus til hovedvannledning.
Østerrikske Hawle hadde tidligere bestemt seg for å satse på gravefrie tilkoblinger, og reiste til Oslo i håp om å finne partnere.
Techni var ikke fremmed for boreteknologi.
– Tidligere hadde vi jobbet med en robotisert drillingløsning for skiferolje. Basert på dette laget vi et konsept som vi tok med til det første møtet med Oslo kommune, sier Borgen i Techni.
Mellom 30 og 40 leverandører var tilstede på den første dialogkonferansen. Gjennom en speed-date-prosess fant Hawle, Techni og Båsum hverandre.
Hawle laget anboringsenheten og stod for prosjektets finansiering, mens Techni tok seg av hoveddelen av den tekniske utviklingen. Båsum fungerte som rådgiver gjennom hele prosessen.
50.000 utviklingstimer
50.000 utviklingstimer senere står løsningen igjen som vinneren av Oslo kommunes konkurranse. Som del av konkurransen ble systemet fullskalatestet på et anlegg på Ås. Planen er å bruke løsningen i et av kommunens prosjekter neste år.
– Vann- og avløpsetaten har stilt krav, ressurser til disposisjon og fulgt utviklingen tett. De har vært en fantastisk partner, sier Folkedal i Hawle.
Oppgradering av vannanlegg er et multimilliardmarked i Norge alene. Norsk vann estimerer et investeringsbehov på 280 milliarder kroner i de kommunalt eide vann- og avløpsanleggene frem mot 2040. 56 prosent av dette gjelder vannforsyningen.
– Dette er et teknologisk gjennombrudd. Det er en fantastisk løsning som demonstrerer både kreativ teft og pågangsmot etter mange års hardt arbeid, sa Sigurd Grande, avdelingsdirektør for Vann og avløp i Oslo kommune, til TU da vi først skrev om løsningen.
– Vi vant fordi vi turte å tenke annerledes. Andre prøvde å videreføre konvensjonell boring, men her må man tenke helt nytt, sier Borgen og Folkedal.
Her kan du se en video Hawle har laget av løsningen (artikkelen fortsetter under videoen):
- 2,5 kilometer rør må byttes ut: Byggeskandale på nytt prestisjebygg i København
Fem elementer
Løsningen kan deles opp i fem elementer.
1. Rørloggeren logger posisjonen til hovedrøret og gir denne informasjonen videre til borestrengen. Dataene blir konvertert i et geografisk informasjonssystem som fremstiller grunnen tredimensjonalt.
– Det gir et bilde av rørets beliggenhet med millimeters nøyaktighet vertikalt, sier Borgen.
2. Borestrengen borer størsteparten av strekningen. Strengen er styrbar med et selvdrevet, ekspanderende borehode. Den har også et system for å knuse boremassene og suge det ut av borestrengen ved hjelp av spyling og vakuum. Rundt strengen ligger et rør, et såkalt varerør, som følger etter borehodet. Varerøret blir igjen etter at boringen er fullført og borestrengen trekkes ut. Varerøret sørger for fri adkomst for stikkledningen.
– Vanligvis legges stikkledningen alene, uten noe beskyttende varerør. Vi fører varerøret inn samtidig med boringen. Det gjør det også lettere å bytte ut stikkledningen senere, sier Borgen.
3. Dersom man må forsere hindringer som for eksempel stein, stålrør eller trerøtter, sender man inn et multiverktøy som knuser dette med ulike verktøy. På lik linje med borestrengen suger multiverktøyet ut boremassene Vel fremme ved hovedledningen, forsegles varerøret til hovedrøret. Multiverktøyet borer også et pilothull i hovedvannrøret. Multiverktøyet har kamera og lys for presis navigasjon.
4. Basert på pilotrøret i hovedvannledningen, sender man inn en anboringsrobot som borer hull i hovedledningen fra innsiden av ledningen. Anboringsroboten monterer også anboringsstykket.
– Det er det første anboringssystemet som borer fra innsiden av hovedledningen. Det gir en kontrollert påkobling på rørveggen med riktig moment hver gang, forteller Folkedal.
5. Stikkledningen klikkes så på anboringsstykket. Påkoblingsverktøyet er et hydraulisk drevet leddsystem for posisjonering og sammenkobling. Verktøyet sitter inne i stikkledningen og har kamera og lys.
– Anborings- og tilkoblingsstykket er så bra at Oslo kommune vil kreve denne løsningen ved utblokkingsjobber, sier Folkedal.
- Droneselskapet går fra prototype til masseproduksjon: – Alle detaljer må tenkes igjennom på nytt
Skal optimalisere løsningen
Selskapene har bevist at teknologien fungerer og konsentrerer seg nå om å utvikle en kommersiell utgave av løsningen. Tanken er at alt utstyret som trengs får plass i en varebil som parkerer utenfor det aktuelle huset.
– Vi skal optimalisere løsningen, og dermed redusere lengde og vekt, sier Folkedal.
De er nå i samtaler med flere aktuelle partnere for å industrialisere og kommersialisere løsningen.
– Vi skal nå bygge opp vår organisasjon rundt denne løsningen og ønsker å etablere et samarbeid med kompetente partnere om produksjon, utvikline og distribusjon. Hawle finansierer dette prosjektet for å være i forkant av utviklingen innen gravefrie løsninger, sier Folkedal.
Hun mener det også er muligheter for å overføre teknologien til andre områder, som avløpshåndtering.
Selskapene er spent på utfallet av Norwegian Technology Award 2017.
– Vår løsning får svært stor innvirkning på den vanlige mannen i gata. Det gjør forstyrrende gategraving overflødig, sier Folkedal.
- Gjennombrudd: Slik beregner de den perfekte flyvingen