Store deler av den maritime industrien hevder at teknologien er kommet så langt at Kystruta kan seiles med nye skip med nær nullutslipp – og i hvert fall med 50 prosent lavere utslipp fra rundt 2022.
Samferdselsdepartementet utlyste Kystruta med krav om kun 25 prosent CO2-kutt. Regjeringen fraviker også Stortingets ønske om minst 30 prosent klimakutt i offentlige anskaffelser. Anbudsinnbydelsen ble sendt ut i september med frist 3. januar 2018 klokka 12.00.
Stortingsbehandling før jul
Det hagler inn med kommentarer og innspill til Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget.
Fredag 15. desember skal komiteen behandle to forslag, ett fra Arbeiderpartiet og ett fra SV om å legge inn strengere miljøkrav til den eller de rederiene som skal drifte Kystruta fram mot 2030.
Norge har forpliktet seg til å redusere sine klimautslipp med 40 prosent innen 2030. Saken går videre til stortingsvedtak 20. desember.
Hittil har bare H og Frp støttet sin egen samferdselsminister. Venstre skal ha prøvd å få inn strengere miljøkrav i sine budsjettforhandlinger, men nådde ikke fram. Det er uvisst hvordan partiet stiller seg nå når det skal forhandle om regjeringsdeltakelse.
Ifølge Høyre er ikke saken avgjort før stortingsgruppene har diskutert ferdig og sakene er ferdig behandlet i komiteen.
-Det foregår forhandlinger om posisjoner. Saken er ikke avgjort, sier pressesjef Peder Weidemann Egseth i Høyre.
Nekter
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen avviser tvert å utsette anbudet eller omformulere kravene. Han sier at det er for kort tid og at ESA ikke vil godkjenne nye forutsetninger og runder om anbudet. Staten kjøper nå transporttjenester i de tre nordligste fylkene for 640 millioner kroner. Det ses ikke på som subsidier og er godkjent av ESA.
Han får støtte fra NHO-systemet, men ikke så mange flere.
I et brev til Transportkomiteen 8. desember skriver viseadministrerende direktør Ole Erik Almlid:
«Vi frykter at dersom Stortinget skulle vedta andre krav enn det som ligger til grunn i anbudet i siste fase, vil det skape usikkerhet, utsettelser og i verste fall risikere et mangelfullt rutetilbud fra 2021. Det bør også være godt kjent at spørsmålet om statsstøtte har vært en komplisert og krevende sak som ikke bør settes på spissen fremover.
Vi ber derfor komiteen om at det ikke gjøres endringer i innholdet i anbudskonkurransen som skaper konsekvenser for fremdriften i anbudet og drift av ruten.»
Industrien har snudd
Norsk Industri og Bellona, som har et samarbeid med Hurtigruten, kritiserer Samferdselsdepartementet for å ha skuslet bort mulighetene til å stille tøffe krav, og at det må lære av tabben. De to kommer er innstilt på at miljøaspektet fortsatt kan premieres, uten å sette hele anbudsprosessen på vent.
I et felles brev skriver Stein Lier-Hansen i Norsk Industri og Frederic Hauge i Bellona følgende: «(…) en ber også Regjeringen vurdere om det er mulig å legge inn en bestemmelse i avtalen som premierer rederne om de tar i bruk teknologi som medfører videre besparelse av utslipp i kontraktsperioden.»
Videre ber de regjeringen lage en handlingsplan for etablering av landstrøm i havnene. Infrastruktur for fornybar energi er avgjørende for utslippskutt fra både kystruten, nærskipsfart og fiskeriflåten.
Brevet fra Norsk Industri overrasker flere av medlemmene, som også er en del av klyngen NCE Maritime Clean Tech.
Under årets Verftskonferanse, var styreleder Odd Tore Finnøy klar sin tale. Han mente det ville være direkte flaut om neste generasjon Hurtigrutegenerasjon ikke representerer noen skips- og miljøtekniske framskritt.
- Vi må huske på at skipene som skal inn på kystruten skal leve lenge etter 2030. Da er Parisavtalen trådt i kraft og Norge har forpliktet seg til å kutte utslipp med 40 prosent, sa Finnøy til TU 10. november.
Bergen i smog
Bergen og omland havnevesen (BOH) er også klar i sin kritikk. Styreleder Jan Erik Kjerpeseth, som også er konsernsjef Sparebanken Vest, skriver i et brev til komiteen at Kystruteanbudet er en gyllen mulighet til å sette fart på klimareduksjoner fra skipsfart.
«Utslippene fra norsk skipstrafikk er kort fortalt betydelige i det norske klima- og miljøregnskapet, og ny teknologi må utvikles om Norge skal nå sine mål i Paris-avtalen.
Skal vi lykkes må både havnene og myndighetene tørre å sette krav. (...)»
Lær av egen etat
I brevet viser han også til uttalelser fra Fjord1 om at det ikke vil være diesel-ferger igjen i Norge innen fem år.
Videre skriver BOH:
«De har nå 20 nye elektriske ferger under bygging. Hvorfor har det blitt slik? Jo, selvsagt fordi stat og fylkeskommuner gradvis har turt å stille større krav til ny teknologi i anbudene.
Men når det gjelder nytt anbud for kystruten Bergen-Kirkenes mener vi ikke staten har lært godt nok av suksessen man har hatt med ferjeanbudene. Skipsindustrien i Norge fortviler nå over at myndighetene dermed skusler bort en unik mulighet for norsk teknologiutvikling i maritim sektor. Dette blir ekstra alvorlig når vi vet at anbudet er fra 2021 og skal vare helt til 2030. Innen 2030 skal Norge ha redusert våre utslipp med 40 %. Det skjer ikke av seg selv, men gjennom konkrete tiltak og ny politikk i dag.»
Fornybar-mulighet
Fornybarklyngen er svært krass i sin kritikk til regjeringen. Fornybarklyngen representerer næringer fra energi og teknologi og jobber for verdiskaping gjennom innovasjon. Den skriver i et brev til Samferdselsdepartementet, med kopi til Energi- og miljøkomiteen samt Transportkomiteen, at anbudsprosessen har to åpenbare svakheter:
«Den første er mangel på krav til betydelige utslippsreduksjoner, relatert til at de teknologiske mulighetene gir grunnlag for å oppnå vesentlig større reduksjoner.
Den andre er å gi slipp på en historisk mulighet til å bruke kystruteanbudene for en reell innovasjon og næringsutvikling innen fornybarsektoren.»
Klimarådet
Klimarådet i Hordaland skriver i sitt innspill til komiteen følgende:
- «Å sørge for at dei beste miljøløysingane kan vinne fram i anbodet for kystruta Bergen-Kirkenes 2021-2030. Dette er avgjerande for å nå måla i NTP om utsleppsreduksjon i nærskipsfarten.
- Miljøvekting i anbodstildelinga må vere på 30 %. Alternativt må det utviklast ei ordning som ved ferjeanbodet i Sør-Trøndelag, som sikrar at dei beste miljøløysningane vinn fram i anbodet.»
Klimaråd-Hordaland tar opp klimasaker generelt, og spesielt saker av interesse for Hordaland og Hordalandskommunene. Klimarådet er sammenssarr av politiske ledere fra kommunene i Hordaland.
Etter et frokostmøte i Klimastiftelsen i forrige uke, ble NHO spurt om hvorfor de er så skeptiske til å stille krav til kystruten mens de samtidig kjemper for et CO2-fond og 30 prosent miljøkrav i offentlige anbud.
På Twitter svarer Krisitn Skogen Lund på kritikken mot NHOs støtte til Samferdselsdepartementet at "Miljøkravene skal være ambisiøse, men må samtidig bygge på realisme basert på den teknologien som er mulig å drifte i dag."
Til det svarer daglig leder i NCE Maritime Clean Tech, Hege Økland: "Hybridteknologi, eks LNG og batteri etter modell av det som Hurtigruten planlegger m sine to nye ekspedisjonsskip, vil gi betydelig bedre CO2-resultat enn det staten etterspør. 0-utslipp i havn og fjord er mulig med dagens teknologi".
Nullutslipp-mulighet
Under årets Zero-konferanse lanserte NCE MCT, Zero og Selfa Arctic en plan for hvordan Kystruta kan bli utslippsfri med landstrøm, lading av batterier og hydrogen-drevne brenselceller.
- Les om planen her: Ble provosert av slappe miljøkrav: Nå har de kommet frem til en løsning som gjør kystruta utslippsfri
All teknologi er ikke moden nå, men med utviklingskontrakt og en glidende overgang til nyere skip i løpet av anbudsperioden, kan det være oppnåelig. Departementet oppfordres til å benytte samme type utviklingskontrakt som hittil har ført til LNG-drevne og elektriske ferger og som fra 2021 skal ende opp i en hydrogendrevet ferge.
Det amerikanske cruiserederiet RCCL er i gang med testing av brenselcelle og hydrogen, og har mål om å ha det i stor skala, ca. 3-4 MW, på sitt første skip i Icon-klassen fra 2022 og enda større anlegg på det neste i 2024.
Teknisk direktør Harri Kulovaara i RCCL sa til TU tidlig i november at rederiet har høyere mål. I en kommentar til at de norske myndighetene kun setter krav om 25 prosent redusert CO2-utslipp på de nye skipene som skal erstatte Hurtigruteskipene i 2021, sa han:
– Det var ikke veldig ambisiøst. Vi skal ned 40 prosent.
- Les om RCCL-prosjektet: Cruisegigant setter inn brenselcelle – skal kutte 40 prosent CO2 innen 2022
Tester 100 kW-celle
ABB leverer brenselcelleanlegget på 100 kW til RCCL. Systemet skal etter hvert suppleres med flere 100 kW-celler og bygges gradvis ut.
Jostein Bogen i ABB sier at brenselcelleteknologien er moden for å benyttes om bord på skip.
Han er enig med RCCL-direktøren i at norske myndigheter har lagt lista veldig lavt når de kun krever 25 prosent kutt i CO2-utslipp fra nye skip på Kystruten Bergen-Kirkenes.
– Det kunne absolutt ha vært satt strengere krav, sier Bogen.
– Med denne teknologien vil det være mulig for cruiseskip å ha null-utslipp i norske havner og fjorder, sier han.
RCCL-direktør Harri Kulovaara ser også det poenget.
– Med brenselceller kan vi forsyne skipet med strøm fra brenselsceller i havner og i fjorder. Det er ikke alle steder det er hensiktsmessig eller mulig med landstrøm. Da er brenselceller et godt alternativ, sier han til TU.
- Les flere nyheter om skip og skipsfart her
