.jpg)
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sier til Teknisk Ukeblad at det verken er tid til eller mulighet for å sette anbudsprosessen på vent, eller stanse og legge ut på nytt med nye krav.
En så å si samlet maritim industri har reagert på at miljøkravene til de 11 nye Kystruteskipene som skal trafikkere Bergen-Kirkenes er for slappe. Industrien synes det er rart at departementet brukte over ett år på å utarbeide anbudskravene, uten å konferere med bransjen.
Departementet stiller som krav at de skal ha 25 prosent lavere utslipp enn dagens skip, koble seg til landstrøm der det er tilgjengelig og ikke bruke tungolje. Alt dette er mulig å få til med dagens teknologi.
Amerikanske ambisjoner
NCE Maritime Clean Tech, Selfa Arctic og Zero har lansert forslaget om å bygge utslippsfrie skip for Kystruten Bergen-Kirkenes. Det mener det er mulig med å bruke batterier, brenselceller på hydrogen og landstrøm.
Det amerikanske cruiserederiet RCCL skal i løpet av kort tid starte testingen av brenselcelle om bord på ett av sine eksisterende cruiseskip.
Rederiet regner med å kutte CO2-utslipp med 40 prosent innen 2022.
De tror at brenselceller om noen år kan gjøre det mulig å stanse hjelpemotorene i havn og ved besøk til trange fjorder og sårbare områder.
Dropper miljø som kriterium
Når samferdselsdepartementet skal tildele de nye kystrutekontraktene, er laveste pris kriteriet for tildelingen.
Kontrakten er splittet i tre: fire, fire og tre skip, som alle skal seile den 11 dager lange ruta og anløpe alle 34 havner. Departementet håper med oppsplitting å få ned prisen.
Miljøorganisasjonen Zero mener at departementet i det minste bør legge inn som tilleggskriterium at miljø vektes 30 prosent.
- Det vil få fram nye tekniske løsninger. I dagens anbud er det ingen incitamenter til bedre miljøløsninger, selv om statsråden gjentar at det kun er beskrevet, sier Marius Gjerset, teknologiansvarlig i Zero.
Han synes det er underlig at regjeringen ikke følger Stortingsvedtaket om minst 30-prosent miljøvekting i alle offentlige anbud.
Steil minister
Hurtigruten ASA har kontrakt på kysttransporten fram til utgangen av 2019, med opsjon på ytterligere ett år. Den kommer antakelig til å erklæres. Det betyr at kontraktene skal gjelde fra 1/1-2021.
- Det er helt urealistisk å stanse anbudsprosessen. Da rekker vi ikke fristen. Det vil ikke bli tid til å bygge nye skip om vi skal begynne prosessen på nytt, sier Solvik-Olsen til TU.
Han hevder at det ikke vil bli mulig å få godkjent statens milliardkompensasjon til rederier som seiler på Kystruta. En ny ESA-runde vil han ikke ta og risikere at det slett ikke blir noen ny kystrute.
I mars godkjente EFTAs overvåkingsorgan ESA kystruteavtalen på 5,12 milliarder kroner for perioden 2012–2019.
- Vi oppfordrer samtidig Norge til å åpne for mer konkurranse i offentlige anskaffelsesprosesser av denne størrelsen i fremtiden, sa ESA-president Sven Erik Svedman til NTB i mars.
Det svarte departementet på da de i september splittet opp anbudet. Hurtigruten ASA har nå erklært at de vil søke på alle tre.
Hurtigruten får i dag kompensasjonen fra staten for å sørge for daglige ferjeavganger med stopp i 34 havner året igjennom. Hurtigruteskipene frakter nesten 300.000 lokalreisende og rundt 80.000 godsforsendelser i Nord-Norge.
EØS-avtalen tillater kompensasjon til tjenester av allmenn økonomisk betydning når markedet selv ikke leverer dem.
Stortingsrepresentant Else-May Botten i Arbeiderpartiet er ikke imponert over statsrådens fotarbeid.
- Statsråden har virkelig ikke brukt statens innkjøpsmakt, sier Botten.
Hun påpeker at det er ingenting i veien for å stille strenge miljøkrav og legge 30 prosent vekt på miljø når kontraktene skal avgjøres.
- Det viser mangel på vilje og muligens er de bakenforliggende ønskene at det skal være billigst mulig for dem som får anbudet, framfor å se mulighetene til å få ned utslippene med 50 prosent, slik målene er for Nasjonal transportplan (NTP), sier Botten.
- Nordled bestiller hybrid hurtigbåt: – En prestisjekontrakt for oss (Ekstra)
Tviler på ESA-innblanding
Marius Gjerset i Zero tror ikke ESA vil legge seg opp i om Norge legger inn et krav om 30 prosent vekting av miljø eller om anbudskravene endres slik at det blir mulig å inngå utviklingskontrakter.
- ESA har hatt fokus på å få en reell konkurranse om anbudet. Incentiv for bedre miljøløsninger i anbudet vil øke konkurransen og interessen fra andre aktører til å delta. EU har miljømål om minst 40 prosent reduksjon til 2030, så ESA bør jo være bare positive til bedre miljøløsninger mer i tråd med EUs klimamål, sier Gjerset.
Han mener at Samferdselsdepartementet kan utsette anbudsinnlevering med noen måneder for at rederiene kan få tid til å legge mer vekt på miljø i sine tilbud og likevel klare å tildele kontrakt sommeren 2018.
Gjerset håper at Hurtigruten slår til med veldig gode miljøløsninger når de nå signaliserer at de vil fortsette å seile med 11 skip og kapre alle tre kontrakter.
- Det er bra at de signaliserer at de søker. Vi få håper de er så framoverlente at de legger betydelig bedre miljøløsninger i sine tilbud enn det departementet har som minstekrav sier Gjerset til TU.
Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege sier han ikke kan si noe mer enn det som kom fram på pressekonferansen og pressemeldingen fra torsdag 16. november.
– Vi kunne ventet til anbudsfristen gikk ut før vi sa noe. Men som et ansvarlig selskap, med flere tusen ansatte og mange lokale samarbeidspartnere, ønsker vi å være åpne og transparente om sentrale beslutninger, sa konsernsjef Daniel Skjeldam.
