Samferdselsdepartementet har besluttet å tildele kystruteanbudet til både Havila og Hurtigruten, noe som betyr at begge aktører får kystrute-kontrakter.
Hurtigruten AS har i dag 11 skip som trafikkerer hver av de 34 havnene på Kystruten Bergen-Kirkenes daglig.
Havila skal bygge fire nye skip.
Ombygging
Hurtigruten skal bygge om syv skip for å møte miljø- og utslippskrav. Det betyr LNG-drift, opplyser samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.
– Dermed får vi de miljøgevinstene vi la opp til i kontrakten, sa ministeren på en pressekonferanse.
I september utlyste departementet Kystruten på nytt anbud fra 2020. I praksis blir det 2021. Hurtigruten ASA har opsjon på forlengelse av kontrakten ut 2020. Nye kontrakter gjelder derfor fra 1. januar 2021.
Søker en av tre
For å sikre mer konkurranse, har departementet splittet opp anbudet i tre pakker, der to er med fire skip og en pakke er med tre skip.
.jpg)
Hurtigruten AS søkte to pakker, til sammen syv skip.
Havila Kystruten søkte på en pakke med 4 skip.
Havila Kystruten satser på å nå miljømål med å bruke naturgass (LNG) og batterihybrid framdrift. Skipene blir 125 meter lange, 20 meter brede og har plass til 700 personer.
Per Sævik og familien står sentralt i dannelsen av selskapet, Havila Kystruten AS. Sævik er også sentral i Havila, Havyard og fergerederiet Fjord1.
Han var svært glad da han fikk nyheten.
– Det har vært en positiv opplevelse, proffe folk i departementet. Jeg visste ikke før kl. 13.30 i dag at vi vant, sa han.
6MWh batterier
Overfor TU sier Per Sævik at de vil ha batteripakker på 6MWh og LNG-motorer som går på ren gass, altså ikke Dual Fuel.
.png){kind=logo}
– Vi har i Fjord1 god erfaring med gassmotorer fra Rolls-Royce og regner med at det er aktuelt også for våre kystruteskip, sier Sævik.
– Nå må vi få på plass landstrøm og ladekapasitet i de største byene der vi ligger inne minst en time slik at vi kan få størst mulig utbytte av batteriene, sier Sævik.
Han håper de kan få nok strøm til å kunne seile utslippsfritt inn Geirangerfjorden.
Ketil Solvik-Olsen sier at de vil invitere alle havner til dialog for å finne gode samarbeidsløsninger.
LNG-ombygging
Hurtigruten opplyser at selskapet ikke la inn bud på pakken med fire skip. Det blir utfordrende nok å bygge om syv skip, bygget på 90-tallet, til LNG.
-Vi har strukket oss så langt det var mulig og helt på grensa til hva vi kan klare av kostnader for ombygging av syv skip, sier Skjeldam til TU.
Han vil ikke gå inn på detaljer om hvordan målene om 25 prosent CO2-reduksjon skal oppfylles eller hvordan miljøbonusordningen skal håndteres. Om skipene også blir hybride, vil han heller ikke si noe om nå.
-Vi har vært i kontakt med svært mange mulig leverandører og aktører for å diskutere tekniske og praktiske løsninger. Vi kommer tilbake med mer detaljer etter hvert, sier Skjeldam til TU.
Den store utfordringen er å få strøm nok fram til kaier for å bruke landstrøm. Skal batterier lades, trengs høyere effekt over kort tid. Det er med andre enda mer krevende.
-Infrastrukturen må være på plass for at det skal bli mulig å seile mest mulig utslippsfritt, sier han.
Trakk seg
Departementet opplevde mye interesse for anbudene, men opplyste aldri konkrete navn på rederier.
Color Line og Fjordline ble lenge nevnt som aktuelle tilbydere, men valgt å la være.
– Vi var i flere møter med departementet og vurderte nøye å gi bud. Men vi fant ut at det ikke er aktuelt for oss å gå inn i det markedet nå, sier kommunikasjonsdirektør Helge Otto Mathisen i Color Line til TU.
Samferdelsministeren sier at det var reell konkurranse, men vil ikke si hvor mange som trakk seg før finalen.
Miljøkritikk
Departementet fikk omfattende kritikk fra NCE Maritime Cleantech, Zero og andre knyttet til den maritime klyngen, for ikke å ha lagt vekt på miljø i anbudsinnbydelsen.
Miljøkravene ble innskrenket til 25 prosent mindre CO2-utslipp enn dagens Hurtigruteskip, samt å bruk landstrøm der det er tilgjengelig. Kystruteskipene skal heller ikke benytte tungolje. Hurtigruten seiler allerede i dag på lavsvovel marin diesel (MGO).
Under Zero-konferansen i fjor høst lanserte NCE MCE, Selfa Arctic og Zero en idé om å gjøre nye kystruteskip til nullutslippsskip over tid. Forslaget gikk ut på å utlyse anbudet som utviklingskontrakt for å få fram ny nullutslippsteknologi. Forslaget falt ikke i god jord i departementet.
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen avviste det kategorisk, blant annet med henvisning til at ESA, EU og EFTAs overvåkingsorgan for konkurranse, ikke ville godta en ny utlysing.
Miljøbonus
Stortinget påla imidlertid departementet å legge inn en miljøbonusordning.
Til TU sier Solvik-Olsen at diskusjonen og forhandlinger om bonusordningen ikke er kommet i gang ennå.
– Det skal vi sette i gang med nå. Valget så langt er basert på at rederiene har sannsynliggjort at de kan nå målene , og deretter valgt ut fra pris, sier han til TU.
.jpg)
Han understreker også at det er et mål at kystruteskipene skal kunne tilfredsstille framtidige krav til lav- og nullutslipp, blant annet i Geirangerfjorden.
- Les om forslaget her: Ble provosert av slappe miljøkrav - kom fram til en løsning som gjør kystruta utslippsfri
Zero-utfordring
Leder i miljøstiftelsen Zero, Marius Holm, vil utfordre Havila og Hurtigruten på miljøambisjoner. Han påpeker at utslippsfri turisme kan bli en viktig næring for Norge.
- Kystruta er en av Norges største turistattraksjoner, og bør være et utstillingsvindu der norsk maritim næring kan vise seg frem som bransjeledende på maritime nullutslippsløsninger, sier Holm.
Siden Kystruta er Norges største transportanbud, må det forplikte aktørene til å komme opp med løsninger som får frem utslippsfrie skip og kutter utslipp frem mot Paris-avtalens måldato.
- Anbudet gjelder til 2030. Hydrogen- og batteriutviklingen skyter fart, så det vil være naturlig å fase inn ny utslippsfri teknologi etterhvert som den blir tilgjengelig. Når Havila skal bygge fire nye skip, vil vi utfordre dem til å realisere skip med nullutslippsløsninger. Hurtigruten har klimaambisjoner, og det blir spennende å se hva de kan få ut av ombygging av sine skip.
Landstrøm
For tre uker siden tok Hurtigruteskipet MS Spitsbergen i bruk landstrøm i Bergen.
Hurtigturen bygger fortløpende om andre skip i flåten til å koble seg på for å benytte landstrøm.
MS Kong Harald blir neste skip som bygges om. Ytterligere to skip, MS Polarlys og MS Nordkapp, har klargjorte tavler og systemer i kontrollrommene, men må en tur innom verksted for å skjære hull i skroget og installere plugg. Det blir gjort i forbindelse med planlagt dokking eller verftsbesøk. MS Vesterålen er også ferd med å klargjøre tavler.
MS Nordlys og MS Richard With skal også bygges om. Anbud på jobben er ute nå og vil også omfatte landstrømkobling.
Drømmer om å seile med batterier
Konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten sto på scenen under Enova-konferansen i 2017 og sa at han hadde en grønn drøm for Hurtigruten.
– Min våte drøm er å seile fra Bergen med fullada batterier – seile lydløst og utslippsfritt 6-8 timer, oppover kysten og lade i neste havn. Inn Geirangerfjorden uten utslipp av NOx og CO2 og lade i Ålesund før Trondheim. Det ligger bare 2-3 år foran oss i utviklinga. Det bør vi raskest mulig ta i bruk, sa han da.
Da TU snakket med Daniel Skjeldam for tre uker siden i Bergen, sa han at drømmen står fast, men at tidsskjemaet kan bli utfordrende.
– Vi er veldig gira på å sprenge grenser for hva som er teknisk mulig. Men sikkerheten står alltid øverst. Vi kan derfor ikke eksperimentere. Men vi er med på å teste og ta i bruk ny teknologi. Jeg er sikker på at vi en dag kommer dit at vi kan seile utslippsfritt, sa Skjeldam til TU da.
- Japans svar på Amazon til Trondheim: Skal knekke kode for selvkjørende skip med AI og big data (TU Ekstra)
Ladekapasitet
Daglig leder i NCE Maritime Cleantech, Hege Økland, sier at det er viktig at det bygges ut god ladekapasitet slik at de nye kystruteskipene kan nyttiggjøre seg stor batterikapasitet.
– Vi håper det legges opp til gode bonusordninger som premierer dem som kan seile mest mulig utslippsfritt. Men det stiller krav til kapasitet på ladestrøm, poengterer hun.
Økland har forståesel for at verken Havila eller Hurtigruten legger opp til å benytte hydrogen og brenselceller foreløpig.
-Det er for tidlig til kontraktsstart i 2021, men vil være mer aktuelt etter hvert, sier hun.
Turisttrafikk
Konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten sier i en pressemelding at det har vært tøffe forhandlinger.
– Samferdselsdepartementet har presset oss. Pris har trumfet mye. De fleste konkurrentene trakk seg før forhandlingene engang startet, fordi de ikke så Kystruten som lønnsom. Prisen, nye krav og oppdelingen av anbudet, vil få konsekvenser for driften vår. Nå skal vi bruke tid på å vurdere hva det vil innebære, sier Skjeldam.
Hurtigruten skriver i en pressemelding at selskapet vil benytte ledige skip til rene turistseilaser med færre havneanløp.
De to nye hybride ekspedisjonsskipene Roald Amundsen og Fridtjof Nansen blir satt inn på rene turistturer langs kysten av Norge fra 2019.
Når MS Trollfjord, MS Midnatsol og MS Finnmarken går ut av rutetrafikk i 2021, vil også de gå på rene kommersielle seilinger til utvalgte havner mellom Bergen og Kirkenes.
Minst 30 minutter liggetid
Flere av byene med mer enn 1 times opphold har fått Enova-midler til å bygge ut landstrøm. Blant dem er Ålesund, Trondheim, Harstad og Tromsø.
– Vi ønsker å koble oss på landstrøm i de havnene det rent tidsmessig er mulig, det vil i praksis si minst 30 minutter, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege til TU.
Det gjelder disse havnene:
Ålesund, Kristiansund, Trondheim, Brønnøysund, Bodø, Svolvær, Harstad, Tromsø, Hammerfest, Honningsvåg og Kirkenes
Store deler av den maritime industrien krever at det legges opp til en nasjonal strategi for å bygge ut og forsterke lokale strømnett langs kysten, ikke minst alle de 34 havnene på Kystruta. Forslaget er også fremmet i Stortinget, men har ikke fått flertall.
Stortingsrepresentant Arne Nævra fra SV synes det er flott at to norske rederier vant, og ser fram til oppfølgingen av Stortingets krav om miljøbonus.
-Hurtigruta kan fortsatt bli et miljøfyrtårn, men det krever at regjeringen er offensiv på å få miljøvennlige løsninger, sier Nævra.
Helsegevinst
MS Spitsbergen, som er det minste Hurtigruteskipet, forbrenner 200 liter diesel i timen for å lage strøm til hotelldriften. På årsbasis bruker Spitsbergen 38,4 tonn marin diesel til hotelldriften i Bergen.
Nå når skipet får cirka 1 MW grønn strøm via kabel, spares Bergen for utslipp av 2471 kg NOx i året og 122.339 kilo CO2.
Ifølge Hurtigrutens beregninger, har skipene deres et samlet energibehov på 2.319.200 kWh per år når det ligger til kai i Bergen.
- Markedet for maritime batterier: Er i ferd med å eksplodere (TU Ekstra)
