I flere tiår har skipsfartsnæringen etterlyst innovasjon for større trygghet. Etter fem år i støpeskjeen er Njord LRRS (Lifeboat Release and Retrieval System) fra Vestfold testet, sertifisert og klart for den globale markedsplassen. Kroken ligner mer et nebb og er noe nytt.
Alexander Kielland-ulykken i 1980, hvor 123 omkom, står som et mareritt i norsk maritim historie. Boligplattformen fikk kraftig slagside før den kantret. Den bratte vinkelen førte til at livbåtkrokene på den ene siden ikke utløste seg. Livbåtene ble hengende i løse luften med mannskap om bord før kantringen, og ble ikke utløst.
Etter ulykken kom nye krav til livbåtkroker.
Dødsulykke
I 2018 er livbåtkrokene fortsatt en utfordring. Jomfruseilasen til verdens største cruiseskip ”Harmony of the Seas” i 2016 resulterte i dødsulykke under øvelse med livbåter. Og det har vært flere alvorlige ulykker bare de to siste årene på andre skip, for eksempel livbåter som henger langs skutesiden i kroker uten at de løses ut, livbåter som styrter i vannet fra stor høyde da de glipper ut av kroken før de skal og kroker som ikke vil låse når livbåtene skal opp igjen.
– IMO (International Maritime Organization) har innført en regel som sier at livbåter kan være uten mannskap under redningsøvelser grunnet mange ulykker. Ofte er det krokene som skaper problemer når livbåtene settes ut og hentes inn igjen. Det er et paradoks, sier ingeniør Bernt Olav Christensen. Han leder arbeidet med krokprosjektet hos Notech i Sandefjord der stålarbeidene og testingen av prototypen har foregått. Notech er også en aktuell partner for videre produksjon og kommersialisering.
– Prosjektet er solid forankret i norske maritime tradisjoner. I Notech har vi samarbeidet med erfarne sjøfolk i Sjøredningsskolen og Color Line Marine underveis.
- (For abonnenter) Båtbyggingen i Norge er ikke død: Men det er ikke mange produsenter igjen som kan sette "Made in Norway" på båtene
Fikk ide på cruise
Oppfinner og patenteier er selskapet MSI AS, som består av designer Ragnar Jørgensen og ingeniør Rolf Gyllenhammar. De to så kroken på tegnebordet i sin nåværende form i 2012.
– På cruise i 2005 bød kapteinen på en livbåtøvelse. Under øvelsen hadde mannskapet store problemer med å få festet kroken slik at livbåten kunne heises opp igjen. Tanken som meldte seg var at kroksystemet var komplisert og ustabilt. Det var starten på prosessen hos oss, sier Gyllenhammar i MSI AS.
I 2013 inngikk MSI et samarbeid med nåværende samarbeidspartner Notech AS. De to selskapene har utgjort hovedmotoren i krok-prosjektet, mens viktige medspillere er Hydex AS på hydraulikk, Color Line Marine og Innovasjon Norge.
– Njord LRRS er komplett annerledes i konstruksjonen enn de tradisjonelle krokene.
Kroken vår består av færre deler, er skalerbar og svært enkel i bruk. Operatører om bord på skip har spilt en viktig rolle i prosessen frem mot ny krok. Spesielt i forhold til reversibel håndtering for å unngå unødvendige klemskader og annet som har gått utover mannskapet, sier Gyllenhammar.
- Prestisjekontrakt til Harding: Leverer redningsbåter til de nye Hurtigrute-skipene
Nebb og katapult
Det er rundt 90 ulike livbåtkroker på markedet. Felles for brorparten av livbåtkrokene er at de trenger en viss belastning for å bli utløst. Det har resultert i at livbåter, som har kommet på vannet uten utløst krok, har måttet ty til øks og annet for å komme seg unna i krisesituasjoner.
.png){kind=logo}
– På tradisjonelle kroker må ringen, eller ”øyet”, som vi kaller det, vippes ut av kroken. Det må gjøres et håndgrep for å få løs eller feste kroken, såkalt On-load Release. Vekten av livbåten hviler på vippearmen. Denne konstruksjonen har forårsaket glipper der livbåten utløses for tidlig, eller ikke i det hele tatt, forklarer Svein Erik Foldnes, inspektør for sikkerhet og redningsøvelser i Color Line.
Rederiet har vært med i utviklingsfasen av kroken i et IFU-prosjekt (industrielle forsknings og utviklingsprosjekter) med støtte fra Innovasjon Norge.
– Våre sjøfolk, med bred erfaring fra mange forskjellige skipstyper og farvann, stilte seg tilgjengelig og deltok i utviklingsarbeidet. Folk fra MSI og Notech deltok på redningsøvelser og fikk bryne sine ideer på oss. Det endelige produktet er ganske forskjellig fra den tegningen vi først fikk presentert.
– Med den nye kroken (Njord LRRS) hviler hele vekten av livbåten på krokstammen. En trykknapp aktiverer hydraulikk som skyver/skyter ”øyet” av kroken. Utløser- og låsemekanismen er ikke belastet av vekten til livbåten i det hele tatt, forklarer Foldnes.
– Prosessen har tatt tid, men det har vært berikende for oss å være med på å utvikle et produkt som har som mål å bedre sikkerheten på sjøen.
- (For abonnenter) Ny rapport: Nå skal oljebransjen ansette flere
Prøves ut i 2019
Inspektøren for sikkerhet og redningsøvelser i Color Line tror denne oppfinnelsen kan få stor betydning for skipsfarten.
– Det kan bli interessant å lese ulykkesstatistikken i fremtiden. Vi vil prøve den nye kroken på en av våre livbåter på den nye fergen vår som kommer i 2019, sier Foldnes.
Artikkelen fortsetter under bildet.
I 2014 toppet Color Line listen for beste testresultater med hensyn til sikkerhet med cruiseskipet Color Magic (ADAC Safety Test of RoRo Passenger Ferries).
For krokprosjektet har det vært en sikkerhet å kunne samarbeide med Color Line Marine frem mot endelig produkt og sertifisering.
– Kroken er sammensatt av platedeler. Platen som utgjør selve kroken er uten lastbærende bevegelige deler. Den bygger på prinsippet om vekt over senter. Kroken er montert i en plate som blir fastmontert til henholdsvis akterdekk og baug. Med stag er enheten forankret til kjølen, forklarer Gyllenhammar.
– Løfteinnretningen, som her kalles toppløkke, er omsluttet av et selvlåsende låsenebb.
Låsen består av to parallelle plater med påsveiset nebb. I de to platene er utboringer til bolter som løper i ledespor i kroken, samt utboring for bolt-feste til hydraulisk sylinder.
Låsen fungerer både som lås og utløsermekanisme. Låsen tåler vekten fra to kroker hvis den ene skulle ryke. Dette er en av nøklene til at patentet ble innvilget, sier Gyllenhammar.
- Europas største oljevernøvelse: Tester nytt system som tåler høye bølger og større fart
Energikrevende
Grunnet ledesporenes bane genereres det fra starten av heftige momentkrefter. Disse kreftene setter toppløkken i bevegelse, også hvis det skulle være minusgrader og isdannelser. Dette krever mye energi.
– Konstruksjonen tillater bruk av små sylindere med kort slaglengde for å oppnå høy hastighet for simultan utløsing av begge krokene. Utløsingen er eksplosjonsartet og heftig, sier Gyllenhammar.
– Med god hjelp fra Hydex AS har vi funnet frem til en effektiv og sikker bruk av hydraulikk for kroken. Det er ingen lagret energi på anlegget når det er slått av. Viktige funksjoner er seriekoblet for høy sikkerhet slik at kroken ikke kan utløses ved et uhell. Primære komponenter har vært gjennom lange testsykluser. Anlegget har også manuell håndpumpe for simultan utløsing av krokene. Energien som kreves er 100 bar, sier Gyllenhammar.
Hydraulikken betjenes med et enkelt bryterpanel utviklet i samarbeid med operatørene om bord hos Color Line.
– Reversibel håndtering krever aktsomhet og er ikke ufarlig. Det er derfor et naturlig valg at krokene er fremoverrettet. Dette gir vesentlig bedre ergonomi og bedre kontroll enn før, og skjermer operatøren, sier Gyllenhammar.
Oppfinnerne fra Tønsberg og Nøtterøy har kunnet spille på lokale krefter underveis.
De sier at Notechs kompetanse innen stål for maritime subsea applikasjoner og viljen til å investere i prosjektet, har vært avgjørende.
I lokalene til Notech AS i Sandefjord står den spesialkonstruerte testriggen med kroksett etter tusener av tester som kreves i sertifiseringsprosessen. På bordet ligger mappen med godkjente testresultater fra DNV GL. Patentet er formelt i orden. Et knippe av større internasjonale aktører har meldt sin interesse.
- Snøsmeltelekteren «Terje»: Gjør at Oslo går rundt når hovedstaden drukner i snø
