Jarand Rystad svarer unnvikende på vår kritikk av deres konsulentrapport «Kjernekraft i Norge» på bestilling fra NHO, Fornybar Norge og Norsk Industri. Vi stiller oss derfor tvilende til om rapporten egner seg som faglig grunnlag for energipolitiske beslutninger.
DNV: – En milepæl at vi når utslippstoppen i år
Mangler faglig troverdighet
Forskning fra NTNU-programmet Concept illustrerer utfordringene med å balansere faglig integritet og uavhengighet i konsulentvirksomhet. En studie fra 2018, som undersøkte utredninger for åtte statlige investeringsprosjekter, fant at konklusjonene ofte var mer påvirket av oppdragsgiver enn av konsulentenes uavhengige analyser. Dette underbygger seniorforsker Morten Weldes synspunkt om at det ville vært overraskende om Rystad Energy hadde produsert en rapport som markant avvek fra Fornybar Norges interesser.
Videre indikerer en annen studie fra Concept at konsulenters innflytelse i stor grad er avhengig av deres egne agendaer. Rystads fokus på sol, vind og batterier, kombinert med deres mangel på erfaring innen kjernekraft før denne rapporten, reiser spørsmål ved deres objektivitet og integritet, spesielt i lys av de nylige avsløringene om Rystads rolle i Freyrs batterieventyr.
Ville aldri overlevd fagfellevurdering
Jarand Rystad hevder at «kilder og metoder er dokumentert løpende gjennom rapporten og gjør det mulig for en leser å undersøke alle funn og konklusjoner». Referansen «Rystad Energi analyser» oppgis som kilde til alle slides i rapporten, noe som alene hadde stått til stryk i akademisk sammenheng.
Selvreferering til egne upubliserte internettportaler og databaser er høyst kontroversielt og gjør det i praksis umulig å ettergå. De kritiske antagelsene som analysen bygger på er hverken beskrevet eller faglig begrunnet. Det gjør det nærmest umulig for en gjennomsnittlig leser å forstå funnene og vurdere hvilke usikkerheter konklusjonen hviler på.
Pinlig regnetabbe
Rapporten er også kritisert av Finn Kinserdal for å ha begått en stygg regnefeil. Kinserdal er kjent for å skrive om regnskapsjuks og er nå instituttleder ved Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved Norges handelshøyskole (NHH).
Kollegaene Tim Bjerkelund og Iben Fürst Frimann-Dahl skriver 15. januar at «Det nedre kostnadsestimatet, som vi for å unngå misforståelser burde beskrevet bedre hva representerer, viser et oppnåelig nivå på kostnader og tid, gitt en gjenoppbygging av industrien over det neste tiåret».
Eller sagt på en mindre diffus måte: De bommet i troen på at kjernekraft var avhengig av dyr bedriftsfinansierig (slik som Hinkley Point C) og at rimeligere prosjektfinansiering (slik som Olkiluoto 3) ikke var innen rekkevidde.
Kjernekraft: Viktig å oppklare misforståelser som Hesthammers logikk baserer seg på
Kjernekraft er mer enn bare strøm
Jarand Rystad hevder feilaktig at utnyttelse av varme fra et kjernekraftverk er irrelevant fordi det ikke maksimerer den elektriske virkningsgraden. Imidlertid viser ny fagfellevurdert forskning fra SINTEF Energi at små modulære reaktorer (SMRer) kan utnytte opptil tre ganger mer energi hvis varmen anvendes til CO2-fangst.
Dette understreker at kjernekraft tilbyr mer enn bare kraft, hvor utslippsfri varme kan utnyttes til fjernvarme og brukes i en rekke andre industrielle prosesser. Et annet illustrerende eksempel er NTNU-prosjektet NuProShip som forsker på reaktordrevne skip, hvor 99 prosent av dagens flåte er drevet av olje og står for tre prosent av globale CO2-utslipp. Her er det en mulighet for Norge som en maritim nasjon å ta en ledende rolle.
Misvisende sammenligning av kostnader
Videre overser Rystad Energy verdien av å etablere kjernekraft lokalt der kraften trengs. Det muliggjør også øydrift eller såkalt «off-grid»-plassering, hvor strømmen blir levert direkte til forbruker og som eliminerer nettleien. Da unngår man også eventuelle utfordringer med at gir kraft kan bli gitt på vilkår, hvor Statnett kan justere kraftuttaket avhengig av kraftsituasjonen.
Fast, regulerbar kraft og varme fra kjernekraft og væravhengig sol- og vindkraft er rett og slett to helt forskjellige produkter. Hva ville Googles betalingsvilje være om de kun fikk levert vindkraft?
Sikre kraftleveranser er avgjørende for teknologiselskaper og samfunnet generelt. Derfor har misvisende kostnadssammenligninger mellom energiformer liten verdi for samfunnet.
Man kan gjerne kalle Rystad-rapporten om kjernekraft hva man vil. Men den mangler faglig troverdighet og etterrettelighet, begår utilgivelige regnefeil og nekter å forstå helheten av kjernekraftens verdier og muligheter. Den er derfor helt uegnet som grunnlag for energipolitiske beslutninger.
Regjeringens næringspolitikk viser et urovekkende paradoks
