På en rekke meningsmålinger den siste tiden havner Miljøpartiet de grønne (MDG) over sperregrensen og kan dermed få stor innflytelse etter valget om de havner på vippen.
Og kravene fra MDG har virket knallharde, særlig på oljepolitikken. Men hva mener partiet egentlig? Ønsker partiet fullstendig å stenge ned oljevirksomheten i løpet av 15 år, slik mange har oppfattet dem? Og vil det være fullstendig stans i letevirksomheten med påfølgende dramatiske nedbemanninger i riggnæringen?
Dette er et spørsmål det har vært vrient for partiet selv å kommunisere.
Innebærer ikke full stopp
Det bekrefter 2. kandidat for MDG i Oslo, Per Espen Stoknes.
Han sier at det har vært klinkende klart i partiledelsen hva deres landsmøtevedtak om utfasing av oljevirksomheten betyr etter sommeren.
– Det som var uheldig for oss var at akkurat da dette vedtaket ble fattet på landsmøtet gikk Aftenposten ut og tolket det som om at vi mente at alt skal være nedstengt, plugget og forlatt 1. januar 2033. Dette er en tolkning av ordlyden som ikke har dekning i programmets politikk, sier Stoknes til Teknisk Ukeblad.
Det har vært et inntrykk lenge at MDG går inn for en fullstendig avvikling av oljeindustrien innen en gitt tidsramme. I partiets forrige program het det at partiet ville «redusere utvinningstempoet på eksisterende olje- og gassfelt med 50 prosent innen 2020, med sikte på å avvikle petroleumsvirksomheten fullstendig innen 20 år».
Altså: Full stopp etter 20 år.
Dette ble dog endret på forrige landsmøtet med det som har blitt omtalt som en skjerping av partiets politikk. Skjerpingen har handlet om at MDGs planer for oljevirksomheten i Norge har blitt intensivert fra en 20-årsperiode til en 15-årsperiode.
Men ordlyden for øvrig er også en fullstendig annen og innebærer ikke full stopp etter 15 år.
Nå heter det at man skal «stanse åpning av nye olje og gassfelt på norsk sokkel og starte en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten over en 15-årsperiode».
Dette betyr for eksempel at gigantfeltet Johan Sverdrups første fase skal kunne produsere ut levetiden sin. Det gjelder ikke for fase 2, der ny utbyggingsplan kreves.
Ifølge Stoknes er det ordet «starte» som er essensielt her. Vi skal ta i bruk mange politiske virkemidler for å fase ut oljen i løpet av 15 år. Utfasingen skal starte med en gang.
- Redaktøren kommenterer MDG: Unge velgere ønsker seg et grønnere samfunn. Det kan skape trøbbel for de store og etablerte partiene
Mange oljefelt vil fortsatt dure og gå
Dette fikk ikke partiet oppklart med det samme, ifølge stortingskandidaten.
– Det er mange i Norge som ikke kan så mye om norsk petroleumsindustri. Det er folk i norsk offentlighet, journalister og folk internt i MDG som har valgt å tolke dette som at «gradvis og planmessig utfasing» betyr «fullstendig utfaset» ved en bestemt dato, sier han.
.png){kind=logo}
Og dette er altså feil.
– Har dere kommunisert dette for dårlig?
– Vi kom for sent i gang med å kommunisere dette. Av ulike årsaker kom ikke dette i gang før etter sommeren.
– Vil det si at hvis dere hadde fått viljen deres, så hadde det fortsatt duret og gått mange oljefelt på sokkelen etter 15 år?
– Ja. Ganske mange felt, men totalvolumet i produksjonen ville gått ned et sted mellom 66 prosent og 90 prosent.
– Har du partiet bak deg på dette, fullstendig?
– Ja. Du kan vel si at det var derfor vi ikke kom i gang med denne kommunikasjonskampanjen på den andre siden av sommeren. Jeg var klar for å hive meg på dette med en gang, men hele partiet var ikke helt klare for det. Vi trengte å avklare hvilke virkemidler som trengs for å nå målet. Dette er forankret på topp i partiet. Derfor hører du både Une (Aina Bastholm, red.anm) og Rasmus (Hansson, red.anm) sier det samme som jeg sier, sier Stoknes.
- Mer om Miljøpartiet de grønne: Derfor tror oljeentusiasten at Rasmus Hansson kan få rett om Lofoten
– Felt går tomme
Stoknes skrev tidligere denne uken i en parentes i en kommentar på tu.no at oljefelt som Johan Sverdrup gjerne kan produsere ut over de 15 årene.
– De Grønne går nemlig til valg på å stanse ny oljeleting, ikke stenge ned eksisterende felt gjennom lovvedtak. Dette vil føre til en naturlig, forutsigbar utfasing av norsk oljevirksomhet over en periode på 15 år (og lengre for en del eksisterende felt inklusive Sverdrup), ifølge kommentaren.
De grønnes egentlige oljepolitikk var også tema under tirsdagens debatt på Dagsnytt 18.
Stoknes forklarer at det viktigste de går til valg på er å stanse utlysninger av nye arealer til leting etter nye olje- og gassforekomster.
– Alle som vet noe om petroleumsindustrien vet at felt går tomme, reservoartrykk går ned, og at man er avhengig av stadig nye felt, arealer og volumer for å opprettholde produksjonen. Produksjonen i et felt er alltid størst til å begynne med, så synker den etter hvert avhengig av hvor mye tilleggsbrønner og reservoarstøtte du setter inn og hvor mye energi du bruker for å øke produksjonen i eksisterende felt.
– Når du slutter å dele ut nye arealer, vil feltene gå inn i en naturlig utfasing.
- Oljeekspertene om MDGs oljepolitikk i 2015: Slik kan Olje-Norge bli hvis De grønne får bestemme
– Folk i MDG har tolket annerledes
Stoknes sier at partiet i etterkant av landsmøtet har hatt grundige diskusjoner på hva slags virkemidler de ønsker å bruke for å sette i gang utfasingen av petroleumsindustrien.
– Det finnes en bred vifte av tiltak man kan iverksette. Vårt viktigste tiltak er å si nei til leting i nye arealer. Det vi er veldig tydelige på er at vi i perioden 2017-2021 ikke kan vedta i stortinget at vi skal bryte en kontrakt i 2022.
– Hva slags kontrakter tenker dere på da?
– Da tenker jeg på tildelte lisenser. Se på Sverdrup. Du kan ikke vedta i stortinget i 2017 at du skal bryte en kontrakt du nettopp har inngått med Statoil og sånn sett plugge brønnene midt i produksjonsforløpet i 2032. Dette er en ekstremtolkning av vårt vedtak. MDG er et parti som går inn for å støtte opp under rettsikkerhet, forutsigbarhet og troverdighet til norske myndigheter. Å drive med kontraktsbrudd, erstatningssøksmål og alt mulig slikt er ikke en del av vår politikk. Hvis man skal trekke tilbake eller annullere en lisens, må det i så fall skje da, ikke nå. Det er juridisk helt umulig å gjøre det nå. Mange har likevel tillagt oss det standpunktet.
– Ja, men det har vel fått stått ganske uimotsagt fra dere?
– Ja. Det er riktig. I og med at det er såpass komplekst tok det litt tid, fordi det fantes folk i partiet som tolket «gradvis utfasing» som «helt utfaset».
– Folk i partiet?
– Ja, det vil jeg si, som på landsmøtet trodde at vi vedtok at man skulle gå for å bruke virkemidler som lovfestet nedstengning av alle felt i 2032.
– Er dette en konflikt innad i partiet?
– Jeg vil heller si at det handler om ulik tolkning og forståelse for hva som er petroleumsindustriens juridiske rammeverk.
– Var det et ja?
– Du kan si det slik at jeg har opplevd folk i MDG som har tolket frasen «gradvis utfasing» annerledes enn slik jeg har tolket det. Jeg har lang fartstid fra industrien og petroleumsforvaltning.
- Rasmus Hansson: – Oppsiktsvekkende at de ser totalt bort fra hele poenget
Vil fortsatt være mulig å lete
– Mange av feltene som skal produsere framover vil være i halefasen, og vil vel bety mer energikrevende produksjon?
– Det er riktig. Da er vi inne på virkemidler igjen. Vår politikk er å stemme imot nye PUDer (utbyggingsplaner, red.anm,). Det er et kraftig virkemiddel for å nå vårt mål om utfasing. Et annet virkemiddel er å øke CO2-avgiften på sokkelen kraftig, for eksempel ved å doble den. Hva skjer da med feltene i haleproduksjonen, som bruker mer og mer energi, særlig på de feltene som bruker gamle gassturbiner som skal gå for fullt, for å øke reservoartrykk og energikrevende økt utvinning? Vi kommer til å stemme for en kraftig økning av CO2-avgiften.
– Da vil energikrevende felt bli ulønnsomme?
– Ja. Særlig i et marked med fallende oljeetterspørsel.
– Med leteavlysningen deres vil det forsvinne mye arbeidsplasser og det vil gå ut over en rekke selskaper. Alle riggarbeidere, for eksempel?
– Nja. Nå skal du ikke overdrive. Det er tildelt en del letelisenser. Det vi har sagt er at det skal ikke tildeles nye letearealer. De som vil lete i de lisensene de allerede har, skal få mulighet til det. Det ønsker ikke vi å bryte. Vi er norske, ansvarlige politikere. Vi går ikke tilbake på slikt.
– Så det vil være...
– Nettopp, en gradvis og planmessig utfasing.
– Hvor mange år vil det fortsatt være leting etter olje og gass? For det vil det jo da være?
– Det vet jeg ikke. Vi stiller krav til at det ikke skal være nye letearealer. Hvor lenge de ønsker å lete på inngåtte lisenser kommer jo an på kommersielle vurderinger. Og så dukker et annet virkemiddel opp: Vi vil avvikle leterefusjonsordningen. Da må aktørene gjøre en vurdering av hvor sannsynlig det er at MDG for gjennomslag for å fjerne skattefordelene for petroleumsindustrien. Det er andre ting vi vil gjøre også: Fjerne friinntekten og gunstige avskrivningsregler. Alle de tingene jobber vi for å få igjennom. Da må selskapene se på sin egen risiko for deres egen leting.
– Rørende av oljeministeren
– Terje Søviknes sa vel på Dagsnytt 18 at det ville være mange skuffede miljøvelgere der ute, når dette synet fra MDG kommer fram.
– Jeg hørte denne kommentaren. Det er selvsagt rørende å høre Søviknes sin bekymring på vegne av miljø- og klimavelgerne.
Stoknes sier avslutningsvis at det er andre ting enn MDGs politikk som til slutt kommer til å sørge for lavere produksjon fra norsk sokkel utover 2030-tallet:
– Den viktigste grunnen til at norsk sokkels produksjon vil gå ned utover 2030-årene, er at etterspørselen globalt vil gå ned som en konsekvens av eksponensielt voksende substitutter innen fornybar energi.
– Vår politikk er ikke det som gjør at sokkelen blir stengt ned, men produksjonen vil gå ned på grunn av synkende etterspørsel. Da har ikke vi de beste konkurransemessige forutsetningene.
