I mai skrev jeg i Teknisk Ukeblad om aldersgrenser for sosiale medier (Some). For en måned siden meldte statsminister Jonas Gahr Støre fra en solfylt hytte at regjeringen vil innføre slike aldersgrenser. Spørsmålet som i ettertid har blitt stilt i norske hus og hjem er dette: Hvordan i alle dager skal aldersgrensene håndheves? Det har kommet innvendinger knyttet til barns ytringsfrihet, deltakelse og personvern. Er det egentlig mulig å regulere sosiale medier?
Klart det er det. Vi kan se til røykeloven. Eller tobakkskadeloven som den egentlig heter. Klarer man å regulere røyk, burde det være en smal sak å gjøre det samme med sosiale medier.
Formålet med regulering
La oss starte med røykelovens formålsparagraf. Loven skal begrense helseskader og redusere forbruk. Den har i tillegg et særskilt fokus på barn og unge. Det samme bør gjelde for Some-loven. Fokus bør ligge på å få ned bruken slik at barna får bedre liv.
Vi vet at sosiale medier kan bidra til selvmord og selvmordstanker, uthengning og mobbing, sosialt utenforskap, psykiske lidelser, eksponering mot vold og seksualisert innhold, tilgang til narkotika og rusmidler, radikalisering, samt seksuelle overgrep mot mindreårige. Some-loven må ha som mål å motvirke dette. Når formålet er skissert, kan vi gå videre til neste steg. Hva bør regnes som sosiale medier? Tiktok ligger tynt an, men hva med Facetime eller chattetjenester på videospillet Fortnite?
Definisjon av sosiale medier
For å regulere noe, må man vite hva man skal regulere. I røykeloven defineres røyk først ganske generelt som varer som kan røykes så lenge de inneholder tobakk. Deretter blir man spesifikk om tobakks-
surrogat, urtebaserte røykprodukter og karakteristisk aroma. Hvordan overføres så dette til Some-loven?
Overordnet defineres sosiale medier som nettsider og apper som tilrettelegger for å skape og dele innhold, og å delta i sosiale nettverk. Så langt så greit, men også så ullent. La oss gå mer spesifikt til verks: Hvilke spesifikke egenskaper deles av mange sosiale medier? Jeg har forsøkt meg på en liste:
- Profil: Folk oppretter personlige og anonyme profiler som kan være åpne eller private
- Brukergenerert innhold: Mediet består av tekst, lyd, bilde eller video, ofte skapt av brukeren
- Sosialt: Du kan enkelt komme i sosial kontakt med kjente og fremmede folk
- Kommunikasjon: Tjenesten muliggjør kommunikasjon via én-til-én-samtaler eller grupper
- Interaksjon: Deling og reagering på andres og eget innhold skjer i sanntid
- Feed: En algoritme bestemmer hva du får opp i en feed, vanligvis er algoritmen atferdsbasert
- Juridisk ansvar: Ansvaret for meningsinnhold mellom plattform, gruppeeier og forfatter er uklart
- Enheter: Man får tilgang til tjenestene via apper eller nettleser på smarttelefon eller datamaskin
Sosiale medier kan defineres som tjenester med en viss mengde og sammensetning av disse egenskapene.
Hva skal være ulovlig?
Etter endringer i personopplysningsloven i 2018 opererer mange sosiale medier i dag med aldersgrense på 13 år. Foreldre har mulighet til å samtykke til bruk tidligere. Det første vi bør gjøre er å ulovliggjøre bruk under aldersgrensen. I stedet for å fokusere på enkeltapper, kan vi ta utgangspunkt i hvilke egenskaper som er uønsket. Jeg tenker umiddelbart at det ikke kan være tillatt med anonyme profiler på noen plattformer der barn er til stede. Utover dette bør ikke atferdsbaserte feed-algoritmer tillates. Kanskje gruppesamtaler blant barn kun bør inneholde tekst?
I tillegg må det juridiske ansvaret for meningsinnhold fordeles tydelig mellom tjenesten, hos den som skapte innholdet og hos de som deler det. Tjenester som finansieres med annonser bør ikke være lovlig for barn – slik tas mye av det økonomiske insentivet for lang skjermtid ut av regnestykket. Sosiale medier som formidler ulovlig innhold bør forbys.
Som standard bør alle tjenester som faller inn under definisjonen av sosiale medier være ulovlige for barn under aldersgrensen. Men Some-lignende tjenester, som appen Spond, har vist seg nyttig for å koordinere fritidsaktiviteter. Kanskje slike apper skal kunne være tillatt etter søknad til Bufdir? De kan vurdere om tjenesten er egnet for barn, og ha anledning til å trekke tillatelsen hvis bruken blir feil. La det være klinkende klart: hva som skal være lovlige og ulovlige egenskaper, bør være gjenstand for omfattende offentlig debatt.
Sanksjoner ved lovbrudd
Noen vil selvfølgelig både prøve og klare å bryte aldersgrensen. La oss hente frem vår yndlingslov igjen. Hva skjer hvis man ser en tolvåring blir ferska med sigg av foreldrene? Det blir forhåpentligvis månelyst i stua. Hva hvis samme jente tenker å ta med seg sneipen ut på gata? Den negative responsen fra omgivelsene, også kalt «nabokjerringa», er sterk nok til at de fleste barn dropper åpenlys røyking.
Oppdages det at barn under aldersgrensen bruker et sosialt medium, må plattformene ilegges bøter. Ved gjentagende brudd må de stenges disse midlertidig eller permanent. Forbud av tjenester i Norge kan omgås med VPN-løsninger, men signalet fra myndighetene er klart. Tilgjengeligheten til sosiale medier skal og vil bli svekket.
Tekniske løsninger
Elektronisk ID trekkes fram som en del av regjeringens løsning. Forbrukertilsynets Lise Blyverket er skeptisk og frykter at voksne uten BankID kan bli utestengt. Men det å sjekke alder er noe vi har gjort til alle tider, om det er på Vinmonopolet, Tusenfryd eller ved valg. Dette må også kunne gjennomføres digitalt. På de største plattformene bør trolig krav om elektronisk legitimering innføres.
Blyverket er også redd for at barn vil finne seg andre og mer utrygge plattformer dersom de utestenges fra de store. Her må foreldrene kjenne sin besøkelsestid. Hvis ikke barna deres klarer å være alene på internett uten å begå lovbrudd, så kan de ikke ha tilgang til internett. Så enkelt er det. I dag er over halvparten av niåringer på Some. Ikke i skjul, men i full åpenhet. Man kan ikke skjule timevis med scrolling. Går ikke Some-bruken ned med slik lovgivning, må man i neste omgang skjerpe tekniske krav og fysisk tilgang til for eksempel smarttelefoner. En aldersgrense for egen smarttelefon bør nok uansett vurderes.
Flere negative enn positive effekter
Det finnes de som argumenter mot regulering. Men de som tilhører den leiren, må nødvendigvis mene at risikoen for selvskading, narkosalg, overgrep og psykisk sykdom blant unge, er akseptabel. Det er for meg uforståelig. Som jeg skrev i Dagsavisen 11. juli: de negative følgene er så mye større enn de positive. Vi har en plikt til å handle.
Mange spørsmål står fremdeles ubesvart. Det viktigste er kanskje: Vil den foreslåtte tilnærmingen være nok til å få alle barn og unge vekk fra sosiale medier? Nei. På samme måte som det fortsatt er unge som røyker. Likevel fortsetter vi arbeidet mot røyking. Det gjør vi for å begrense helseskadene. Det samme gjelder arbeidet med å begrense bruken av Some. Vi ønsker å begrense helseskadene og redusere forbruket av sosiale medier for generasjoner med barn. For nettopp det, er hele formålet.
