Miljøorganisasjonene anker klimadom direkte til Høyesterett. De mener det er nødvendig med en rask avklaring.
Staten ble i januar frifunnet i Oslo tingrett etter at miljøorganisasjonene hadde stevnet staten for oljeleting i Barentshavet.
– Grunnen til at vi ber om en direkte anke, er fordi klimaet ikke har tid til å vente på en lang berammingstid i lagmannsretten. Vi ber derfor Høyesterett ta en rask avklaring. Hvis vi får nei fra Høyesterett, anker vi til lagmannsretten, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge.
Fakta om klimarettssaken
* Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte 18. oktober 2016 staten for oljeboring i Barentshavet. Besteforeldrenes klimaaksjon ble med som juridisk partshjelp i juli i år.
* Rettssaken gikk i Oslo tingrett fra 14. til 22. november 2017.
* Staten ble representert av regjeringsadvokaten.
* Det er første gang Grunnlovens paragraf 112 prøves for retten. Miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner.
* Organisasjonene mener at 23. konsesjonsrunde i 2016, der det ble åpnet for oljeleting i Barentshavet, bryter med paragrafen og i tillegg er i strid med Parisavtalen.
* Oslo tingrett avviste organisasjonenes krav om at vedtaket må kjennes ugyldig og slår også fast at staten har iverksatt tiltak slik loven krever.
* Miljøorganisasjonene varslet mandag at de anker dommen direkte til Høyesterett.
(Kilder: NTB, Greenpeace Norge)
Greenpeace, Natur og Ungdom (NU) og Besteforeldrenes klimaaksjon ble i Oslo tingrett i begynnelsen av januar dømt til å betale sakskostnader på 580.000 kroner.
– Det er krystallklart at staten bryter Grunnloven og vår rett til et sunt miljø, ved å tildele nye oljefelter. Den norske oljepolitikken svikter min generasjon og truer framtida vår. Derfor anker vi, sier leder Gaute Eiterjord i Natur og Ungdom.
Første klimarettssak
Rettssaken var Norges første klimarettssak. Organisasjonene mener regjeringens tildeling av i alt 40 blokker for oljeleting i Barentshavet i 2016 i 23. konsesjonsrunde, er i strid med Grunnlovens paragraf 112, og at vedtaket må kjennes ugyldig.
Den såkalte miljøparagrafen fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også de kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever også at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette.
Oslo tingrett avviste organisasjonenes krav om at tildelingen av leteblokkene må kjennes ugyldig og uttalte i dommen at staten har iverksatt tiltak slik loven krever.
I dommen slås det fast at miljøparagrafen ikke omfatter utslipp av CO2 i utlandet fra eksportert olje og gass. Tingretten konkluderte også med at risikoen for miljøskade som følge av oljeletingen, kan karakteriseres som begrenset.
- (Bakgrunn) Klimasøksmålet: Dette blir konsekvensene om staten taper den historiske rettsaken
Staten ansvarlig
Truls Gulowsen mener den norske staten er både moralsk og juridisk ansvarlig for utslippene som skapes dersom det åpnes for oljevirksomhet i Barentshavet.
– I løpet av rettssaken vil vi fortsette å føre bevis for dette, sier han.
Regjeringsadvokaten tar anken til etterretning.
– Vi har ennå ikke mottatt ankeerklæringen og kan derfor ikke kommentere den nærmere, men vil på vanlig måte studere den grundig når den kommer, og deretter inngi vårt anketilsvar til retten, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.
- Verden spiller russisk rulett med klimaet: Billioner av kroner og klodens fremtid ligger i potten
