På grunn av lokal luftforurensing er det strenge krav for når det er lov å bruke piggdekk her i landet.
Men visste du at piggdekk faktisk bedrer trafikksikkerheten, også for de som ikke har piggdekk selv? Og at piggdekkene faktisk har positiv effekt på antall ulykker også i perioden etter at de er skiftet mot sommerdekk?
– Piggdekk er med på å holde friksjonen i asfalten oppe. Ved at en del av befolkningen bruker piggdekk blir veiene mindre glatte og vi får færre skliulykker på bar asfalt, forteller Olaf Mathisen i Statens Vegvesen.
Kortvarig effekt
Til tross for at bruken av piggdekk er synkende, er antallet fremdeles høyt nok til å bedre veigrepet på vinterasfalten i vinterhalvåret.
– Men i områder med mye trafikk går det ikke lang tid fra piggdekkene er byttet ut til asfalten er slipt ned. Nå om sommeren må vi manuelt gå inn og «pigge opp» asfalten på de mest utsatte områdene, forteller Mathisen.
Han forklarer at et typisk nylagt dekke i Oslo har en friksjonskoeffisient på 0,7 eller høyere. Men allerede 6-8 uker etter at piggdekkene er skiftet ut, for eksempel på E18, kan friksjonen falle til under 0,4.
– Det er typisk i tiden som er seks til åtte uker etter at folk skifter fra piggdekk vi opplever skliulykker på veiene, sier han.
- Hentet startkapital med crowdfunding: NTNU-gründere vil ut i verden med avtagbare piggdekk
Høyt vanntrykk
.jpg)
Løsningen i Oslo-området har vært en svær spylebil fra Sveits.
Med et trykk på 3000 bar kjøres bilen i de bratteste bakkene og krappeste svingene i og rundt hovedstaden for å bedre friksjonen, og dermed veigrepet, og på den måten forhindre skliulykker.
– Det høye trykket på vannet rubber opp overflaten, og gir den samme ruglete overflaten asfalten har når den er ny, eller når den er utsatt for pigger fra piggdekk, forklarer Mathisen.
Metoden er testet på flere sterkt ulykkesutsatte strekninger, og har hatt god effekt.
Mathisen viser til Kalbakkbrua, som i løpet av ett år hadde mer enn ti utforkjøringer i den ene kurven.
– Etter å ha brukt spylebilen for å rubbe opp overflaten ble det helt slutt på ulykkene i den kurva, forteller han.
- Når det er kaldt: Svenskene vil lage et dekk der piggene kommer ut automatisk
Forsker på steintyper
Norge er ikke det eneste landet som sliter med skliulykker på veiene.
I Sveits jobber forskere med å se på hvordan ulik type stein i asfalten kan bidra til å lage asfalt som beholder friksjonen lenger enn dagens.
Men siden bruken av piggdekk så langt har gjort at friksjon har vært et mindre problem her enn i andre land, finnes det foreløpig ikke tilsvarende forsøk her i landet.
– Vi burde satse mer på denne type sikkerhetsarbeid i Norge, da vi ser hvor god effekt det har. Vi skulle fryktelig gjerne hatt en egen spylebil her så vi kunne benyttet oss enda mer av den, sier Mathisen.
- Mange sniker seg unna avgiften: Nå kan vegen høre om du kjører med piggdekk
Essensielt med piggdekk
Det er Vaktmesterkompaniet som har hentet inn spylebilen fra Sveits. Siden den er dyr både å kjøpe og leie og dermed ikke hentes inn mer enn en gang i året, er det helt essensielt at bruken av piggdekk ikke faller helt bort om man skal bevare et godt veigrep på veiene i og rundt Oslo, ifølge Mathisen.
– Vi er avhengig av piggdekk på rundt ti prosent av bilene for å sikre trygge vinterveier når det er bart ute, sier han.
Knut Olav Nilsen som er driftssjef i Vaktmesterkompaniet bekrefter at piggdekkbruk er essensielt for veigrepet på afsalten i hovedstaden.
– Spylebilen er for dyr til at vi kan forsvare investeringen i en, sånn som det er nå, og den blir kun kjørt på de verst utsatte områdene i Oslo. Men vi ser nå at jo færre som bruker piggdekk, jo større er behovet for bilen, sier Nilsen, som tidligere har fortalt om arbeidet han gjør med friksjonsbedring av asfalt i papirutgaven av Våre veger.
Og legger til:
– Et tilnærmet piggfritt bilmiljø i Oslo er en medvirkende årsak til at vi har fått glattere veier i Oslo enn vi hadde før.
Etterspurt spylebil
Effekten av spylebilen sitter i i omtrent et halvår. Denne våren var bilen i Oslo i rundt 1,5 uke før den ble sendt videre for å gjøre tilsvarende arbeid andre steder i Europa.
– Maskinen har oppdrag både i Belgia, Nederland og Paris, så den er ganske ettertraktet, forteller Nilsen.
Om det skulle vært aktuelt å kjøpe inn en her i landet, ville Vaktmesterkompaniet vært avhengig av kontrakter som omfattet mer enn de glatteste veistrekningene.
– Den er såpass dyr at vi ville vært avhengige av kontrakter med de store flyplassene for å fjerne gummi på rullebanene også, og så vidt jeg vet har Gardermoen en liknende maskin selv, så enn så lenge må vi være fornøyde med å få leie inn maskinen fra Sveits noen uker i året, sier han.
- Som første flyplass i Norden: Robot vasker Gardermoen
