New Zealands statsminister Jacinda Ardern sa torsdag at hennes regjering avlyser årets tildeling av nye offshore letelisenser for olje og gass, samtidig som hun meddeler at det heller ikke vil bli noen flere nye runder fra den sittende regjeringen.
– Dette er et ansvarlig steg, som gir forutsigbarhet for bedrifter og lokalsamfunn som er avhengige av fossilt drivstoff, sier Arden, ifølge Reuters.
De 22 eksisterende lisensene vil ikke påvirkes av avgjørelsen. Nye funn i disse lisensene vil fremdeles kunne få tillatelse til utvinning i opptil 40 år, skriver nyhetsbyrået og viser til en offisiell skriftlig uttalelse.
– Vi sikter mot rett balanse for New Zealand, hvor vi beskytter eksisterende industri, samtidig som vi beskytter fremtidige generasjoner fra klimaendringer.
Å gjøre det samme i Norge er uaktuelt, ifølge olje- og energiminister Terje Søviknes.
- Verden spiller klimarulett: Billioner av kroner og klodens fremtid ligger i potten
Fortsetter på land
New Zealand deler vanligvis ut nye letelisenser en gang i året.
De siste årene har interessen for lisensene sunket. I fjor ble kun én ny letelisens delt ut, mot 10 i 2013.
Landets regjering kom til makten i høst, og er ledet av Labour-partiet, med støtte fra miljøpartiet Green Party. Arden lovet i valgkampen blant annet å jobbe for å forhindre klimaendringer, og for å gjøre landet karbonnøytralt innen 2050.
Det er likevel kun lisensene offshore som berøres. Leting etter petroleum på landområder vil fortsette som før, skriver radionz.co.nz.
- Norsk olje og gass om hydrogen-produksjon: – Vil være en gamechanger for oljeindustrien
Flere norske letetillatelser ventet før sommeren
Også Norge deler ut nye letelisenser én gang i året i Tildeling av forhåndsdefinerte områder (TFO).
TFO 2017 ble delt ut i januar i år, og da var det, i motsetning til i New Zealand, rekordmange tildelinger av nye letelisenser. Hele 75 nye utvinningstillatelser ble tilbudt i Nordsjøen (45), Norskehavet (22) og Barentshavet (8) til 34 ulike oljeselskaper.
TFO-konsesjonsrundene omfatter områder som allerede er åpnet for petroleumsvirksomhet, med andre ord de mest utforskede områdene på norsk sokkel.
I tillegg kommer konsesjonsrunder, hvor det tilbys areal i de umodne områdene på norsk sokkel, særlig i dypvannsområder i Norskehavet og deler av Barentshavet.
Tildelinger i den 24. konsesjonsrunden er ventet før sommeren. Olje- og energidepartementet har mottatt søknader fra 11 selskaper om å få tildelt nytt leteareal her.
- Statoil vil skifte navn: Analytiker mener grønnvaske-kritikerne nå er motbevist
– Kontraproduktivt klimavirkemiddel
Olje- og energiminister Terje Søviknes ønsker ikke å kommentere New Zealands beslutning om å ikke dele ut flere offshore letelisenser, og opplyser at han aldri kommenterer hvordan andre land styrer petroleumsvirksomheten sin.
Derimot er han klar på at det ikke er aktuelt verken å stanse eller å redusere nye oljelisenser i Norge.
– Siden norske utslipp allerede omfattes av strenge klimavirkemidler, og redusert norsk petroleumsproduksjon sannsynligvis vil kunne øke globale utslipp, anser jeg stans eller reduksjon av antallet nye utvinningstillatelser av hensynet til klimaet som et kontraproduktivt klimavirkemiddel, uttaler Søviknes i en kommentar til Teknisk Ukeblad.
Han viser til at befolkningsøkning og velstandsøkning gjør at behovet for mer energi, også olje og gass, øker, og at man må dekke opp for fallet i produksjon fra eksisterende felt. Samtidig må klimagassutslippene reduseres, og statsråden viser til at olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel er underlagt EUs kvotesystem for klimagasser.
– Oljeselskapene på norsk sokkel vil dermed på lik linje med bedrifter i EU bidra til å redusere kvotepliktige utslipp med 43 prosent fra nivået i 2005 innen 2030. I tillegg til dette betaler petroleumsvirksomheten en høy CO2-avgift. Norske utslipp per produsert enhet er også vesentlig lavere enn gjennomsnittet for andre land. Da vil globale utslipp fra produksjonsleddet øke hvis norsk petroleumsproduksjon erstattes med produksjon fra disse landene, forklarer Søviknes.
I retten
De norske konsesjonsrundene er omstridte, og spesielt den forrige i rekken, 23. konsesjonsrunde, møtte mye motbør.
Her ble det åpnet for letelisenser i helt nye områder i Barentshavet, lenger nord på sokkelen enn noen gang før.
Det medførte også at flere av blokkene lå innenfor eller i nærheten av iskanten i åtte måneder av året. Men i forkant av tildelingen flyttet regjeringen iskanten 70 kilometer nordover, basert på nye isdata. Samarbeidsavtalen mellom regjeringen og støttepartiene sa at områder nær iskanten skulle skånes fra oljevirksomhet.
Dette førte til at miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom trakk staten for retten, fordi de mener tildelingen de ti mest omstridte lisensene strider mot Grunnlovens miljøparagraf.
Miljøorganisasjonene tapte i Tingretten, men har anket saken videre.
- CO2-lagring: – En ny standard høres ikke veldig sexy ut. Men denne gir meg gåsehud, den kan redde kloden
– Historisk avgjørelse
New Zealands beslutning om å stanse nye offshoretildelinger har ikke gått upåaktet hen hos Greenpeace Norge. De gratulerer landets regjering med avgjørelsen og mener den sender et massivt signal til alle regjeringer i hele verden om å gjøre det samme.
– New Zealand har tatt en historisk avgjørelse og viser nå hva globalt klimalederskap må innebære. Verden har funnet mer fossile ressurser enn vi kan forbrenne innenfor Parisavtalens mål. Det er meningsløst og umoralsk å lete etter mer, og New Zealands vedtak i dag understreker dette, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, i en melding.
Miljøorganisasjonen mener at også den norske regjeringen må innse behovet for å stanse all leting etter ny olje.
– Den norske regjeringen har nå enda en grunn til å kansellere 24. konsesjonsrunde, sier Gulowsen.
– Norske politikere må slutte å lure seg selv til å tro at vi kan oppfylle klimamålene uten å gjøre noe med vår egen oljeindustri. Norge er verdens sjuende største karboneksportør. Tiden for å tro at avlatshandel med klimakvoter løser dette problemet bør være forbi, klimaendringene krever konkrete norske utslippskutt og stans i ny oljeleting nå, påpeker han.
- Har fått balanseprisen ned fra 80 til 31 dollar fatet: Nå er planen for barentsfeltet oversendt til Stortinget
