Ifølge gründer og sjef i Disruptive Technologies (DT), Erik Fossum Færevaag, vil nettet bli mer og mer dominert av maskiner som snakker sammen, og mindre av mennesker som kommuniserer direkte eller via nettsider.
Det store antallet dingser som vil bruke nettet er sensorer som rapporterer hjem til datamaskiner, eller til nettskyen.
Det er akkurat det DT sikter seg inn på, og så langt de vet er det ingen konkurrenter som er i nærheten av å gjøre det de holder på med.
Ambisjonen er intet mindre enn å bli en av selskapene som dominerer fremtidens autonome internett. Helst det aller største.
Europa først
I fjor høst vant selskapet Norwegian Tech Awards. Nå nærmer de seg produksjonsstart.
– I år vil vi konsentrere oss om kunder i Europa. I USA må vi gjøre en del tilpasninger til regelverket der borte, og det har vi ikke kapasitet til å gjøre i år. USA kommer neste år, og så resten av verden, sier Fossum Færevaag til Teknisk Ukeblad.
Han tror de har skaffet seg et solid forsprang på alle konkurrenter. Både på maskin- og programvare og måten de har tenkt på.
De som skal utstyre fabrikker, bygninger og annet med sensorer i dag kjøper ofte litt herfra og derfra og kobler det til en ruter. Så må de drifte alt selv. I tillegg trenger de aller fleste sensorer nye batterier med regelmessige mellomrom.
De tre sensortypene DT har i testproduksjon til nå har et innebygget batteri som holder i 15 år.
– De vi kommer til å konkurrere med lager gjerne systemer spisset til et spesielt formål. Ofte må de lage mye maskinvare selv for å støtte ulike sensorer. Slikt vil alltid være kostbart og ha mindre volumer. Vår idé er å lage en generalisert plattform og overlate til kunden å spisse den til formålet via en fleksibel selvbetjeningsløsning i nettskyen vår, sier han.
- Google om det norske brikkeselskapet: «Dette kan bli større enn oss»
Stort, billig og enkelt
– I tillegg til at vi er svært tidlig ute i dette markedet så har vi klare ambisjoner om å selge enorme antall med sensorer. Og da snakker jeg om milliarder. Det kan høres mye ut, men ikke når vi ser på prognosene for dette markedet, påpeker Fossum Færevaag,
Planen er dessuten å gjøre sensorene veldig billige.
– Det er en forutsetning for at markedet skal vokse. Nå tidlig tar vi i overkant av en dollar per sensor per måned. Men det er bare en start. Dette kommer til å bli vesentlig billigere etterhvert, sier han.
ifølge DT-sjefen handler ikke dette bare om pris. Det må være enkelt også. Her er det mobiltelefonen som inspirerer. Folk trenger ikke bekymre seg for all kompleksiteten som finnes mellom to som snakker sammen på mobil. Det tar nettverksoperatører og teleselskaper seg av.
Slik må det bli med sensorer også. DT vil sørge for at alt virker og gi kunden tilgang på egne data og analysetjenester. De vil også sørge for høyeste grad av sikkerhet.
.png){kind=logo}
– Vi krypterer all informasjon på selve sensoren og den blir ikke nødvendigvis dekryptert før den kommer frem i kundens applikasjon. Prøver noen å avlytte radiosignalene får de bare digital støy, sier han.
For å gjøre plattformen billig mener Fossum Færevaag det er vesentlig å levere høy kvalitet på sensorene, og med det mener han ikke bare at de skal være holdbare og solide.
– De skal selvfølgelig ha svært god byggekvalitet, men de må også ha et stort måleområde, de må være vanntette, ha eksepsjonell batterilevetid og alt det andre som gjør at de kan brukes på et mye bredere område enn det som har vært vanlig med sensorer til nå. Alt dette bidrar til å senke kostnaden til kundene. Som eksempel kan temperatursensoren vår måle mellom – 40 og + 85 grader, men den tåler temperaturer utenfor dette, sier han.
- Felix har doktorgrad i friksjon mellom ski og snø: Nå forsker han seg fram til norsk VM-suksess
Fornøyde pilotkunder
De 20 pilotkundene som har kjøpt startkitene er fornøyd, selv om de har fått såkalte alfaprodukter, som fremdeles trenger videreutvikling og bugfiksing.
– Noen av dem er svært så fornøyde. Det er viktig for dem å få tilgang til teknologien tidlig, for de vil utvikle sine egne tjenester på vår plattform. For oss er det avgjørende å selge tidlig tilgang til teknologien slik at vi får testet den grundig før vi setter i gang masseproduksjonen, forklarer gründeren.
Produksjonen vil foregå i Europa, i hvert fall i første omgang, og det er ikke småtterier vi snakker om. DT snakker ikke om millioner av sensorer, men om milliarder. Volumproduksjonen skal i gang i løpet av året, men milliardene kommer senere.
– Når vi og andre ser inn i krystallkula ser vi en verden som om ti år er full av sensorer. De trengs for å digitalisere den fysiske verden. Data vil flyte i en konstant strøm fra et enormt antall sensorer til nettskyen hvor de tas imot og behandles. Dette er ikke noe mennesker sitter og gjør. Internett vil bli stadig mer autonomt, eller selvkjørende, for å bruke et begrep fra bilverdenen, sier han.
Færevaag peker på at det selges en milliard mobiltelefoner årlig. Han tror sensormarkedet vil bli ti ganger så stort. Minst. Det er en stor snøball som nå skal begynne å rulle etter å ha blitt varmet opp av store visjoner fra masse fremtidsforskere gjennom mange år.
- Geotermiske kraftverk: Norsk oppfinner vil hente varme fra jordens indre med ny boreteknologi
Fantasien begrenser
Han viser til at det er fantasien som begrenser bruken av billige og robuste sensorer. Det er mulig å tenke svært mange anvendelser for en temperatursensor utenom å måle temperaturen i et rom, eller i en maskin.
– Vi kan bygge inn en slik sensor i tallerkener som restaurantene serverer mat på. Da kan de forsikre seg om kvaliteten, dokumentere den, overføre myndigheter, og få kundene til å føle at de bryr seg om dem.
I dag har DT utviklet tre ulike sensorer. En for temperatur, en for berøring og en for å føle nærhet. Neste sensor ut blir en om kan føle vann, men de har også mange andre sensorideer.
I dag er sensorbrikkene på 19x19x2 mm inklusive all maskinvare, radio og batteri. Det kommer flere i den størrelsen, men ikke alt kan måles med så små brikker.
Noen vil kreve mer størrelse, og det er ikke sikkert at alle måleteknologiene kan operere i 15 år på det innebygde batteriet.
- Tilhengeren lader bilen underveis: Denne elbilen har kjørt fra Paris til Drammen
Globalt
DT har utviklet sin egen radioprotokoll, SDS – Secure Data Shot, som blir brukt mellom sensorene og cloudconnectoren.
– Protokollen styres i nettskyen og det hjelper oss til å kunne roame over hele verden når cloudconnectoren ikke kobles til med kabel. Vi sørger for at SIM-løsningen fungerer sømløst hvor som helst. Bruken av telenettet gjør også at vi er veldig attraktive for teleselskapene. De folkene er veldig oppmerksomme på den veksten som kommer i maskin til maskindata, sier han.
Cloudconnectoren som DT har bygget har en voldsom kapasitet. En slik connector har kapasitet til å snakke med millioner av sensorer.
– Det kan høres ut som et sinnsykt høyt tall i dag, men vi er forberedt på det som kommer. Dessuten bruker vi slike tilkoblinger når vi skal programmere sensorene. Med de volumene vi sikter oss inn på så er dette veldig arbeidsbesparende for oss, sier han.
- Forskning: Luft kan bli verdens neste «batteri»
Tro på fremtiden
Man skal ikke ha snakket lenge med fjorårets prisvinner før man forstår at han har kullsviertro på produktet. Og på det markedet som kommer. For det er ikke her i dag.
For å understreke hvordan dette kommer til å utvikle seg viser Fossum Færevaag til historien.
– På 50-tallet hadde bedriftene ofte grupper av folk som ikke gjorde annet enn å regne for hånd. Da ble det så som så med beregningene. Det ble for dyrt og tok for lang tid. Så kom regnemaskinene og PC-ene og i dag er dette noe vi ikke trenger å tenke på lenger. Slik vil det bli med sensorer også.
– Det er dyrt og mye manuelt arbeid involvert i å sette ut slike i dag. Men det vil endre seg. Verden kobles til internett og vi skal være med å lede utviklingen. Timingen er perfekt, og Norge har en historie på sensorer i bedrifter som AME og Sensonor i Horten. Den skal vi føre videre, sier han.
- Her ble den norske elbilen produsert: Nå kommer en ny og større elbilsatsing
