Industribedriften Plasto spesialiserer seg på sprøytestøping av plast, og oljenedturen har rammet også dem. De har måttet si opp fire ansatte og har fem permittert.
Men de skjærer ikke ned på forskning og utvikling.
Plasto har i flere år investert tungt i roboter og automatisering. Nå er det 25 roboter i produksjonen. Dermed har de flere roboter enn operatører.
Fleksibel produksjon
Plasto er én av bedriftene som er nominert i kåringen av Norges smarteste industribedrift.
Plasto har utviklet egne maskiner og prosesser for å sprøytestøpe deler i plast for mange ulike industrier og kundegrupper.
Bedriften startet opp i 1955 med plastleker. I dag er kundene fordelt på olje- og gass, havbruk og oppdrett, marin og industri.
Plasto har jobbet tett med Sintef Raufoss Manufacturing med å automatisere produksjonen, og deltar også i flere forskningsprosjekter og jobber mye på tvers av bransjer for å lære av andre.
Produksjonen er så fleksibel at det kan produseres ulike typer deler som er på mellom 0,1 gram til 120 kilo.
Denne uken fikk Åndalsnes-selskapet besøk av NTNU-student Frida Berglund og gründer og industrimann Ola Tronrud, som reiser Norge rundt i jakten på Norges smarteste industribedrift og for å promotere konkurransen.
- Smelteverket i Troms bruker restvarmen til å dyrke alger: Som spiser CO2
15 millioner til robotisering
– Det var kult å se så mange roboter i fabrikken. De fortalte om hvordan de har omstilt seg fra leketøysproduksjon til avanserte produkter for havbruk og annen industri, sier Frida Berglund, fjerdeårsstudent ved Energi og miljø på NTNU.
Produksjonssjef Roger Grande sier at de investerer jevnlig for å kunne overleve.
De har blant annet fått en norsk kunde som tidligere kjøpte plastdeler fra Kina.
– Vi bruker 15 millioner kroner på FoU og robotisering. Det må vi for å overleve og se framover, sier Grande. Bedriften regner med en omsetning på rundt 60 millioner kroner i år.
Ola Tronrud lot seg imponere av hvor fokuserte og engasjerte alle i bedriften er.
.png){kind=logo}
– De er utrolig dyktige til å ta i bruk roboter og tilpasse dem sine behov. Og så tenker de livsløp, ta tilbake gamle produkter, male opp og bruke plasten på nytt, sier Tronrud.
Rekormange kandidater
Norsk Industri og Siemens samarbeider for fjerde gang med å kåre Norges smarteste industribedrift.
Så langt har de fått inn 68 kandidater til årets konkurranse om å kåres til Norges smarteste industribedrift.
Fristen går ikke ut før om en måned, det vi si rett før påske. I fjorårets konkurranse var det totalt 60 bedrifter.
– Det er helt fantastisk at interessen er så høy, sier Knut E. Sunde, direktør i Norsk Industri.
- Her ble den norske elbilen produsert: Nå kommer en ny og større elbilsatsing
Hedersord
Han tror oppslutningen reflekterer at industri er i ferd med å bli et hedersord igjen.
– Stadig flere er klar over at vi må ha en variert, levende og sterk industri. Så er det bra at vi har fått inn konkurransementalitet, sier Sunde til TU.
Til tross for at industribedrifter skal konkurrere, er lederne svært opptatt av å samarbeide og å lære av andre.
– Digitalisering er som et sjokk på lur. Bedriftene vet det kommer og vil hente erfaring på tvers av bransjer, sier Sunde.
Tidligere har de besøkt Finnfjord smelteverk, som har satt i gang flere tiltak for å bli mer energieffektive, deriblant å bruke restvarme til dyrking av alger – som spiser CO2.
Denne uka har de besøkt Plasto i Åndalsnes - i tillegg til Brunvoll i Molde.
- Tjeldbergodden: Nå er pilotanlegget i gang med å produsere hydrogen
Norsk produksjonsstrategi
Styret i den familieeide thrusterprodusenten Brunvoll i Molde vedtok i 1992 at de skulle beholde produksjon og dermed kompetansen i Norge.
Det har de klart, selv om også de har merket tøffe tider og nedbemanning.
Investering i nye maskiner og verktøy er en del av strategien.
Da TU besøkte Brunvoll før nyttår, fant vi bare én maskin som var eldre enn åtte år.
– Det var unntaket, fortalte adm. dir. Odd Tore Finnøy.
For å kunne konkurrere mot lavkostland har Brunvoll lagt opp deler av produksjonen til å gå døgnkontinuerlig, uten at det står et menneske og passer på hele døgnet.
– Bearbeidingstiden på thrustere er nå en åttendedel av hva det var for noen år siden. Vi har utviklet jigger og verktøy og vært med på å definere maskinene vi trenger. Det krever at vi har en svært kompetent arbeidsstokk, sa Finnøy til TU.
Ola Tronrud, som har bygget opp en bedrift som lager maskiner og utstyr som hjelper andre til å automatisere, synes Brunvoll har gjort en imponerende jobb.
– De gjør så å si alt selv, fra bunnen. De utvikler egne maskiner og verktøy for å automatisere mest mulig, sier Tronrud.
– For å få til det, kreves det høy kompetanse, sier Tronrud.
Praksis og teori
Han er en ivrig talsmann for praktisk erfaring sammen med teoretisk skolering. De tette båndene mellom produksjon og ingeniøravdeling er en nøkkel.
Hans budskap har gått hjem hos Frida.
– Jeg skjønner godt hva Ola mener. Jeg vil oppfordre alle studenter til å få seg sommerjobb og praksis som er relevant. Du kan ikke bare sitte på en skolebenk og lære teori, sier Frida.
Hun har fått øynene opp for hvor bred og viktig industrien er.
– Jo flere bedrifter vi besøker, jo mer skjønner jeg hvor mye industri betyr og hvor mye kreativitet og kompetanse som finnes rundt om i landet, sier Berglund.
Kåring i mai
Oa Tronrud og Frida Berglund fortsetter å reise rundt og besøker bedrifter som har digitalisert og robotisert.
Frida skriver også en blogg om opplevelsene.
Fram til 19. april er det mulig å melde på bedrifter.
Kåringen finner sted 9. mai i Oslo på Norsk Industris årlige Industrikonferanse.
Vi gjør oppmerksom på at administrerende direktør i Teknisk Ukeblad Media, Jan M. Moberg, sitter i juryen.
.jpg)
