Fra 2014 til 2018 var det 140 dødsulykker med tunge kjøretøy på norske veier. I 105 av ulykkene satt en nordmann bak rattet på vogntoget.
Det viser sammenstillingen Samferdselsdepartementet har laget med tall fra Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) for perioden 2014 til 2018.
Til sammenligning var utenlandske sjåfører involvert i 34 av dem. I én dødsulykke er førerens nasjonalitet ikke oppgitt.
Utenlandske sjåfører har større ulykkesrisiko
Sammenstillingen viser også at det i 74 prosent av ulykkene er andre kjøretøy, eller andre trafikanter, som har forårsaket ulykken der tunge kjøretøy er involvert.
Av de 37 dødsulykkene hvor tungbilen var utløsende for ulykken var ti med utenlandske sjåfører. Utenlandske vogntogsjåfører har med andre ord vært fører av utløsende enhet i gjennomsnitt 2 dødsulykker per år de siste 5 årene.
For norske tungbilsjåfører viser tallene at de var involvert i om lag seks dødsulykker årlig.
En rapport Transportøkonomisk Institutt laget i 2016 viste imidlertid at hvis man ser på forholdet mellom antall kjørte kilometer og innblanding i veitrafikkulykker, så har utenlandske vogntogsjåfører høyere ulykkesrisiko enn norske.
I følge rapporten har utenlandske tunge godsbiler tre ganger så stor risiko for å bli involvert i eneulykker, dobbelt så stor risiko for møteulykker, og nesten dobbelt så stor risiko for kollisjon med kjøretøy i samme retning. Det er ikke gjort risikoberegning etter denne rapporten.
– Norske vogntog bak liten andel ulykker
– Alle som er ute på veien, kan bidra til større sikkerhet. Men tallenes tale er klare. Norske vogntog forårsaker forholdsmessig få ulykker, men er involvert i mange fordi andre trafikanter forårsaker ulykken, sier leder Geir Mo i Norges Lastebileier-Forbund.
– Hver tredje lastebil på veien er utenlandsk, to tredeler er norske, påpeker han.
Mo legger til at departementets gjennomgang ikke omfatter hendelsene der føreren av andre kjøretøy med vilje har kjørt inn i vogntoget for å ta livet sitt.
– Tar man med selvdrap, er det hele 85 prosent av ulykkene som er forårsaket av andre enn vogntogsjåfører, ifølge Mo.
Nedgang i antall ulykker
Siden 2012 har antallet trafikkulykker med vogntog blitt mer enn halvert – fra 241 til 109, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Det har også vært en reduksjon på 51 prosent i ulykker med personskade – fra 278 i 2012 til 135 i 2018.
Det har imidlertid ikke vært den samme nedgangen i antall drepte de siste årene - det har ligget på mellom 13 og 20 årlig siden 2012.
– Det skal være trygt å ferdes på norske veier, både sommer og vinter. Derfor har regjeringen gjennomført flere tiltak overfor transportbransjen de siste årene. I denne perioden har antallet ulykker med tunge kjøretøy gått ned. Samtidig er én ulykke én for mye, og arbeidet for å bedre trafikksikkerheten må fortsette, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp).
Skjerper dekk-kravene ytterligere
Han peker på at regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å bedre situasjonen, der iblant innføringen av strengere krav til vinterdekk, flere kontroller og økte gebyrer.
- november vil vinterdekk-kravene skjerpes ytterligere.
– Norge blir første land i verden som krever bruk av de beste vinterdekkene for tungbil, dekk merket med det såkalte «alpesymbolet». Vi har også økt gebyrene flere ganger og innført tiltak som gjør det mulig å holde tilbake fra veiene våre vogntog som ikke fyller de strenge kravene i Norge, forteller Dale.
Under en firedel på vinteren
Sist vinter raste vogntogdebatten over hele landet etter flere alvorlige ulykker på vinterveiene med vogntog involvert.
I departementets sammenstilling kommer det imidlertid fram at under en firedel av dødsulykkene der tungbil er involvert, skjer på typiske «norske vinterveier».
Over halvparten av alle dødsulykkene fant sted på våren, sommeren og høsten og på tørre og bare veier – og 82 prosent under forhold med god sikt og oppholdsvær.
De fleste dødsulykkene med tungbil fant sted i fylkene Oppland, Trøndelag og Buskerud.
