Regjeringen har lagt til grunn 510 milliarder kroner til riksveier i ny Nasjonal transportplan 2022-2033 (NTP). Det er lagt opp til 440,6 milliarder kroner til Statens vegvesen og 69,4 milliarder kroner Nye Veier AS.
Det er lagt til grunn om lag 315 milliarder kroner til investeringer på riksveier. Til drift og vedlikehold er det lagt til grunn nærmere 100 milliarder kroner, heter det i en pressemelding fra Samferdselsdepartementet.
Tidligere har disse lekkasjene kommet omkring ny NTP.
Regjeringen la fram stortingsmelding om ny Nasjonal transportplan (NTP) fredag 19. mars.
Kostnadssmell: – Har satt seg fast
Prioriterte strekninger de første seks årene
Her følger de riksveistrekningene som er prioritert i første seksårsperiode av ny NTP. Antatt statlig bidrag i denne første seksårsperioden står i parentes. For mange prosjekter er det også snakk om bompenger i tillegg.
Troms og Finnmark:
- E10/riksvei 85 Tjeldsund-Gullesfjordbotn-Langvassbukt (5 mrd. kr.)
- E8 Sørbotn-Laukslett (2 mrd. kr.)
- E8 Flyplasstunnelen (50 mill. kr.)
- E69 Skarvbergtunnelen (under bygging, 230 mill. kr.)
Nordland:
- E6 Megården-Mørsvikbotn (kostnadsanslag 9,6 mrd. kr., bidrag første seks år ikke anslått)
- E6 Helgeland sør (1,4 mrd. kr.)
- E6 Narviktunnelen (kostnadsanslag 950 mill. kr., bidrag første seks år ikke anslått)
- Riksvei 80 Adkomst ny Bodø Lufthavn (kostnadsanslag 274 mill. kr., bidrag første seks år ikke anslått)
Trøndelag:
- E39 Betna-Vinjeøra-Stormyra (1,5 mrd. kr.)
- Riksvei 706 Nydalsbrua med tilknytninger (under bygging, 900 mill. kr.)
Møre og Romsdal:
- E136 Breivika-Lerstad (kostnadsanslag 2 mrd. kr, statlig bidrag 445 mill. kr.)
- E39 Ålesund-Molde (Møreaksen) (2,5 mrd. kr.)
- E39 Volda-Furene (300 mill. kr.)
- E39 Lønset-Hjelset (under bygging, 511 mill kr.)
Vestland:
- E39 Ådland-Svegatjørn (Hordfast) (kostnadsanslag på 37,7 mrd. kr., prioritert byggestart i perioden med et statlig bidrag på 1 mrd. kr.)
- E39 Svegatjørn-Rådal (under bygging, kostnadsanslag 9,3 mrd. kr., 574 mill. kr. i perioden. Åpning planlagt i 2022.)
- E39 Storehaugen-Førde (1,3 mrd. kr.)
- E39 Myrmel-Lunde (404 mill. kr.)
- E16 Hylland-Slæen (1,5 mrd. kr.)
- E134 Røldal-Seljestad (3,1 mrd. kr.)
- Riksvei 555 Sotrasambandet (6,2 mrd. kr.)
- Riksvei 5 Kjøsnesfjorden (under bygging, kostnadsanslag på 1,1 mrd. kr., 347 mill. kr. i perioden)
Rogaland:
- E39 Rogfast (kostnadsanslag: 25,5 mrd. kr., under bygging, statlig bidrag 8,1 mrd. kr.)
- E39 Ålgård-Hove (230 mill. kr.)
- Riksvei 509 Transportkorridor Vest
Agder:
- E18/E39 Gartnerløkka-Kolsdalen (1,3 mrd. kr.)
Vestfold og Telemark:
- E134 Saggrenda-Elgsjø (2,3 mrd. kr.)
- Riksvei 36 Skjelsvik-Skyggestein (200 mill. kr.)
Viken:
- E18 Lysaker-Ramstadsletta (under bygging, totalt kostnadsanslag på 17,4 mrd. kr., 3,3 mrd. kr. i perioden)
- E18 Retvet-Vinterbro (kostnadsanslag: 7,5 mrd. kr., prioritert byggestart med 1,8 mrd. kr. i perioden)
- E16 Eggemoen-Jevnaker-Olum (under bygging, kostnadsanslag på 3 mrd. kr., statlig bidrag på 139 mill. kr. i perioden)
- E16 Bjørum-Skaret (start i 2021, kostnadsanslag på 4,8 mrd. kr., 1,8 mrd. kr. i statlige midler i perioden)
- E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 (kostnadsanslag: 4,8 mrd. kr., prioritert byggestart og fullfinansiering i perioden)
- E134 Dagslett-E18 (kostnadsanslag på 3,8 mrd. kr., prioritert byggestart med statlig bidrag på 570 mill. kr. i perioden)
- Riksvei 19 Moss (400 mill. kr.)
- Riksvei 22 Glommakryssing (795 mill. kr.)
- Riksvei 282 Holmenbrua (453 mill. kr.)
- Riksvei 4 Roa-Gran grense (forventet oppstart i 2021, drøye 300 mill. kr.)
Innlandet:
- E16 Kvamskleiva (kostnadsanslag 685 mill. kr., under bygging, 332 mill. kr. i perioden)
Her er de viktigste budsjett-nyhetene
Utbedringsstrekninger
– Vi må ta vare på det vi har, og sørge for å få mest mulig igjen for fellesskapets penger. Derfor prioriterer vi flere utbedringsstrekninger i ny Nasjonal transportplan, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide i en pressemelding.
Enkelt fortalt betyr dette å utbedre veien framfor å bygge helt nytt, der det er tilstrekkelig for å gi et godt tilbud til trafikantene.
– Dette er mye rimeligere, vil gjøre veiene mer trafikksikre og bedre, og samtidig bidra til mindre negative konsekvenser for klima og miljø, sier samferdselsministeren.
13 utbedringsstrekninger prioriteres for oppstart i første seksårsperiode (anslått pengebruk i perioden i parentes):
- E6 Grong-Nordland grense, Trøndelag (959 mill. kr.)
- Riksvei 80 Sandvik-Sagelva, Nordland (428 mill. kr.)
- Riksvei 94 Mollstrand-Grøtnes og Akkarfjord-Jansvannet, Troms og Finnmark (henholdsvis 300 og 690 mill. kr.)
- Riksvei 3 Østerdalen, Innlandet (553 mill. kr.)
- Riksvei 7 Ørgenvika-Svenkerud, Viken (500 mill. kr.)
- Riksvei 52 Gol-Vestland grense, Viken (453 mill. kr.)
- Riksvei 41 Treungen-Vrådal, Vestfold og Telemark (263 mill. kr.)
- E134 Helganeskrysset-arm Husøy, Rogaland (130 mill. kr.)
- E39 Bergsøya-Øygarden, Møre og Romsdal (121 mill. kr.)
- E39 Hjelset-Bjerkeset, Møre og Romsdal (500 mill. kr.)
- Riksvei 9 Setesdal, Agder (500 mill. kr.)
- Riksvei 42 Gamle Eigerøyveien-Hovlandsveien, Rogaland (337 mill. kr.)
Statens vegvesen har ansvaret for disse strekningene. Mulige utbedringer kan være å rette ut svinger, gjøre kryss mer oversiktlige, veien bredere og lignende.
Tunnelarbeidet på E6 gikk lettere enn ventet – så møtte de den fryktede kvikkleiren
11 strekninger til Nye Veier
Nye Veier får 11 nye strekninger overført til sin portefølje. Regjeringen vurderer også å overføre Ringeriksbanen og E16 Høgkastet–Hønefoss, det såkalte fellesprosjektet FRE16, til selskapet.
Følgende veistrekninger blir nå en del av porteføljen til Nye Veier:
- E6 Otta-Dombås
- E6 Åsen-Steinkjer
- E6 Selli-Asp
- E6 Sørelva-Borkamo
- E6 Nordkjosbotn-Hatteng
- E6 Olderdalen-Langslett
- E16 Høgkastet-Skaret
- E136 Dombås-Vestnes
- Riksvei 25 Hamar-Løten
- Riksvei 13 Skare-Sogndal
- Riksvei 4 Hunndalen (Gjøvik)-Mjøsbrua
Nye Veier er underlagt Samferdselsdepartementet. Selskapet avgjør selv når det starter opp de enkelte prosjektene.
– Med disse prosjektene øker vi porteføljen til Nye Veier kraftig. De får flere strekninger å jobbe med og velge mellom. De er allerede i arbeid i store deler av landet, men nå styrker vi nærværet deres flere steder. Det vil styrke selskapet og bidra til å gi oss mer vei for fellesskapets penger, seier Hareide i en pressemelding.
Regjeringen legger også opp til at perioden for de årlige tilskuddene til Nye Veier kan forlenges fra 2035 til 2041.
Staten kjøper gassrør for 18 mrd. – han nekter å godta tilbudet
Mer skredsikring
I ny Nasjonal transportplan legger regjeringen opp til en økt satsing på skredsikring. Satsingen kommer i første seksårsperiode.
– Vi bor i et land med mange rasfarlige veistrekninger, og mange kjører med hjertet i halsen. Det vil vi gjøre noe med. Den økte satsingen på skredsikring er bra for både tryggheten og framkommeligheten, sier samferdselsministeren.
En rekke nye større veiprosjekt starter opp i første seksårsperiode. Ved å prioritere disse prosjektene, vil mange skredutsette punkt og strekninger bli fjernet.
Strekningene er disse (anslåtte statlige bidrag i første seksårsperiode i parentes):
- Riksvei 5 Erdal-Naustdal (508 mill. kr.)
- E16 Hylland-Slæen (1,5 mrd. kr.)
- E16 Arna-Stanghelle (4,3 mrd. kr.)
- Riksvei 13 Lovraeidet-Rødsliane (200 mill. kr.)
- E45 Kløfta (1,1 mrd. kr.)
- E10 Nappstraumen-Å (170 mill. kr.)
I tillegg har Nye Veier fått overført flere strekninger til sin portefølje der det vil være aktuelt å gjennomføre skredsikringstiltak. Det gjelder for eksempel riksvei 13 Skare-Sogndal, E136 Dombås-Vestnes og E6 Otta-Dombås.
Bygger ny E6 ved Norges nest største sølvgruve
11,4 mrd til tunneler og fornying
– Denne regjeringen har siden 2015 redusert vedlikeholdsetterslepet på riksveiene, sier Hareide i meldingen.
– Vi legger også i ny Nasjonal transportplan opp til at vedlikeholdsetterslepet samlet sett skal ned. Ved å prioritere vedlikehold, drift og fornying, får vi veier som er mer trafikksikre, framkommelige og sjeldnere må stenges. De vil også tåle påvirkningene fra klimaendringene bedre. Vi har gjennom mange år investert mye i veiene våre. Derfor er det viktig å ta vare på dem, sier han.
Regjeringen har i ny NTP lagt til grunn nærmere 100 milliarder kroner til drift og vedlikehold av riksveiene. I tillegg skal det brukes 11,4 milliarder kroner til fornyingstiltak i første seksårsperiode.
En viktig del av fornyingstiltakene er oppgradering av tunnelene på riksveiene som må settes i stand for å innfri kravene i tunnelsikkerhetsdirektivet og tunnelsikkerhetsforskriften.
Havvindselskaper mener kostnadene blir høyere enn regjeringen tror
Og mer penger til fylkesveiene
– Det er på tide at fylkesveiene får et løft. I tillegg til alle midlene fylkeskommunene bruker på sine veier, prioriterer vi ytterligere tilskudd i ny Nasjonal transportplan. Vi oppretter en ny tilskuddsordning for fylkesveier og styrker satsingen på utbedring av tunneler. Til sammen har vi lagt opp til en økning på 16 milliarder kroner. Da legger vi til rette for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene, sier samferdselsministeren.
Regjeringen har lagt til grunn 13,2 milliarder kroner i friske midler i året til den nye tilskuddsordningen. Dagens søknadsbaserte tilskuddsordning på 175 millioner kroner i 2021 legges om og blir en del av den nye ordningen. Det betyr at det totalt er lagt opp til 15,3 milliarder kroner til ordningen.
Når det gjelder utbedringer av tunnelene, legger regjeringen opp til en økning på 2,7 milliarder kroner. Med økningen, er det lagt til grunn 6,5 milliarder kroner til tunnelutbedring på fylkesveier i Nasjonal transportplan.
Statens vegvesen vil forvalte den nye tilskuddsordningen. Det vil bli lagt opp til at midlene fordeles mellom fylkeskommunene med utgangspunkt i vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Fylkeskommunene skal selv prioritere veier til tilskuddsordningen. Det skal være to kriterier for veiene som velges: Forstørring av bo- og arbeidsmarkedsregioner og viktige næringsveier.
– Med disse to kriteriene legger vi til rette for økt tilgang på arbeidskraft og kompetanse. Det bidrar til verdiskaping. Velfungerende næringsveier er også avgjørende for bedrifter, sier Hareide.
Siden det er fylkeskommunene som har ansvaret for fylkesveiene, stiller regjeringen krav til egenandel. Fylkeskommunene må stille med en egenandel som er minst like stor som den statlige andelen. Med dette legger regjeringen til rette for å redusere vedlikeholdsetterslepet også på fylkesveiene.
Vurderer å bygge gammelt signalsystem i nye togprosjekter
